* K L O K K E S T A F E T T E N *

[westmouth]

Glimrende post! Takk.

Ja, du er en samler, men en gjennomtenkt en som gjør det av de rette grunnene. Samler som i "collector", ikke "hoarder".

Føler vel selv at klokkeboksen ikke viser en rød tråd eller klar tanke. Fellesnevneren er vel at jeg fascineres av en god historie…

 

[westmouth]

Fantastisk gjennomgang av samlingen din @westmouth, takk for deling! Virkelig vintage-rik denne her.

Her synes jeg nok Non-AC Seamasteren er den aller, aller kuleste.

Hummeren er en god nummer to. Jeg er fascinert av stemmegaffel-teknologien men har lurt litt på hvordan disse er å vedlikeholde i fremtiden...

Takker og bukker!
Det finnes noen der ute sommer spesialister på disse hummerne, som samler deler og også har utviklet nye deler i bedre materialer. Tannhjul for datofunksjon på min var originalt i plast og ble fort slitt, er nå erstattet av metall, feks. Men disse folka dør vel ut etter hvert og da blir det vel verre.

 

[westmouth]

Har fått sansen for litt mer funky armbåndsur. Argonauten er en step stone på den veien.

Nydelig den der…

 

[westmouth]

Dette var fin lesning på en ellers (værmessig) utrivelig søndags formiddag. Du har veldig gode historier rundt mange av klokkene og særlig historien om Seamasteren etter din far var fin å lese.

Jeg har bare solgt én klokke så kanskje jeg også er en samler. Jeg har egentlig ikke sett på meg selv som det, men med denne definisjonen kvalifiserer jeg kanskje. Jeg er usikker på om jeg har lyst til å være det egentlig. Fikk litt å tenke på.

Mange takk!
Samler eller ikke, klokke interessen kan være veldig lærerik

 

[Dazed]

Føler vel selv at klokkeboksen ikke viser en rød tråd eller klar tanke. Fellesnevneren er vel at jeg fascineres av en god historie…

Man kunne hevde at det gir deg et nærere forhold til klokkene enn å krysse av i bokser for klokker som dagens trender sier at man må eie.

 

[Matsmet]

Da var det meg

Har lidd av denne sykdommen i over 10 år nå, og har vært innom litt forskjellig på veien.
De første årene var preget av kjøp uten tilhørende salg, så samlingen vokste seg til ca 8 klokker, og har siden ligget stabilt rundt der.
Jeg har ikke hatt noen bevisst strategi eller sterk formening om hva samlingen til enhver tid skal bestå av. Det er derfor ganske tilfeldig at den er som den er i dag, men til tross for det syns jeg selv at det er en god blanding av litt forskjellige klokker som dekker alle mine bruksområder.
Samlingen består nå av 8 klokker. Har en klokkeboks med 6 plasser, så sånn sett er det vel egentlig en for mye (6 i boksen og 1 på armen)

Uten mer om og men, i tilfeldig rekkefølge:

Rolex Submariner 14060:
1997-modell med deilig tritium-skive. Så kjedelig og enkel at den er helt perfekt. Den som har vært lengst i samlingen, og som går sist ut.
Vis vedlegg 357707

Omega Seamaster 2254.50:
Dette har vært sommer/badeklokke og beater siden den kom inn i 2015. De par siste årene har den blitt brukt sjeldnere, men hver gang jeg tar den frem og i bruk så kommer smilet frem. Den har vært nest lengst i boksen, og sitter ganske trygt i samlingen.
Vis vedlegg 357708

Cartier Santos de Cartier:
En av de nyere inn, og en av de som får mest armtid om dagen. I mine øyne en veldig klassisk og tidløs klokke som går til alt. Noe som gjør at jeg liker den ekstra godt er at den har lenke/remfeste som gjør det lekende lett å bytte «sko». Det er en patentert løsning og følgelig er det uheldigvis lite tilgang på annet enn OEM-remmer. Jeg fikk dog bestilt meg 4 stk skinnremmer i forskjellige farger til en levelig pris fra Delugs før de måtte kutte ut produksjonen sin, så jeg har litt å variere med.
Vis vedlegg 357709

Hermes H08:
Nyeste inn, og også mye brukt den siste tiden, spesielt i fjor sommer på den oransje gummiremmen.
Kul kasse og god wrist presence (i mangel av et godt tilsvarende norsk uttrykk) uten å være for stor. Kombinasjonen gummi og titan gjør at den nesten ikke merkes på armen. Foldespenne med mikrojustering er også genialt, spesielt på sommeren. Tanken var at den skulle ut etter sommeren, men jaggu har den blitt værende.
(måtte ta et bilde fra arkivet)
Vis vedlegg 357710

Rolex Explorer 114270:
En av de siste inn og den som kniver om mest armtid sammen med Santos’en. For meg den perfekte hverdagsbeater som passer til nesten alle anledninger. Ja det er en Rolex, men den er liten og diskret nok til at den oppleves å gå godt under radaren, noe jeg liker i hverdagen. Om den skal ut av samlingen må det bli for en annen hverdagsbeater.
Vis vedlegg 357711

Furlan Marri Salmon Sector:
Samlingens kanskje reneste dressklokke, med unntak av Santosen på skinnrem.
37.5 mm uten krone, 46 mm lug-til-lug. 68 timers gangreserve med sin La Joux-Perret caliber G100-verk.
Lenge hatt lyst på dressklokke med lakserosa skive, så denne ble bestilt på lanseringsdagen. Jeg liker minimalistiske klokker, så denne er midt i blinken, og brukes både til dress og casual.
Vis vedlegg 357712

Maen Skymaster 38 MkII:
Samlingens kronograf. Liker den godt på grunn av vintage-looken og proporsjonene (kasse 38mm, høyde 12.9mm inkl. buet glass). Ble brukt mye da den var ny og brukes fortsatt med jevne mellomrom, men det har vært avtagende den siste tiden.
Vis vedlegg 357713

Girard-Perregaux Casquette 2.0:
Kasse og lenke av keramikk, spenne av titan. Farlig lett på armen, har ved flere tilfeller stoppet opp for å kjenne etter at den faktisk sitter på. 1% praktisk i bruk, 100% moro! Jeg er sikker på at dette er klokken Darth Vader hadde brukt om han var ekte og levde i dag Med 8 klokker i samlingen syns jeg det er rom for en slik klokke. Den er ikke sikker i samlingen, men føler at hvis den skal ut må den erstattes av noe annet like moro, og per dags dato her jeg ikke funnet noen alternativer som for meg innfrir like godt.
Vis vedlegg 357715

Hvor går eventuelt veien videre?
Jeg liker samlingen godt som den er i dag og har vel ingen umiddelbar trang om å gjøre endringer.
Hele klokkereisen min startet med en Longines Legend Diver. Den ble solgt fordi den var et par hakk for stor. Den nye 39mm-modellen er nok øverst på en eventuell oppnåelig ønskeliste, men jeg vet ikke hva som eventuelt skal vike.
Ellers er det gøy å leke med tanken om å konsolidere samlingen. Uten å gå i dybden på hvilke klokker jeg har vært gjennom og vurdert tidligere så vil en konsolidering resultere i noe litt utenom det vanlige. Short-listen da er noe fra Daniel Roth.
Vis vedlegg 357716

Meget flott samling som oser av entusiasme!

