Huff, som tiden går…..! 
Jeg begynte i det små med å unne meg en Certina Diver i forbindelse med studiestart i 1996. Et strålende ur, som gjorde jobben i maaaange år. Ved fødsel av min første datter i 2005 ble det supplert med en Seamaster 300 Electric Blue. På grunn av servicebehov noen år senere og lang ventetid, måtte jeg ha et erstatningsur, og jeg falt på et pent dressur med crocoreim fra Maurice Lacroix.
Det var i denne perioden tanken falt meg at det faktisk er mulig å ha mer enn ett ur
Det er muligens ved dette veikrysset det oppstår to typiske kategorier klokkeentusiater; samlerne v.s flipperne. Jeg falt på sistnevnte, og mye kan helt sikkert sies om fordeler og ulemper ved dette, men slik ble det nå engang. En god venn og medasylant forsvarte det en gang med at det i det minste var bedre å bytte klokker enn damer 
Har ikke peiling på hvor mange ur jeg har hatt, men typisk har vært å «spise seg gjennom» ulike merker ett av gangen. Angrer jeg på noen solgte? Javisst, men erfaring har vist seg at jeg ved gjenkjøp aldri klarer å gjenskape den opprinnelige følelsen. Støtter derfor andre sin oppfatning om å fortid være fortid
For min del er hobbyen i ferd med å avta…. Rølpepriser og løpende erfaringer hva gjelder kompromitterende kvalitet i fortjenestens tegn har satt sine spor. 2026 er blitt året der jeg pt ikke har kjøpt et eneste ur, noe som ikke har skjedd på over 20 år. Samlingen er solgt ned, og bare et fåtall objekter ligger i kassen. Faktisk helt ok med det
Jeg begynte i det små med å unne meg en Certina Diver i forbindelse med studiestart i 1996. Et strålende ur, som gjorde jobben i maaaange år. Ved fødsel av min første datter i 2005 ble det supplert med en Seamaster 300 Electric Blue. På grunn av servicebehov noen år senere og lang ventetid, måtte jeg ha et erstatningsur, og jeg falt på et pent dressur med crocoreim fra Maurice Lacroix.Det var i denne perioden tanken falt meg at det faktisk er mulig å ha mer enn ett ur
Det er muligens ved dette veikrysset det oppstår to typiske kategorier klokkeentusiater; samlerne v.s flipperne. Jeg falt på sistnevnte, og mye kan helt sikkert sies om fordeler og ulemper ved dette, men slik ble det nå engang. En god venn og medasylant forsvarte det en gang med at det i det minste var bedre å bytte klokker enn damer Har ikke peiling på hvor mange ur jeg har hatt, men typisk har vært å «spise seg gjennom» ulike merker ett av gangen. Angrer jeg på noen solgte? Javisst, men erfaring har vist seg at jeg ved gjenkjøp aldri klarer å gjenskape den opprinnelige følelsen. Støtter derfor andre sin oppfatning om å fortid være fortid
For min del er hobbyen i ferd med å avta…. Rølpepriser og løpende erfaringer hva gjelder kompromitterende kvalitet i fortjenestens tegn har satt sine spor. 2026 er blitt året der jeg pt ikke har kjøpt et eneste ur, noe som ikke har skjedd på over 20 år. Samlingen er solgt ned, og bare et fåtall objekter ligger i kassen. Faktisk helt ok med det