Høstdepresjon

[Edzilla]

Neste "snack" fra kjøkkenet var: Kjernemelk fritert kylling med furunålsalt.
Nok en signaturrett fra den Skotske kjøkkensjefen Isaac McHale.
Godt, men ikke veldig imponert over "snacken". Flott presentert; Men det smaker litt for mye "fritert kylling" hvs du forstår hva jeg mener...

 

[Edzilla]

Den tredje og siste snacken var nok en skotsk "klassiker" Haggisbolle med malteddikpulver.
Tja. Meh. Nja. Helt ok. Godt vi fikk bra med påfyll av Champagne.
(Må bare beklage de forferdelige dålrige bildene. Var ganske så dunkelt der vi satt. Så bildene er så som så de óg...)

 

[Edzilla]

Så til noe mer spennende. Vinene vi fikk var absolutt noe som vi kommer til å huske.
Den første i en lang rekke "alternative" viner er denne fra Japan. SHICHIDA
Fikk ikke helt med meg hva det egentlig er. Men det er i alle fall en type Sake. Veldig fruktig med smak av fersken, grønne epler og marsipan.
Denne fikk vi servert til vår første rett som var markrell fra Cornwall, med engelsk sennep og persillekrem.
Friske, fete og fine smaker. Vinen hadde nok alkohol og syre til den fete makrellen. Så denne retten falt i smak.

 

[Edzilla]

Neste rett ut var råe kamskjell fra orknøyene, med hasselnøtter, sjampinjong, klementin- og wiltshire trøffelsaus.
Til dette fikk vi servert Radion Jakot 2010. En Italiensk vin fra distriktet, Friuli-Venezia Giulia, fra produsenten Radikon. Det som er spesielt med denne vinen, er at den er laget på 100% Tocai Friulano. Saftig og fyldig på smak. Dufter av honning/voks, aprikos som kan også kan kjenne igjen fra Ungarsk Tokaji. Men den er knusktørr med fin tørr ettersmak som varer. Passet veldig godt til kamskjell.
Skal jeg sette fingeren på noe, så ødelegger smaken av skap sjampinjong smaken av søt og delikat kamskjell. Mulig det er med hensikt fra den skotske kokken. Men synes det ble rimelig feil.

 

[Edzilla]

Neste rett som også kommer fra det våte elementet var; Sashimi av sardiner fra Cornwall, med worcestershiresauce på et potetgullflak. Til dette fikk vi en miso.
Her fikk madamen ståpels. Ikke av den gode typen. Men hun er ikke veldig gla´ i rå sardin. Så jeg fikk gleden av å spise 2x2 sashimi av sardiner med worcestershiresauce og misosuppe. Jeg har ikke noe problem med sardiner. Men er ikke veldig gla´ i miso. Godt man hadde stabil og gevnt med påfyll i glassene.
Om det er noe som lurer på om denne retten var god. Så kan jeg si at jeg er fornøyd med å ha smakt det én gang. Eller ble to..

 

[Edzilla]

Neste vin ut, var en hvit spansk fra Castilla y León, fra produsenten Ossian Vides y Vinos.
Ossian 2014.
Smaksrik, fet, med fat og krydret. Frisk smak av lyse og gule epler. Lang ettersmak som sitter godt. Passet utmerket til neste rett som er Hazelwood grilled havabbor, hollandaise med grønne pepperkorn og saus på Morecambe bay reker.
Dessverre så var fisken noe overstekt. Men flotte smaker så absolutt.

 

[Edzilla]

Så var vi over til det tørre landskapet, med 100 dager gammel kylling fra Lincolnshire, med skotsk steinsopp og solsikkefrø.
Til fjørkreet fikk vi en deilig fersk Pinot Noir fra produsenten Crystallum, i Hemel-en-Aarde Valley, South Africa.
Crystallum Cuvée Cinéma Pinot Noir 2015 var helt perfekt til kyllingen, selv om kyllingen var overstekt dessverre. Men vinen var frisk, fruktig, modne taniner, med en lang delikat hale. Kunne gjerne ha drukket denne alene til kos.

 

[Edzilla]

Så til nok et fjørkre. And og ingefærconsommé med 100 år gammel Madeira; Pereira d'Oliveira Boal 1908
Dette var stas! Fantastiske smaker. Kan ikke si at jeg har drukket så gammel Madeira før. Men den levde så absolutt. Helt fantastisk intens smak. Deilige plommer, svisker, tørket frukt og mandler, honning, nugatt og en ettersmak som satt nesten til midnatt.
Fikk så servert en ny liten klunk Madeira som så ble blandet med and og ingefærconsommé.
Nydelig rett, som jeg storkoste meg med. Tror faktisk dette er høydepunktet for denne kvelden.