 

[Dazed]

Mårnings.

Vi har hatt et sykdomsfrafall, så jeg håper det går bra for de siste deltakerne å levere stilen sin én dag før planlagt.

@speedieThomas er i hvert fall på ballen og poster i dag. Takk.

Og så blir det sånn:

@speedieThomas - 22. januar
@Ban - 23. januar
@Readerfly - 24. januar
@Callahan - 25. januar
@Chronodiver - 26. januar
[

26. Januar får vi en bonuspost fra @Chronodiver (?)

 

[speedieThomas]

Hepp, da var det visst meg!

I 2014 hadde jeg ikke brukt armbåndsur siden quartz-Seikoen jeg hadde på grunnskolen (åtti- og nitti-tallet). Men så kjøpte jeg en Pebble Steel. Pebble var et Kickstarterprodukt fra 2012; en tidlig, enkel smartklokke med e-Ink display (ala. Kindle-bøker), blåtann-kobling til telefon m. varslinger på utvalgte ting, og batteritid på en uke. Den fikk meg til å huske at åja: klokke er jo veldig praktisk, det hadde jeg glemt!

Brått fikk jeg lyst på tradisjonell klokke. Jeg kjøpte først en rælete Inex-klokke på Byporten (en time-markør trillet av etter et par måneder), etterfulgt av en marginalt mindre rælete quartz Seiko, og så en mekanisk Seiko SARB033 da jeg begynte å sette meg inn i mekaniske. Det eskalerte bare videre… og nå sitter jeg her og raller på asylet sammen med dere.

Først så vil jeg påpeke at jeg fremdeles synes at kroneverdien på disse tingene er ganske koko. Men jeg lever et nøkternt middelklasseliv og har hverken båt, hytte, sportsbil eller dyrt huslån; en tullete materialistisk hobby er det plass til i førtiåra mine.

Iblant får jeg likevel lyst til å likvidere alt, bare eie to-tre rimelige Seiko, og flytte overskuddet til noe mer fornuftig… snakk meg gjerne ut av dette en gang for alle!

Klokkegleden er stadig høy, jeg setter stor pris på alt jeg eier, og higer ikke etter å “klatre videre oppover”. Men kanskje sidelengs i blant.

Prinsipper og preferanser jeg gradvis har landet på (AKA “Thomas overtenker hobbyen sin”)

• Fire mekaniske av gangen. Færre enn fire blir for stramt. Flere enn fire gjør meg stressa.
• Samlingen har fire faste plasser: chrono, diver, dress, og wildcard.
• Wildcard-plassen er litt åpen: kan være hva som helst, bare den ikke overlapper altfor mye med en av de andre i utseende og funksjon. Dette gir rom for impulsivitet og lek i en ellers litt stram og prinsipp-basert samling.
• Jeg ønsker ikke å eie dyrere klokker i overskuelig framtid. Kanskje i femtiåra?
• Vintage er ikke helt for meg. Jeg har prøvd et par ganger; jeg liker klassisk design og patina, men grublet for mye på “Hvor robust er denne? Får jeg servet den om 15 år?”
• Jeg unngår dato-vinduer hvis jeg kan. Jeg synes ikke det er en nyttig komplikasjon, jeg syns det klusser til designet på de fleste klokkeskiver, og jeg synes sjelden at de er godt utført.
• Jeg har ikke behov for GMT, månefase eller mer eksotiske komplikasjoner. Kronograf og dykkerbezel holder lenge for meg.
• Jeg vil ikke kjøpe klokker til over veiledende pris, og jeg gidder ikke "bygge relasjon" med butikker for å aller nådigst få lov til å kjøpe ei klokke.
• 36-39mm diameter med max ca. 47mm lug-to-lug er midt i blinken for mitt håndledd, men det kommer jo alltid an på klokka (Tuna f.eks funker overraskende bra for tynne håndledd!)
• Det er fint med variasjon i skivefarger.

Mine Fire Mekaniske

Chrono: 2006-modell Speedmaster Professional (hesalite), kjøpt 2016

Da jeg først dumpet ned i kaninhullet her så skjønte jeg ikke greia med Speedmaster. Døll klokke! Jeg endret mening.

Det blir overflødig å skrive enda en tekst om hvorfor alle bør oppleve dette ikonet. Men for meg er appellen både historie-suset fra NASA (jeg digger romfart og science fiction), samt det veldig lesbare designet på skiva.

En milepæl-klokke: Jeg begynte å jobbe for meg selv januar 2016, og denne klokka kom på plass ca. et halvt år senere for å markere at det gikk riktig vei. Speedmasteren var den første mekaniske jeg kjøpte som jeg opplevde som dyr (ca. 20k på bruktmarkedet på den tiden…)

Jeg oppgraderte til den nyere lenka for et par år siden da Omega reviderte standard-Speedmasteren, fordi den fungerer bedre på mitt tynne håndledd enn original-lenka.

Keeper. Den er nok fortsatt favoritten min, og det er den siste jeg ville solgt hvis jeg måtte likvidere samlingen. Men jeg er nesten like glad i nestemann:


Diver: Planet Ocean (39.5mm), kjøpt 2018

Nok et milepæl-kjøp - jeg kjøpte den ny hos Thune da jeg rundet førti.

Den mest kostbare i boksen. Det er denne jeg tar på meg hvis jeg—i mitt stille sinn—vil kjenne litt på at “jeg har da fått til noen ting jeg også”. Og 99.99% av folk vet ikke hva det er for noe; det liker jeg. Jeg var ikke helt komfortabel med verdien fra start (solgte den faktisk til en TS-goodguy det første året, før jeg angret og fikk kjøpt den tilbake fra samme person). Følelsen har roet seg, og klokka har rukket å samle minner og affeksjonsverdi nå.

Jeg liker designet: kraftig, rett frem, med svært god lesbarhet. Lenka er bølletøff. Mange opplever denne 39.5mm-modellen som “stutt-tjukk” og tung for størrelsen, men jeg setter pris på det nærværet (når jeg vil ha på meg en slankere diver så har jeg en slank Seiko quartz jeg kan bruke). Sommerklokka, hvert eneste år.

Nedside? Strengt tatt ikke spesifikt for denne klokka: den tullete prisinflasjonen hos Omega (og på kostbare klokker generelt). Dette demper entusiasmen litt for hobbyen (sammen med invistorer, hype-kultur og ventelister). Jeg hadde neppe kjøpt denne ny hos AD i 2023, veiledende pris har doblet seg siden jeg kjøpte den. Det er absurd.

Uansett: Keeper.


Dress: Grand Seiko SBGW231, kjøpt tidlig 2023

A grower, not a shower. Nok en klokke som først opplevdes anonym og kjedelig… til forrige vinter da jeg plutselig måtte ha den. Jeg tror alle de lekre @Loevhagen -bildene i GS-subforumet gjorde utslaget.

Det mest smørbløte opptrekket jeg noensinne har opplevd. Perfekte dimensjoner på kassa—rendyrket og minimalistisk skive. Det er som å ha en liten zen-hage på håndleddet og jeg foretrekker dette klassiske utrykket over alle de ørten “inspirert av barken på bjørka bak urmaker-studioet klokka halv 1630 i juli måned”-skivene som GS har kverna ut i senere år.

Jeg kategoriserer den som “dress” i samlingen min, men med casual rem funker den også som allrounder (kanskje ikke akkurat til hagearbeid eller joggetur da…). Kassa er lubben nok til at det er nærvær på håndleddet —jeg har ikke sansen for ultratynne dressklokker.

Dette er allerede klokken som har høstet flest komplimenter (fra normale folk). Denne klokka gjorde også at jeg solgte min birth-year Datejust, for GS’en førte til at DJ’en ikke ble brukt noe særlig lenger.

Keeper, helt klart. Den er perfekt. (Hvis den skulle ut, måtte det være fordi søskenmodellen SBGW238 i gull skulle inn: det tror jeg blir en hellig gral for meg.)


Wildcard / Field: Lorier Falcon III, kjøpt sent 2023

Denne gir meg en feltklokke i samlingen, som gjør at samlingen akkurat nå har både “land, luft, sjø, innendørs" -modeller. Og den er betydelig rimeligere enn resten av gjengen; det er fint å ha en ukomplisert mekanisk allrounder som jeg kan ha på meg i absolutt alle situasjoner uten bekymring.

Akrylglass, flat-link lenke og 36 mm diameter gir også sjarmerende vintagefølelse—uten styret med å faktisk eie og ta vare på en femti år gammel klokke. Jeg liker at den ærlig trekker inspirasjon fra eldre Explorer og Railmaster, uten å være en blåkopi av dem. Og den funker på det meste av remmer (20mm remfeste er en fordel her).

Den er såklart ikke i liga med de andre i samlingen: Lorier leverer bra saker til 499 USD, men jeg kjenner klar forskjell på denne og de tre andre klokkene i boksen. Miyota-urverket er sikkert en arbeidshest, men rotoren er bråkete og opptrekket oppleves litt “kornete”. Skrukrona er også noe iffy, føler det kan være fort gjort havne feil i gjengene. Du får—iallefall opp til et punkt—hva du betaler for.

Keeper? Ikke sikker. Jeg er foreløpig ikke forelsket. Hva syns dere burde være på denne plassen? (Jeg har så langt prøvd 114270 Explorer, flere stk quartz Grand Seiko SBGX-modeller, CW Sandhurst, og en bunt forskjellige Seiko.)


Bonus: To stk quartz-beatere

Dette er resten av klokkene jeg eier, de ligger vanligvis og slenger i skuffen her (i tillegg til "kjernesamlingen" i boksen ovenfor).

En nett 38mm SNE569 Seiko, samt en standard klassisk square G-Shock: det er den klokka jeg ville valgt hvis jeg skulle bli strandet på en øde øy. (Hvis vi skal være ærlige med oss selv et øyeblikk her: alle de mekaniske her er herlige anakronismer, mens Casioen er den eneste reelle, moderne verktøyklokka blant dem i 2024. )

Uansett. Veldig glad i disse to quartz-beatere også.


Dett var dett. Ser frem til kommentarer og input fra dere!

Morsom tråd, kudos til @Dazed! Flere ganger når folk har lagt ut sine innslag her så har jeg stoppet opp og kokt meg en kaffekopp for å virkelig kose meg med tekstene

 

[Dazed]

Tilfeldigvis hadde jeg nettopp hentet meg en kaffekopp. ...og dette var noe å kose seg med. Glimrende post. ...Og glimrende selvbeherskelse og komposisjon av en effektiv samling. Liker alt! Jeg ønsker meg som kjent kronograf, og Speedy er jo naturligvis nær toppen av lista, og en PO er faltisk høyest på ønskelista nå når jeg driver og "konsoliderer".

Jeg synes en klokkesamling gjerne kan inneholde én litt crazy klokke, så på Wildcard-plassen er det jo rom for en sånn. Selv har jeg litt lyst på en Hamilton Ventura XL. Kanskje noe slikt?

 

[Readerfly]

@speedieThomas Flott samling du har! Jeg kjenner meg godt igjen i hvordan du tenker om klokkehobbyen, både om antall, bruksområde, kostnader og den estetiske smaken.

Hvis du skal bytte ut Lorier? Hva med en slik:

 

[GrimReaper]

Hepp, da var det visst meg!

I 2014 hadde jeg ikke brukt armbåndsur siden quartz-Seikoen jeg hadde på grunnskolen (åtti- og nitti-tallet). Men så kjøpte jeg en Pebble Steel. Pebble var et Kickstarterprodukt fra 2012; en tidlig, enkel smartklokke med e-Ink display (ala. Kindle-bøker), blåtann-kobling til telefon m. varslinger på utvalgte ting, og batteritid på en uke. Den fikk meg til å huske at åja: klokke er jo veldig praktisk, det hadde jeg glemt!

Brått fikk jeg lyst på tradisjonell klokke. Jeg kjøpte først en rælete Inex-klokke på Byporten (en time-markør trillet av etter et par måneder), etterfulgt av en marginalt mindre rælete quartz Seiko, og så en mekanisk Seiko SARB033 da jeg begynte å sette meg inn i mekaniske. Det eskalerte bare videre… og nå sitter jeg her og raller på asylet sammen med dere.

Først så vil jeg påpeke at jeg fremdeles synes at kroneverdien på disse tingene er ganske koko. Men jeg lever et nøkternt middelklasseliv og har hverken båt, hytte, sportsbil eller dyrt huslån; en tullete materialistisk hobby er det plass til i førtiåra mine.

Iblant får jeg likevel lyst til å likvidere alt, bare eie to-tre rimelige Seiko, og flytte overskuddet til noe mer fornuftig… snakk meg gjerne ut av dette en gang for alle!

Klokkegleden er stadig høy, jeg setter stor pris på alt jeg eier, og higer ikke etter å “klatre videre oppover”. Men kanskje sidelengs i blant.

Prinsipper og preferanser jeg gradvis har landet på (AKA “Thomas overtenker hobbyen sin”)

• Fire mekaniske av gangen. Færre enn fire blir for stramt. Flere enn fire gjør meg stressa.
• Samlingen har fire faste plasser: chrono, diver, dress, og wildcard.
• Wildcard-plassen er litt åpen: kan være hva som helst, bare den ikke overlapper altfor mye med en av de andre i utseende og funksjon. Dette gir rom for impulsivitet og lek i en ellers litt stram og prinsipp-basert samling.
• Jeg ønsker ikke å eie dyrere klokker i overskuelig framtid. Kanskje i femtiåra?
• Vintage er ikke helt for meg. Jeg har prøvd et par ganger; jeg liker klassisk design og patina, men grublet for mye på “Hvor robust er denne? Får jeg servet den om 15 år?”
• Jeg unngår dato-vinduer hvis jeg kan. Jeg synes ikke det er en nyttig komplikasjon, jeg syns det klusser til designet på de fleste klokkeskiver, og jeg synes sjelden at de er godt utført.
• Jeg har ikke behov for GMT, månefase eller mer eksotiske komplikasjoner. Kronograf og dykkerbezel holder lenge for meg.
• Jeg vil ikke kjøpe klokker til over veiledende pris, og jeg gidder ikke "bygge relasjon" med butikker for å aller nådigst få lov til å kjøpe ei klokke.
• 36-39mm diameter med max ca. 47mm lug-to-lug er midt i blinken for mitt håndledd, men det kommer jo alltid an på klokka (Tuna f.eks funker overraskende bra for tynne håndledd!)
• Det er fint med variasjon i skivefarger.

Mine Fire Mekaniske

Chrono: 2006-modell Speedmaster Professional (hesalite), kjøpt 2016

Da jeg først dumpet ned i kaninhullet her så skjønte jeg ikke greia med Speedmaster. Døll klokke! Jeg endret mening.

Det blir overflødig å skrive enda en tekst om hvorfor alle bør oppleve dette ikonet. Men for meg er appellen både historie-suset fra NASA (jeg digger romfart og science fiction), samt det veldig lesbare designet på skiva.

En milepæl-klokke: Jeg begynte å jobbe for meg selv januar 2016, og denne klokka kom på plass ca. et halvt år senere for å markere at det gikk riktig vei. Speedmasteren var den første mekaniske jeg kjøpte som jeg opplevde som dyr (ca. 20k på bruktmarkedet på den tiden…)

Jeg oppgraderte til den nyere lenka for et par år siden da Omega reviderte standard-Speedmasteren, fordi den fungerer bedre på mitt tynne håndledd enn original-lenka.

Keeper. Den er nok fortsatt favoritten min, og det er den siste jeg ville solgt hvis jeg måtte likvidere samlingen. Men jeg er nesten like glad i nestemann:


Diver: Planet Ocean (39.5mm), kjøpt 2018

Nok et milepæl-kjøp - jeg kjøpte den ny hos Thune da jeg rundet førti.

Den mest kostbare i boksen. Det er denne jeg tar på meg hvis jeg—i mitt stille sinn—vil kjenne litt på at “jeg har da fått til noen ting jeg også”. Og 99.99% av folk vet ikke hva det er for noe; det liker jeg. Jeg var ikke helt komfortabel med verdien fra start (solgte den faktisk til en TS-goodguy det første året, før jeg angret og fikk kjøpt den tilbake fra samme person). Følelsen har roet seg, og klokka har rukket å samle minner og affeksjonsverdi nå.

Jeg liker designet: kraftig, rett frem, med svært god lesbarhet. Lenka er bølletøff. Mange opplever denne 39.5mm-modellen som “stutt-tjukk” og tung for størrelsen, men jeg setter pris på det nærværet (når jeg vil ha på meg en slankere diver så har jeg en slank Seiko quartz jeg kan bruke). Sommerklokka, hvert eneste år.

Nedside? Strengt tatt ikke spesifikt for denne klokka: den tullete prisinflasjonen hos Omega (og på kostbare klokker generelt). Dette demper entusiasmen litt for hobbyen (sammen med invistorer, hype-kultur og ventelister). Jeg hadde neppe kjøpt denne ny hos AD i 2023, veiledende pris har doblet seg siden jeg kjøpte den. Det er absurd.

Uansett: Keeper.


Dress: Grand Seiko SBGW231, kjøpt tidlig 2023

A grower, not a shower. Nok en klokke som først opplevdes anonym og kjedelig… til forrige vinter da jeg plutselig måtte ha den. Jeg tror alle de lekre @Loevhagen -bildene i GS-subforumet gjorde utslaget.

Det mest smørbløte opptrekket jeg noensinne har opplevd. Perfekte dimensjoner på kassa—rendyrket og minimalistisk skive. Det er som å ha en liten zen-hage på håndleddet og jeg foretrekker dette klassiske utrykket over alle de ørten “inspirert av barken på bjørka bak urmaker-studioet klokka halv 1630 i juli måned”-skivene som GS har kverna ut i senere år.

Jeg kategoriserer den som “dress” i samlingen min, men med casual rem funker den også som allrounder (kanskje ikke akkurat til hagearbeid eller joggetur da…). Kassa er lubben nok til at det er nærvær på håndleddet —jeg har ikke sansen for ultratynne dressklokker.

Dette er allerede klokken som har høstet flest komplimenter (fra normale folk). Denne klokka gjorde også at jeg solgte min birth-year Datejust, for GS’en førte til at DJ’en ikke ble brukt noe særlig lenger.

Keeper, helt klart. Den er perfekt. (Hvis den skulle ut, måtte det være fordi søskenmodellen SBGW238 i gull skulle inn: det tror jeg blir en hellig gral for meg.)


Wildcard / Field: Lorier Falcon III, kjøpt sent 2023

Denne gir meg en feltklokke i samlingen, som gjør at samlingen akkurat nå har både “land, luft, sjø, innendørs" -modeller. Og den er betydelig rimeligere enn resten av gjengen; det er fint å ha en ukomplisert mekanisk allrounder som jeg kan ha på meg i absolutt alle situasjoner uten bekymring.

Akrylglass, flat-link lenke og 36 mm diameter gir også sjarmerende vintagefølelse—uten styret med å faktisk eie og ta vare på en femti år gammel klokke. Jeg liker at den ærlig trekker inspirasjon fra eldre Explorer og Railmaster, uten å være en blåkopi av dem. Og den funker på det meste av remmer (20mm remfeste er en fordel her).

Den er såklart ikke i liga med de andre i samlingen: Lorier leverer bra saker til 499 USD, men jeg kjenner klar forskjell på denne og de tre andre klokkene i boksen. Miyota-urverket er sikkert en arbeidshest, men rotoren er bråkete og opptrekket oppleves litt “kornete”. Skrukrona er også noe iffy, føler det kan være fort gjort havne feil i gjengene. Du får—iallefall opp til et punkt—hva du betaler for.

Keeper? Ikke sikker. Jeg er foreløpig ikke forelsket. Hva syns dere burde være på denne plassen? (Jeg har så langt prøvd 114270 Explorer, flere stk quartz Grand Seiko SBGX-modeller, CW Sandhurst, og en bunt forskjellige Seiko.)


Bonus: To stk quartz-beatere

Dette er resten av klokkene jeg eier, de ligger vanligvis og slenger i skuffen her (i tillegg til "kjernesamlingen" i boksen ovenfor): en nett 38mm SNE569 Seiko, samt en standard klassisk square G-Shock: det er den klokka jeg ville valgt hvis jeg skulle bli strandet på en øde øy. (Hvis vi skal være ærlige med oss selv et øyeblikk her: alle de mekaniske her er herlige anakronismer, mens Casioen er den eneste reelle, moderne verktøyklokka blant dem i 2024. )

Uansett. Veldig glad i disse to quartz-beatere også.


Dett var dett. Ser frem til kommentarer og input fra dere!

Morsom tråd, kudos til @Dazed! Flere ganger når folk har lagt ut sine innslag her så har jeg stoppet opp og kokt meg en kaffekopp for å virkelig kose meg med tekstene

Herlig stykke.

Du skriver lettlest og godt, og du får meg til å forstå og sette pris på klokkene dine tankegodset bak. Jeg respekterer veldig at du standhaftig greier å holde deg selv i tøylene og ikke lar deg rase utpå som enkelte andre jeg kjenner...kremt...samtidig som du balanserer samlingen til å være helt riktig og classy med de riktige klokkene for deg. Det er kult!

Med regelsettet ditt i minne kan jeg faktisk ikke finne noe å utsette på samlingen din. Personlig ville jeg kanskje funnet et annet wildcard, mens stammen er dønn solid. Flott samling @speedieThomas, jeg koste meg når jeg leste

 

[eidehelg]

@speedieThomas
Flott og komprimert samling Liker at det ikke bare er jeg som er edruelig når det kommer til antall klokker. Speedy, PO og GS utfyller hverandre svært godt - og som du sier, her har du en for enhver anledning. Men, du har to Omega. Har du vurdert om Speedy eller PO skulle vært byttet til fordel for et annet merke? Samtidig er de to Omegaene vidt forskjellige. Her har off-white, sort og blå skive, og det bidrar til mangfold. Lorier er ikke et merke jeg kjenner. Mulig bildet lyver, men den ser veldig liten ut i boksen sammenlignet med de andre. Liten skive og bred bezel gir gjerne det uttrykket. Hadde jeg eid denne samlingen hadde nok Lorier røket til fordel for noe litt mer spennende? Som @Readerfly foreslår: Sinn har mange tøffe modeller! Solid base har du i alle fall i boksen

 

[seiltid]

@speedieThomas

Interessant og morsom lesing! Jeg liker godt din tilnærming her. Det å se seg rundt og ikke nødvendigvis klatre oppover er fornuftig. Du imponerer med prinsippene dine, det gir en forbilledlig komprimert samling. Jeg innser at jeg er langt unna den selvkontroll du utviser her (men så ligger jeg en del år etter deg i sporet).

Samlingen din er knallfin! Du har både fargevariasjon og litt variasjon i egenskaper. Dessuten har du en rimelig klassisk samling som står seg godt og der hver enkelt klokke har en solid betydning for deg. Jeg tror ikke samlingen gir noe mindre klokkeglede om, si, 10 år. Det er kanskje ikke noen overraskelse at de klokkene jeg liker best her er Seamaster PO, Speedmaster og ikke minst den flotte GS SBGW231.

Feltklokke: Har du prøvd en Sinn 556 I B? Og mens jeg skriver dette ser jeg at jeg og @Readerfly tenker helt likt her. Eventuelt Hamilton? Eller kanskje en Nomos Club Sport med grønn-isch skive?

 

[Heftos]

Hepp, da var det visst meg!

I 2014 hadde jeg ikke brukt armbåndsur siden quartz-Seikoen jeg hadde på grunnskolen (åtti- og nitti-tallet). Men så kjøpte jeg en Pebble Steel. Pebble var et Kickstarterprodukt fra 2012; en tidlig, enkel smartklokke med e-Ink display (ala. Kindle-bøker), blåtann-kobling til telefon m. varslinger på utvalgte ting, og batteritid på en uke. Den fikk meg til å huske at åja: klokke er jo veldig praktisk, det hadde jeg glemt!

Brått fikk jeg lyst på tradisjonell klokke. Jeg kjøpte først en rælete Inex-klokke på Byporten (en time-markør trillet av etter et par måneder), etterfulgt av en marginalt mindre rælete quartz Seiko, og så en mekanisk Seiko SARB033 da jeg begynte å sette meg inn i mekaniske. Det eskalerte bare videre… og nå sitter jeg her og raller på asylet sammen med dere.

Først så vil jeg påpeke at jeg fremdeles synes at kroneverdien på disse tingene er ganske koko. Men jeg lever et nøkternt middelklasseliv og har hverken båt, hytte, sportsbil eller dyrt huslån; en tullete materialistisk hobby er det plass til i førtiåra mine.

Iblant får jeg likevel lyst til å likvidere alt, bare eie to-tre rimelige Seiko, og flytte overskuddet til noe mer fornuftig… snakk meg gjerne ut av dette en gang for alle!

Klokkegleden er stadig høy, jeg setter stor pris på alt jeg eier, og higer ikke etter å “klatre videre oppover”. Men kanskje sidelengs i blant.

Prinsipper og preferanser jeg gradvis har landet på (AKA “Thomas overtenker hobbyen sin”)

• Fire mekaniske av gangen. Færre enn fire blir for stramt. Flere enn fire gjør meg stressa.
• Samlingen har fire faste plasser: chrono, diver, dress, og wildcard.
• Wildcard-plassen er litt åpen: kan være hva som helst, bare den ikke overlapper altfor mye med en av de andre i utseende og funksjon. Dette gir rom for impulsivitet og lek i en ellers litt stram og prinsipp-basert samling.
• Jeg ønsker ikke å eie dyrere klokker i overskuelig framtid. Kanskje i femtiåra?
• Vintage er ikke helt for meg. Jeg har prøvd et par ganger; jeg liker klassisk design og patina, men grublet for mye på “Hvor robust er denne? Får jeg servet den om 15 år?”
• Jeg unngår dato-vinduer hvis jeg kan. Jeg synes ikke det er en nyttig komplikasjon, jeg syns det klusser til designet på de fleste klokkeskiver, og jeg synes sjelden at de er godt utført.
• Jeg har ikke behov for GMT, månefase eller mer eksotiske komplikasjoner. Kronograf og dykkerbezel holder lenge for meg.
• Jeg vil ikke kjøpe klokker til over veiledende pris, og jeg gidder ikke "bygge relasjon" med butikker for å aller nådigst få lov til å kjøpe ei klokke.
• 36-39mm diameter med max ca. 47mm lug-to-lug er midt i blinken for mitt håndledd, men det kommer jo alltid an på klokka (Tuna f.eks funker overraskende bra for tynne håndledd!)
• Det er fint med variasjon i skivefarger.

Mine Fire Mekaniske

Chrono: 2006-modell Speedmaster Professional (hesalite), kjøpt 2016

Da jeg først dumpet ned i kaninhullet her så skjønte jeg ikke greia med Speedmaster. Døll klokke! Jeg endret mening.

Det blir overflødig å skrive enda en tekst om hvorfor alle bør oppleve dette ikonet. Men for meg er appellen både historie-suset fra NASA (jeg digger romfart og science fiction), samt det veldig lesbare designet på skiva.

En milepæl-klokke: Jeg begynte å jobbe for meg selv januar 2016, og denne klokka kom på plass ca. et halvt år senere for å markere at det gikk riktig vei. Speedmasteren var den første mekaniske jeg kjøpte som jeg opplevde som dyr (ca. 20k på bruktmarkedet på den tiden…)

Jeg oppgraderte til den nyere lenka for et par år siden da Omega reviderte standard-Speedmasteren, fordi den fungerer bedre på mitt tynne håndledd enn original-lenka.

Keeper. Den er nok fortsatt favoritten min, og det er den siste jeg ville solgt hvis jeg måtte likvidere samlingen. Men jeg er nesten like glad i nestemann:


Diver: Planet Ocean (39.5mm), kjøpt 2018

Nok et milepæl-kjøp - jeg kjøpte den ny hos Thune da jeg rundet førti.

Den mest kostbare i boksen. Det er denne jeg tar på meg hvis jeg—i mitt stille sinn—vil kjenne litt på at “jeg har da fått til noen ting jeg også”. Og 99.99% av folk vet ikke hva det er for noe; det liker jeg. Jeg var ikke helt komfortabel med verdien fra start (solgte den faktisk til en TS-goodguy det første året, før jeg angret og fikk kjøpt den tilbake fra samme person). Følelsen har roet seg, og klokka har rukket å samle minner og affeksjonsverdi nå.

Jeg liker designet: kraftig, rett frem, med svært god lesbarhet. Lenka er bølletøff. Mange opplever denne 39.5mm-modellen som “stutt-tjukk” og tung for størrelsen, men jeg setter pris på det nærværet (når jeg vil ha på meg en slankere diver så har jeg en slank Seiko quartz jeg kan bruke). Sommerklokka, hvert eneste år.

Nedside? Strengt tatt ikke spesifikt for denne klokka: den tullete prisinflasjonen hos Omega (og på kostbare klokker generelt). Dette demper entusiasmen litt for hobbyen (sammen med invistorer, hype-kultur og ventelister). Jeg hadde neppe kjøpt denne ny hos AD i 2023, veiledende pris har doblet seg siden jeg kjøpte den. Det er absurd.

Uansett: Keeper.


Dress: Grand Seiko SBGW231, kjøpt tidlig 2023

A grower, not a shower. Nok en klokke som først opplevdes anonym og kjedelig… til forrige vinter da jeg plutselig måtte ha den. Jeg tror alle de lekre @Loevhagen -bildene i GS-subforumet gjorde utslaget.

Det mest smørbløte opptrekket jeg noensinne har opplevd. Perfekte dimensjoner på kassa—rendyrket og minimalistisk skive. Det er som å ha en liten zen-hage på håndleddet og jeg foretrekker dette klassiske utrykket over alle de ørten “inspirert av barken på bjørka bak urmaker-studioet klokka halv 1630 i juli måned”-skivene som GS har kverna ut i senere år.

Jeg kategoriserer den som “dress” i samlingen min, men med casual rem funker den også som allrounder (kanskje ikke akkurat til hagearbeid eller joggetur da…). Kassa er lubben nok til at det er nærvær på håndleddet —jeg har ikke sansen for ultratynne dressklokker.

Dette er allerede klokken som har høstet flest komplimenter (fra normale folk). Denne klokka gjorde også at jeg solgte min birth-year Datejust, for GS’en førte til at DJ’en ikke ble brukt noe særlig lenger.

Keeper, helt klart. Den er perfekt. (Hvis den skulle ut, måtte det være fordi søskenmodellen SBGW238 i gull skulle inn: det tror jeg blir en hellig gral for meg.)


Wildcard / Field: Lorier Falcon III, kjøpt sent 2023

Denne gir meg en feltklokke i samlingen, som gjør at samlingen akkurat nå har både “land, luft, sjø, innendørs" -modeller. Og den er betydelig rimeligere enn resten av gjengen; det er fint å ha en ukomplisert mekanisk allrounder som jeg kan ha på meg i absolutt alle situasjoner uten bekymring.

Akrylglass, flat-link lenke og 36 mm diameter gir også sjarmerende vintagefølelse—uten styret med å faktisk eie og ta vare på en femti år gammel klokke. Jeg liker at den ærlig trekker inspirasjon fra eldre Explorer og Railmaster, uten å være en blåkopi av dem. Og den funker på det meste av remmer (20mm remfeste er en fordel her).

Den er såklart ikke i liga med de andre i samlingen: Lorier leverer bra saker til 499 USD, men jeg kjenner klar forskjell på denne og de tre andre klokkene i boksen. Miyota-urverket er sikkert en arbeidshest, men rotoren er bråkete og opptrekket oppleves litt “kornete”. Skrukrona er også noe iffy, føler det kan være fort gjort havne feil i gjengene. Du får—iallefall opp til et punkt—hva du betaler for.

Keeper? Ikke sikker. Jeg er foreløpig ikke forelsket. Hva syns dere burde være på denne plassen? (Jeg har så langt prøvd 114270 Explorer, flere stk quartz Grand Seiko SBGX-modeller, CW Sandhurst, og en bunt forskjellige Seiko.)


Bonus: To stk quartz-beatere

Dette er resten av klokkene jeg eier, de ligger vanligvis og slenger i skuffen her (i tillegg til "kjernesamlingen" i boksen ovenfor).

En nett 38mm SNE569 Seiko, samt en standard klassisk square G-Shock: det er den klokka jeg ville valgt hvis jeg skulle bli strandet på en øde øy. (Hvis vi skal være ærlige med oss selv et øyeblikk her: alle de mekaniske her er herlige anakronismer, mens Casioen er den eneste reelle, moderne verktøyklokka blant dem i 2024. )

Uansett. Veldig glad i disse to quartz-beatere også.


Dett var dett. Ser frem til kommentarer og input fra dere!

Morsom tråd, kudos til @Dazed! Flere ganger når folk har lagt ut sine innslag her så har jeg stoppet opp og kokt meg en kaffekopp for å virkelig kose meg med tekstene

Takk som deler, gøy å lese om prinsippene dine. Jeg må innrømme at tilnærmingen din appeller sterkt, tre keepers og en wildcard. Jeg liker alle tre keeperne dine veldig godt, men om jeg skulle tipse om neste «wildcard» så hvorfor ikke ny farge på kassa? Syntes Baltic HMS 002 Gold PVD - Black et en lekker ny klokke, kanskje wildcard-kandidat?

 

[William Lumbergh]

Hepp, da var det visst meg!

I 2014 hadde jeg ikke brukt armbåndsur siden quartz-Seikoen jeg hadde på grunnskolen (åtti- og nitti-tallet). Men så kjøpte jeg en Pebble Steel. Pebble var et Kickstarterprodukt fra 2012; en tidlig, enkel smartklokke med e-Ink display (ala. Kindle-bøker), blåtann-kobling til telefon m. varslinger på utvalgte ting, og batteritid på en uke. Den fikk meg til å huske at åja: klokke er jo veldig praktisk, det hadde jeg glemt!

Brått fikk jeg lyst på tradisjonell klokke. Jeg kjøpte først en rælete Inex-klokke på Byporten (en time-markør trillet av etter et par måneder), etterfulgt av en marginalt mindre rælete quartz Seiko, og så en mekanisk Seiko SARB033 da jeg begynte å sette meg inn i mekaniske. Det eskalerte bare videre… og nå sitter jeg her og raller på asylet sammen med dere.

Først så vil jeg påpeke at jeg fremdeles synes at kroneverdien på disse tingene er ganske koko. Men jeg lever et nøkternt middelklasseliv og har hverken båt, hytte, sportsbil eller dyrt huslån; en tullete materialistisk hobby er det plass til i førtiåra mine.

Iblant får jeg likevel lyst til å likvidere alt, bare eie to-tre rimelige Seiko, og flytte overskuddet til noe mer fornuftig… snakk meg gjerne ut av dette en gang for alle!

Klokkegleden er stadig høy, jeg setter stor pris på alt jeg eier, og higer ikke etter å “klatre videre oppover”. Men kanskje sidelengs i blant.

Prinsipper og preferanser jeg gradvis har landet på (AKA “Thomas overtenker hobbyen sin”)

• Fire mekaniske av gangen. Færre enn fire blir for stramt. Flere enn fire gjør meg stressa.
• Samlingen har fire faste plasser: chrono, diver, dress, og wildcard.
• Wildcard-plassen er litt åpen: kan være hva som helst, bare den ikke overlapper altfor mye med en av de andre i utseende og funksjon. Dette gir rom for impulsivitet og lek i en ellers litt stram og prinsipp-basert samling.
• Jeg ønsker ikke å eie dyrere klokker i overskuelig framtid. Kanskje i femtiåra?
• Vintage er ikke helt for meg. Jeg har prøvd et par ganger; jeg liker klassisk design og patina, men grublet for mye på “Hvor robust er denne? Får jeg servet den om 15 år?”
• Jeg unngår dato-vinduer hvis jeg kan. Jeg synes ikke det er en nyttig komplikasjon, jeg syns det klusser til designet på de fleste klokkeskiver, og jeg synes sjelden at de er godt utført.
• Jeg har ikke behov for GMT, månefase eller mer eksotiske komplikasjoner. Kronograf og dykkerbezel holder lenge for meg.
• Jeg vil ikke kjøpe klokker til over veiledende pris, og jeg gidder ikke "bygge relasjon" med butikker for å aller nådigst få lov til å kjøpe ei klokke.
• 36-39mm diameter med max ca. 47mm lug-to-lug er midt i blinken for mitt håndledd, men det kommer jo alltid an på klokka (Tuna f.eks funker overraskende bra for tynne håndledd!)
• Det er fint med variasjon i skivefarger.

Mine Fire Mekaniske

Chrono: 2006-modell Speedmaster Professional (hesalite), kjøpt 2016

Da jeg først dumpet ned i kaninhullet her så skjønte jeg ikke greia med Speedmaster. Døll klokke! Jeg endret mening.

Det blir overflødig å skrive enda en tekst om hvorfor alle bør oppleve dette ikonet. Men for meg er appellen både historie-suset fra NASA (jeg digger romfart og science fiction), samt det veldig lesbare designet på skiva.

