Klokken begynner å nærme seg to, ergo stengetid. Jeg har opplevd mye drøyt i mitt snart førti år lange liv. Men denne kvelden har toppet det meste. Jeg har fått vært med på noe jeg aldri trodde jeg skulle få opplevd; Å få sitte ved bordet til François-Paul, prøve hans klokke, drikke hans vin, snakke med hans niese og date. Dette samtidig mens man er ute med gode venner, spiser deilig mat i bistroen til Guy Weber. Livet er nå komplett, og jeg kan takke av.
François-Paul og hans venner takker for kvelden, og er på vei til å forlate lokalet. Jeg ser at han har glemt sin flaske som han fikk korket av Guy. En Ch. Chasse-Spleen 2015. Dette var flaske nummer fire. Så jeg løp bort til døra for å overrekke François-Paul denne. Vi fikk fransk klem av jentene, og et skikkelig håndtrykk av François-Paul.
For en kveld!