 

[Edzilla]

Tredje og siste fjørkre var en ung yorkshire rype, grønn enebær, brødsaus og clapshot.
Underveis dukket kokken opp med understellet til rypen og en halv sausage roll.
Vinen som ble servert til rypa var Mas Martinet sin Els Escurcons 2010. En Spansk rødvin fra Cataluny, Priorat.
En vin som sikkert går under radaren for de fleste. Men denne leverte så absolutt.
Er vel den beste Prirat jeg har smakt noen gang. Herlig Syrah og Grenache blend, som sikkert vil fungere like godt til fredagspizzaen, eller en paella med sjømat og kylling.
Utviklet, selv om den fortsatt er ung. På nesen duftes røde bær, taniner, alkohol noe vanilje og mineraler. Trenger litt luft (det gjør de aller fleste viner uansett) for å åpne seg.
Smaker av røde bær, litt cherry og syltetøy av jordbær. Noe vanilje, fat er det der også. Men ikke så hissig som man kunne fryktet fra nesen. Ettersmaken er deilig, med medium avslutning. Jeg vil oppsøke deg igjen så snart jeg får anledning.

 

[Edzilla]

Første av flere desserter var: Damson fool av sausemelk med hylleblomst.
Til den fikk vi en en deilig riesling: 2007 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Auslese. Denne hadde friskheten og mineralene en slik dessert trenger. Dufter av søte og fyldige bær, med et tropisk innslag.
Lang og fyldig smak med mye sødme. Frisk og tørr ettersmak.
Damson fool er en britisk klassiker alle bør smake. Denne var med en liten vri. Men absolutt godt og lekkert var den. Sammen med Rieslingen var den også et lite høydepunkt.

 

[Edzilla]

Neste dessert opp var potet mousse, med karamel og kaffemeringue.
Til dette fikk vi en søt Sherry fra Gonzalez Byass; Matusalem "Vinum Optimum Rare Signatum" . Denne er helt ulik de klisssøte sherryene vi nordmenn ofte drikker. Matusalemer intens, med "røykfylt" nese og forkullet eikefat
En rik, frisk gane og null klebrig kliss, men med dype toner og smak av sjokolade, kaffe, "nugatt" og lang, lang herlig ettersmak som sitter.
Desserten var nydelig. Potetmoussen var best. Den var også lunken med deilig tekstur som var en deilig kontrast til isen.

 

[Edzilla]

Ser at det har kommet en snack som jeg har glemt helt av. Men den var sikkert ok.
Husker ikke at jeg har spist den. Men her er bildet.

 

[Edzilla]

Etter at vi var ferdig med våre 9 retter, pluss 3-4 snacks så fikk vi en liten overraskelse fra kjøkkenet.
Bilde og teksten sier vel sitt,

 

[Edzilla]

Så hva synes vi?
Fra vi kom inn døra til vi gikk ut av den igjen, så brukte vi nesten tre og en halv time.
Vi spiste i det tempoet vi selv ønsket, og ble aldri stresset. Hadde vi ønsket å bruke mer tid, så hadde det også vært helt opp til oss. Veldig god stemning, og maks proff betjening. Følte oss godt ivaretatt, og de ga oss den oppmerksomheten vi "trengte". Ikke for masete eller "pushy".
Men det jeg ikke fikk helt sansen for, er maten. Enten er det meg, eller så hadde vi litt uflaks med flere av rettene. Men jeg savner kanskje det man får i det mer franske kjøkkenet. Det fete, det friske, det saftige kjøttstykket, eller friske flotte fiskestykker som glinser i kjøttet. Ble litt for tørt og litt for lite smak etter min gane. Noen av rettene synes jeg kanskje heller ikke egner seg til michelinrestaurant. Blir litt for enkelt, og litt for monotont. Men deres Sommerlier gjorde inntrykk på oss. Vanvittig kunskapsrik dame som lærte oss mye om den vinen som ble servert til de ulike rettene. Hvorfor de passet, og hva de har tatt hensyn til. Fortalte gjerne en liten historie med vinen. Hun spurte om hva vi syntes om vinene og hvordan de fungerte til hver rett. Så det ble flere fine "diskusjoner" med henne over glassene.
Men tatt alt i betraktning så var nok dette vårt eneste besøk hos The Clove Club. Grunnen er også enkel. Ford det finnes andre alternativer som passer vår smak bedre.
Så med det, så har vi bestilt bord på Dinner by Heston Blumenthal og Harwood Arms i november.

 

[ahpadt]

Så veldig "nynordisk" ut, den menyen.