Min motivasjon har aldri å være den med den dyreste klokken, heller ei å eie den klokken som gir mest WOW-effekt. Er ingen påfugl selv om noen kan oppfatte meg som det. Når det er sagt er det å miste interessen for en hobbie helt reel. Å om det er fordi man ikke kan sette pris på de normale rimlige alternativene har kanskje ikke så mye med saken å gjøre.
Min interesse for klokker startet i min tidlig ungdom. Da med fasinasjon for det mekaniske og historien spesielt til Omega og måneklokken Speedmaster. Disse klokkene var et presisjonsverktøy, og var en viktig del av utrustningen til mannskapet ombord i Apollo 11. Siden min far hadde kjøpt en Speedmaster i -69 så var jeg så heldig å arve denne da jeg sto til min konfirmasjon. Denne har siden vært min dailiy beater.
Dette er kanskje det eneste armbåndsuret foruten én Certina jeg arvet av min mor (som hun arvet av sin far) da jeg begynte på skole som virkelig betyr noe for meg. Ikke bare pga affeksjonsverdien, men det historiske og tekniske ved urverkene. Å jeg håper at jeg kan overføre denne tradisjonen ved å la min sønn arve både Certina´n og Speedy´n når tiden er inne.
Så tilbake til det med å miste interessen for en hobbie, eller det å gå inn i en dyp dal. Ja hva kan man gjøre?
Kanskje man skal gå tilbake til start å se hva som faktisk trigget interessen for armbåndsur. Hva som gjorde det så spennende å tyvtitte på pappas Speedy, eller stille klokka fem på tolv for å se datejust´n endre dato klokken tolv.
