Dette var fin lesning på en ellers (værmessig) utrivelig søndags formiddag. Du har veldig gode historier rundt mange av klokkene og særlig historien om Seamasteren etter din far var fin å lese.PART 2:
Av de jeg eier nå så velger jeg å gå nærmere inn på Omega klokkene som er i boksen i dag. Omega står for meg som et gammelt ærverdig klokkemerke som lager kvalitet til en ok pris. Eller gjorde det, da jeg handlet mine Omegaer, de siste årene har prisene steget voldsomt, også på både nytt og brukt av Omega.
Omega Seamaster Pro 2230.50, den såkalte Non-AC i kortversjon, eller Seamaster Pro Non-America's Cup.
Vis vedlegg 358157
41,5mm kasse, med sine 12mm tykkelse er den å anse som slank i dagens målestokk for 300m dykkere. Inni kassen finner man arbeidshesten Caliber 1120, basert på ETA 2892-A2, men med flere modifikasjoner gjort av Omega. Verket har 28.800 svingninger, 44 timers gangreserve og selvsagt hacking og quick-set dato.
Seamaster Non-AC er i utgangspunktet basert på 2233.50, den såkalte Americas Cup som var en LE laget for regattaen Americas Cup i år 2000. Denne igjen var basert på 2254.50, og beholdt selvsagt dennes DNA med sverd visere, helium escape valve, kantede bezel og de egenartede crown gards.
Endringen var at den hadde fått hvitt gull bezel insert, Omega logo og time indexer innfattet i hvitt gull. Med Limited Edition gravert inn på hele kassens kroneside og ikke minst, teksten Americas Cup samt silhuett av pokalen (the Ugly Mug) på nedre halvdel av skiven. Produsert som en LE i 9.999 eksemplarer (ikke så veldig limited vil noen hevde).
Men så bestemte Omega seg for å videreføre Americas Cup klokken.
De plukket bort alt av LE og regatta referanser, beholdt den ellers som den var med white gold bezel insert, sverdvisere og sort bølgeskive, selvsagt i tradisjonell Seamaster Pro innpakning, og gav klokken time indexer og Omega logo innfattet i hvitt gull. Regatta temaet ble tonet ned, ja helt borte.
Med ett var klokken enda mer klar for hvitskjorte og dress. Den tar med seg sports- og dykkerklokke egenskapene og drar det hele direkte over i styrerommet der gull logo og indekser glimter diskret, og sammen med gull bezel insert gir et anstrøk av maskulin luksus uten å på noen som helst måte være prangende.
Med utsøkt bærekomfort og sin slanke kasse er Seamaster 2230.50 er et solid, flott, klassiskt armbåndsur som jeg regner med, etter en kommende service, vil gi meg ubesværet glede i flere 10-år, den passer alltid inn og blir aldri over-the-top kostbar, hverken på kontoret eller i fritidssammenheng. Og det er en klokke med sin egen, spesielle historie og uvanlig kallenavn....
Artikkel fra Omega forumet: The Non-America’s Cup - A Superb Omega Defined by What It Isn’t
Er en hverdagsklokke, men skjemmer seg ikke bort til blazer eller dress heller.
Omega Constellation F300 (hummer), ref 198.0034
Vis vedlegg 358158Var en periode fullstendig betatt av tuning fork (eller som vi sier her på berget, stemmegaffel) klokker med den meget karakteristiske "hummingen" og synes disse klokkene fortjener en egen plass i historien.
Den nå avleggse men engang på 1960-70 tallet avanserte teknologien var skikkelig high tech og disse klokkene fikk flotte navn som Sonic, Ultronic, Tronosonic, f300hz etc. Dette passet perfekt inn i datiden romkappløp mellom USA og USSR og hele verden var opptatt av romskip i supersoniske hastigheter.
I tillegg til den spesielle, romfartsaktige lyden klokkene avgir så sørger også verket for at sekundviseren sklir utrolig jevnt, det er vel ingen mekaniske klokker som er i nærheten.
Historien om tuning fork klokkene er omfattende selv om tidsperioden disse ble produsert er ganske så kort.
