Dante Alighieris
Guddommelige komedie, som ble ferdig i 1321, finnes selvsagt i mange oversettelser og tolkninger. Jeg var spent på Kristin Floods nylig utgitte versjon av bokens første del,
Inferno. Tidligere har jeg lest andre utgaver, ikke minst Magnus Ullelands verk som inneholder alle tre delene,
Inferno, Skjærsilden, og Paradiset. Ulleland skrev en imponerende god tolkning, som også inneholder et høyt antall fotnoter og referanser.
Inferno er utvilsomt den mest kjente delen av Dantes tredelte verk, selv om jeg i høyeste grad vil oppfordre til å lese de to etterfølgende delene, ikke minst for beskrivelsen av Dantes gjenforening med sin avdøde ungdomskjærlighet Beatrice. Ullelands versjon anbefales for de som vil lese hele
Komedien på (ny-)norsk.
Jeg opplever Floods tolkning av
Inferno som en svært god og lettlest versjon. Utfordringen med mange andre utgaver er språk og kompleksitet i henvisninger/tolkninger. Denne utfordringen har hun løst på en forbilledlig måte gjennom forenkling og forkorting, som gjør boken tilgjengelig for et bredt publikum. Det er ingen enkel oppgave hun har gått løs på, men det er svært godt utført. Hun har valgt å ikke inkludere fotnoter, men har en god oversikt med det mest sentrale persongalleriet bakerst i boken.
Ser man bort fra de groteske beskrivelsene av datidens kjente personligheters evige og graderte pine i Helvetes ni sirkler, før Dante og Vergil møter den falne engel selv, er ferden også en fascinerende opplevelse av gjeldende moral, holdninger og politiske kirkekonflikter (blant annet hans religiøse oppgjør med Pavekirken).
Kristin Flood skal ha stor honnør for for sin bruk av 1800-tallskunstneren Gustave Doré sine fascinerende illustrasjoner. Disse gir boken en stor merverdi i seg selv, og kompletterer Floods gode tolkning.
