Tro om dette er en særlokal tilnærming til verdien i det man ikke selv har interesse for? Jeg har fått flere bekymringsmeldinger om at jeg bruker så mye penger på trøsykkel fra bl.a. én som bruker like mye i året på fest og fyll, og en annen som bruker 8 ganger mer på bil og dobbelt så mye på ferie med kona. Har nevnt det før, men samme person som sa "nå kan du ta billån!" når jeg fikk bedre lønn, ringte meg for å si at han var redd for hvordan jeg brukte den nye lønna da jeg kjøpte ny (og eneste) landeveissykkel...
Klokkene holder jeg for meg selv da jeg ikke er interessert i å snakke om pris eller hensikt. Det anser jeg som en tapt sak.
Vi har våre normale ting som man skal bruke mye penger på (fylla, billån, syden, 150 kvadrat fylt til randen med beige-grått ræl). Bare vær normal!
Kæ ska du med sånn der dyre klokka, har du kje garmin/smartklokka???
Redigert for å holde meg til saken om Rolex og oppfatning:
Jeg synes ofte Rolex er harry, men med ettertanke, handler det veldig mye om hvem som bærer. Fikk en deilig espresso av en dyktig barista i Utrecht som hadde en TT-Rolex. Det var både subtilt og stilig. Om man ikke visste om klokker, hadde man kanskje ikke sett den. Hun bar det med den ytterste selvfølgelighet. Det samme gjelder en veldig dyktig ingeniør jeg kjenner, som har akkurat samme.
På den annen side var jeg på en bar i Eindhoven hvor jeg syntes en kars Black Bay ble overraskende prangende, men han hadde RL-skjorte, sleik, ankelsokker, og AF1-sko. Disse tingene korrelerer nok. Kanskje klokken forsterker resten av inntrykket?
"Hun virker kul, og se den flotte Rolexen! Den har sikkert en historie bak seg" vs. "Huff, for en klyse - selvfølgelig har han Rolex! Tror du han en gang vet hvilken modell det er?"
Redigert igjen for en liten P.S.: Jeg er ikke anti-ankelsokk, AF1, sleik, eller Ralph Lauren - men kombinasjonen av alle er gjerne litt tungsolgt...!
Redigert:
