Da jeg begynte å samle på ur på nittitallet, var det svært sjelden boks og papirer fulgte med urene. Armbåndsur ble kjøpt som bruksgjenstander, og det var like lite naturlig å beholde de billige pappeskene de kom i som det er å samle på emballasjen du idag får til TVen din. Jeg husker Jonny «Gittar» hadde et bord fullt av Rolexer på Vestkanttorget, skiver og visere ble byttet etter hva man synes så penest ut, og fikk man med en boks var det stort sett den som tilfeldigvis lå øverst i kofferten. Med tanke på hvor få komplette ur som var i omløp for tretti år siden, er jeg egentlig mer skeptisk til at det finnes så mange eldre ur med boks og papirer idag. For meg skal det være en svært troverdig historie før jeg betaler ekstra for boks eller papirer på ur som er eldre enn tyve år, ellers tar jeg det mest sannsynlig at det dreier seg om sett satt sammen ettertid.Jeg stusser alltid over setningsfrasen "sertifikat/papirer er blitt borte over årenes løp". Hvordan blir så sinnsykt mange sertifikat bare borte over årenes løp, når man vet hvor stor betydning dette har for verdien? Er denne setningen i mange tilfeller en tildekning for "utenlandsk klokke uten mva-dok"?
For nyere ur er det kanskje mer av det du nevner, men det er nok fremdeles slik at det et fåtall som finner noen glede i å ha papirene tilgjengelig. De som kaster bort tiden sin på fora som dette er ikke representative for den jevne klokkekjøper. At det ofte dukker opp nye ur med boks, uten papirer, skyldes nok i mange tilfeller at boksene har blitt så pene at man kvier seg for å kvitte seg med dem, men kaster resten.