Velger å ikke gi meg inn på å oppsummere historien, men de interesserte kan kikke her:
The Accutron Watch Page
ESA 9162
Electric Watches
Min klokke er et ebay kjøp for noen år siden, den kom med sprukket glass og ødelagt datoskifte. Ble sendt til Paul hos Electric Watches som er ekspert på «hummere»,han gav den en overhaling og nå er den som ny, dog ikke med originalt Omega plexi, som den gang ikke lot seg oppdrive. C-kasse, grei størrelse med sine 38mm, gull på stål med godt bevart gullbelegg. Pen to-farget skive som har et variert uttrykk, alt etter lys og innsynsvinkel. Jeg bruker den noen ganger på kontoret, en søndag innimellom og som dressklokke. Min moro-klokke.
Omega Speedmaster Pro ref 31130423001005 Moonwatch
Vis vedlegg 358159
Kjøpt ny av meg hos Askeland, Kristiansand, i 2017. Komplett med stor boks og alt stash. En klokke jeg med min hang til romfart og nostalgi bare måtte eie. Alle her kjenner vel til hvorfor den kalles Moonwatch så jeg skal ikke gå videre inn på det. .
«Flight-qualified by NASA for all manned space missions», ok, da er man klar for det store eventyret, i hvertfall på et felt…
Men det sies jo at den er et must i enhver seriøs klokkesamling. Det kan jo selvsagt diskuteres, men hos meg går den hjem. Bruker den til jobb og fritid og har stor moro av å sette på ulike remmer, klokken er virkelig et strap-monster og forandre uttrykk alt etter hva slags rem den står på.
En klokke som er morsomt å eie, men som allikevel er den som må gå om noe annet skulle dukke opp, den er jo rimelig lett få tak i på brukten.
Omega Seamaster Ref 14745-1SC, Cal. 552, Unishell, 1959?
Vis vedlegg 358160
For noen år siden fant jeg min fars gamle Omega Seamaster liggende, ja faktisk, i en nattbordskuff. Kronen var borte, glasset fullt av riper, skive og kasse godt patinert. Selve sjøhestsymbolet på baklokket var kraftig slitt av sikkert mange nylon Perlon remmer. Svette og sjøsalt under remmen hadde satt sine spor. Min far brukte da sin helgull Omega Geneve som dagligklokke så jeg fikk overta den gamle Seamasteren. Jeg fikk den restaurert, dvs ny krone og pleksi samt full service av verket. Patinert skive og visere ble beholdt, likeledes ingen polering av kassen. Resultatet er en fullt brukbar gammel Seamaster, med masse bruksspor etter mange års bruk til sjøs, og derfor meget høy affeksjonsverdi.
Fikk dessverre aldri spurt min far om når og hvor han kjøpte denne klokken, det kan ha vært i Ålesund men kan like gjerne ha vært i Antwerpen, New York, Montevideo, Tunis, Liverpool eller en hvilken som helst annen havneby rundt om i verden en gang på tidlig 60-tall. Serienummeret på verket indikerer produksjon i 1959, så har han kjøpt klokken en gang etter det. Jeg liker å tenke at han kjøpte den i forbindelse med sin første mønstring som fast ansatt skipsfører, eller kaptein, i handelsflåten. En Seamaster passer jo perfekt til en slik anledning. Om det faktisk var slik vet jeg jo ikke.
Men igjen, det er en god historie. Og den blir jo enda bedre av at forhyringen som skipsfører kom opp 2 uker før min mors forventede nedkomst med meg. Skipsrederen personlig ringte på døren en aften og fortalte at kapteinen på et av skipene hans hadde brått gått bort, slik at behovet for en ny skipsfører var påtrengende. Rederen nevnte at dette var snakk om en permanent stilling og at han mente at min far i forbindelse med de rådende omstendigheter på hjemmebane «allerede hadde gjort sitt». Mine foreldre ble enige om at han skulle ta jobben og reise.
Dersom det er slik at klokken ble kjøpt i 1960 har den vært med en seilas over 886.000 nautiske mil og 445 havneanløp verden rundt i utenriksfart (ja, far noterte ned havneanløp og utseilte distanser, og som pensjonist skrev han ned detaljerte beretninger om sitt liv til sjøs) . Dette tilsvare over 40 ganger jorden rundt regnet ved ekvator. Deretter ble det 4-5 år, baksende om bord på diverse supplybåter til og fra ulike oljeplattformer i Nordsjøbassenget. Tidssonens mest bereiste klokke?