En milepæl-klokke: Jeg begynte å jobbe for meg selv januar 2016, og denne klokka kom på plass ca. et halvt år senere for å markere at det gikk riktig vei. Speedmasteren var den første mekaniske jeg kjøpte som jeg opplevde som dyr (ca. 20k på bruktmarkedet på den tiden…)

Jeg oppgraderte til den nyere lenka for et par år siden da Omega reviderte standard-Speedmasteren, fordi den fungerer bedre på mitt tynne håndledd enn original-lenka.

Keeper. Den er nok fortsatt favoritten min, og det er den siste jeg ville solgt hvis jeg måtte likvidere samlingen. Men jeg er nesten like glad i nestemann:


Diver: Planet Ocean (39.5mm), kjøpt 2018

Nok et milepæl-kjøp - jeg kjøpte den ny hos Thune da jeg rundet førti.

Den mest kostbare i boksen. Det er denne jeg tar på meg hvis jeg—i mitt stille sinn—vil kjenne litt på at “jeg har da fått til noen ting jeg også”. Og 99.99% av folk vet ikke hva det er for noe; det liker jeg. Jeg var ikke helt komfortabel med verdien fra start (solgte den faktisk til en TS-goodguy det første året, før jeg angret og fikk kjøpt den tilbake fra samme person). Følelsen har roet seg, og klokka har rukket å samle minner og affeksjonsverdi nå.

Jeg liker designet: kraftig, rett frem, med svært god lesbarhet. Lenka er bølletøff. Mange opplever denne 39.5mm-modellen som “stutt-tjukk” og tung for størrelsen, men jeg setter pris på det nærværet (når jeg vil ha på meg en slankere diver så har jeg en slank Seiko quartz jeg kan bruke). Sommerklokka, hvert eneste år.

Nedside? Strengt tatt ikke spesifikt for denne klokka: den tullete prisinflasjonen hos Omega (og på kostbare klokker generelt). Dette demper entusiasmen litt for hobbyen (sammen med invistorer, hype-kultur og ventelister). Jeg hadde neppe kjøpt denne ny hos AD i 2023, veiledende pris har doblet seg siden jeg kjøpte den. Det er absurd.

Uansett: Keeper.


Dress: Grand Seiko SBGW231, kjøpt tidlig 2023

A grower, not a shower. Nok en klokke som først opplevdes anonym og kjedelig… til forrige vinter da jeg plutselig måtte ha den. Jeg tror alle de lekre @Loevhagen -bildene i GS-subforumet gjorde utslaget.

Det mest smørbløte opptrekket jeg noensinne har opplevd. Perfekte dimensjoner på kassa—rendyrket og minimalistisk skive. Det er som å ha en liten zen-hage på håndleddet og jeg foretrekker dette klassiske utrykket over alle de ørten “inspirert av barken på bjørka bak urmaker-studioet klokka halv 1630 i juli måned”-skivene som GS har kverna ut i senere år.

Jeg kategoriserer den som “dress” i samlingen min, men med casual rem funker den også som allrounder (kanskje ikke akkurat til hagearbeid eller joggetur da…). Kassa er lubben nok til at det er nærvær på håndleddet —jeg har ikke sansen for ultratynne dressklokker.

Dette er allerede klokken som har høstet flest komplimenter (fra normale folk). Denne klokka gjorde også at jeg solgte min birth-year Datejust, for GS’en førte til at DJ’en ikke ble brukt noe særlig lenger.

Keeper, helt klart. Den er perfekt. (Hvis den skulle ut, måtte det være fordi søskenmodellen SBGW238 i gull skulle inn: det tror jeg blir en hellig gral for meg.)


Wildcard / Field: Lorier Falcon III, kjøpt sent 2023

Denne gir meg en feltklokke i samlingen, som gjør at samlingen akkurat nå har både “land, luft, sjø, innendørs" -modeller. Og den er betydelig rimeligere enn resten av gjengen; det er fint å ha en ukomplisert mekanisk allrounder som jeg kan ha på meg i absolutt alle situasjoner uten bekymring.

Akrylglass, flat-link lenke og 36 mm diameter gir også sjarmerende vintagefølelse—uten styret med å faktisk eie og ta vare på en femti år gammel klokke. Jeg liker at den ærlig trekker inspirasjon fra eldre Explorer og Railmaster, uten å være en blåkopi av dem. Og den funker på det meste av remmer (20mm remfeste er en fordel her).

Den er såklart ikke i liga med de andre i samlingen: Lorier leverer bra saker til 499 USD, men jeg kjenner klar forskjell på denne og de tre andre klokkene i boksen. Miyota-urverket er sikkert en arbeidshest, men rotoren er bråkete og opptrekket oppleves litt “kornete”. Skrukrona er også noe iffy, føler det kan være fort gjort havne feil i gjengene. Du får—iallefall opp til et punkt—hva du betaler for.

Keeper? Ikke sikker. Jeg er foreløpig ikke forelsket. Hva syns dere burde være på denne plassen? (Jeg har så langt prøvd 114270 Explorer, flere stk quartz Grand Seiko SBGX-modeller, CW Sandhurst, og en bunt forskjellige Seiko.)


Bonus: To stk quartz-beatere

Dette er resten av klokkene jeg eier, de ligger vanligvis og slenger i skuffen her (i tillegg til "kjernesamlingen" i boksen ovenfor).

En nett 38mm SNE569 Seiko, samt en standard klassisk square G-Shock: det er den klokka jeg ville valgt hvis jeg skulle bli strandet på en øde øy. (Hvis vi skal være ærlige med oss selv et øyeblikk her: alle de mekaniske her er herlige anakronismer, mens Casioen er den eneste reelle, moderne verktøyklokka blant dem i 2024. )

Uansett. Veldig glad i disse to quartz-beatere også.


Dett var dett. Ser frem til kommentarer og input fra dere!

Morsom tråd, kudos til @Dazed! Flere ganger når folk har lagt ut sine innslag her så har jeg stoppet opp og kokt meg en kaffekopp for å virkelig kose meg med tekstene

Takk for deling! Det er en fin tilnærming du har med grunnstamme på tre og et wildcard du kan eksperimentere med.

Om @Loevhagen lurte deg utpå med GSen så var det jo du som lurte meg utpå med en GS selv. Det er smittsomt det her.

Som jeg har nevnt for deg i en annen sammenheng - hva med en BB58? Den blå er jo smekker, men den blir kanskje for tett på POen din, så kanskje BB58 i sølv kunne være verdt en nærmere titt. Dersom du ikke er helt ferdig med sveitserne da.

Ellers er vel SBGW238 til 50-årsdagen bankers!

Om jeg skulle velge meg en favoritt måtte det bli PO siden jeg har Speedy og GS har jeg fra før.