Bruker aldri kniver, men er fascinert av "kvalitet" og "håndarbeid" og da er jo kniver spennende. Noen foldekniver (?) jeg har fikk tak i før den feberen stilnet:
Kongen i samlingen. En (custom) Warren Thomas XL T-rex i titan og karbonfiber (for å matche JLC Rossi'en, selvsagt).
Visstnok lagd i veldig få eks (3? eller er jeg lurt som gikk på den?):
(Set vel mer ut som en hai enn som en T-Rex?)
Warren Thomas, kniv nummer 3:
Den nest dyreste er en "Benchmade Knife 630 LARGE Skirmish Knife Neil Blackwood S30V". Råtøff og alt, men faller mellom den ekstreme T-Rex'en som "pyntekniv" og brukskniv:
Den neste er en Al Mar, lagd i Seki, Japan, og kjøpt i kjøkkenutstyrsgaten i Osaka. En (liten) SERE-lignende kniv med US Army Special Forces merke. (AL Mar var visstnok i USASF, og jeg leser på eBay at lignende kniver skal ha vært gitt folk som er ferdigutdannet (heter det det?) i Special Forces. Usikker på hvor mye jeg kjøper denne forbindelsen.)
Uansett, gir godfølelsen:
Disse tre samlet på én stol:
De to neste er litt mer EDC, som de kule gutta på bladeforums sier (selv om de ikke kan bæres rundt her i Norge). Kjøpt etter prinsippet at hvis man skjærer seg på fingrene mens man "ser" på kniven i butikken så må den kjøpes:
En vanlig Victorynox "Rescue Tool"; tilpasset at man sitter i en bil som har kræsjet! Men skarp er den:
Dårlig bilde av en helt standard Spyderco Manix 2. Spyderco har godt rykte i bransjen såvidt jeg forstår, og denne skjærer man seg på bare ved å se på den. Utrolig
Et siste samlerobjekt (ikke på kontoret, derfor bilde lånt fra nettet) er en Böker Eurofighter II; var det håndtaket som er av samme materialet som Eurofighter eller noe lignende:
Men nå er ikke bare klokkekontoen bunnskrapt men også knivkontoen ...