Etter at han ble pensjonist ble Seamasteren på ett eller annet tidspunkt også pensjonert, da kronen falt ut. Ny klokke hadde han allerede klar, gullklokken han fikk etter 20 år i rederiet, den før nevnte Omega Geneve, med inskripsjon på baklokket.
Noen år før han gikk bort ba han meg sende Geneven på service, den bare stoppet. Jeg gjorde så, men noen dager etter han tok i bruk den nyservede klokken så stoppet den igjen. Det viste seg at helseproblemer og demens var kommet så langt at det ble for lite aktivitet til å holde liv i det automatiske verket.
Omegaen ble erstattet med en billig Inex kvartsur, noen måneder etter spilte det egentlig ingen rolle lengre da den gamle sjøfarer ikke lengre greide å forholde seg til tid eller lese en urskive. Sjøfareren gikk bort i 2014.
Gull Geneven har jeg overlatt til min sønn. Seamasteren ligger i boksen min, brukes sjelden, men er et kjært minne om en far som i barndommen var borte på sjøen i lange perioder, men som siden var veldig til stede som en praktfull bestefar til mine barn. Klokken går nok med tid og stunder videre til yngste datter.
Omega lommeur, sølvkasse, 49mm, 1927
Vis vedlegg 358161
Denne klokken har ingen historie knyttet til seg, her er det det nostalgiske ved å ei en mekanisk klokke som etter snart 100 år går ganske så greit. Den har sølv kasse og enkel tilgang og innsyn til urverket med alle sine små skruer, broer og tannhjul og selvsagt det svingende balansehjulet. Og den kan bæres akkurat like fint i lommen på dongeribuksen som i lommen på brokadevesten. En absolutt allrounder, i en over nesten 100 år bevist god kvalitet og som i dag koster det samme som en av de billigste kvarts Seikoene det går an å få kjøpt. Dessverre ikke fått brukt den så mye som jeg hadde tenkt, men den blir i boksen.
Synes det er morsomt med vintage, men holder meg stort sett i de rimeligere prissegmentene. Da er det ingen katastrofe om det viser seg at klokken har noen nyere, evt. uorginale deler. Dyrere vintage er jo en vitenskap som jeg ikke ønsker å bevege meg inn i.
Om de andre så er det å si at det nå et par Seikoer som er beaterne, de andre vintage klokkene er morsomme å ha. Så er der 4 stk som har familiær affeksjonsverdi, selvsagt den sjøfarende Seamasteren, min gamle Certina Argonaut fra tidlige tenår. Citizen Quarts med lcd display og hundredelsvisning (hvem trykker raskest) og min Seiko Premier, en gave fra min kone.
Nomos Club Dunkel er ganske ny i boksen, den synes jeg rett og slett er pen og den klarer seg derfor meget godt uten noen medfølgende historie.
Har ingen store planer for veien videre, men ser at jeg sikkert har for mange klokker, selv om det den siste tiden har gått 3 ut og 1 inn. Kommer nok ikke til å gå for noe som er særlig dyrere enn Speedmasteren, synes det er et greit nivå, av mange grunner.
Kanskje det blir en LLD for 3. gang, har et slags elsk/hat forhold til den. Liker alt bortsett fra lumeklatten på timeviseren, som jeg ser de har endret på den nye utgaven. Siklet en stund på en BR05 med flott blåfarge, fikk testet en på gummi med sort skive under fjorårets? passaround og likte den godt. Den med blå skive minner meg om Electric Blue som jeg hadde for noen år siden, en ordnetlig glad-klokke, mimre mimre…
Hva som kan gå er gjerne Tissot Seastar Navigator, Seiko 6138-3002 med Petrol skive, og Speedmasteren.
De som blir, er affeksjonsverdiklokkene, Non-AC og hummeren. I hvert fall inn til videre, vi har vel alle hatt såkalte «keepere» som når det kom til stykket viste seg å ikke være det allikevel.
Jeg har bare solgt én klokke så kanskje jeg også er en samler. Jeg har egentlig ikke sett på meg selv som det, men med denne definisjonen kvalifiserer jeg kanskje. Jeg er usikker på om jeg har lyst til å være det egentlig. Fikk litt å tenke på.
Men morsom diskusjon du drar opp med deg selv. Har selv konkludert med at jeg ikke er en samler fordi jeg ikke sliter med å selge, og ha flere enn en klokker er er resultat av sterk interesse for klokker.
