Finnes det en grense?

HerrUr

HerrUr

Medlem
16. juni 2009
Innlegg
1.146
Finnes det en grense for hvor mye du er villig till å bruke på en klokke? At det rett å slett blir for råflott, for mye penger å ha rundt håndleddet?

La oss si at du fikk en økonomisk mulighet til å realisere en "holy grail" som du ellers ikke hadde hatt råd til. Ville du slått til, eller heller fordelt pengene på flere klokker som normalt ellers sto øverst på ønskelisten?
 
IWC Portuguese 7 days er vel min holy grail per idag.
Og dersom jeg hadde vunnet i lotto skulle jeg jammen kjøpt den i hvitt gull :D
 
HerrUr skrev:
Finnes det en grense for hvor mye du er villig till å bruke på en klokke? At det rett å slett blir for råflott, for mye penger å ha rundt håndleddet?

La oss si at du fikk en økonomisk mulighet til å realisere en "holy grail" som du ellers ikke hadde hatt råd til. Ville du slått til, eller heller fordelt pengene på flere klokker som normalt ellers sto øverst på ønskelisten?
Klikk for å utvide...
Nå har jeg (heldigvis) forholdsvis rimelig smak i klokker, så det er nokså urealistisk at jeg skulle finne på å kjøpe et gullbeist med diamanter eller et platinaur med trippel minutt-tourbillion noengang. Men nei, jeg tror ikke det finnes noen grense for hvor mye jeg kunne kommet til å legge ned i et ur om det var noe jeg ønsket meg veldig sterkt. Begrensningen ligger egentlig kun i det praktiske, det vil si hvor mye som faktisk står på konto.
 
Jeg ville ha fordelt det på flere ur, enn å kjøpe en til 1 mill. Jeg har funnet ut at jeg er skrudd sammen slik at jeg hele tiden må ha et nytt ur :)
 
Svært interessant problemstilling du reiser her.
Min umiddelbare reaksjon er at jeg hadde gått for grailen.
Målet mitt er å akkumulere mere penger enn jeg har i dag. Kanskje realisere noe eiendom å kjøpe noe obskønt.
Det hadde vært deilig. For eksempel en Lange i hvitt gull. En IWC i platina. Jeg kjenner jeg får vann i munnen...:grin:
 
Min ”holy grail” er IWC Portuguese Perpetual Calendar i hvitt gull med sort skive.

Hadde jeg mottatt en sum som tilsvarer prisen på den, ville jeg slått til med det samme!
Nå koster denne ikke millioner heller, så sånn sett er jeg relativt fornuftig. :)
 
siggen7 skrev:
Jeg ville ha fordelt det på flere ur, enn å kjøpe en til 1 mill. Jeg har funnet ut at jeg er skrudd sammen slik at jeg hele tiden må ha et nytt ur :)
Klikk for å utvide...

Jeg ser poenget.

Men for min del tenker jeg litt annerledes. Jeg blir som regel lei en klokke etterhvert som jeg har den og kommer over denne "nykjøps entusiasme" følelsen som sikkert de fleste av dere kjenner til. Om jeg da sitter med 3-4-5 klokker så blir jeg like lei disse og følelsene kommer til å forsvinne for disse også.

Så når dagene kommer hvor man har kommet over den "nye entusiastfasen" så er det kun "følelsene" ovenfor klokken som gjenstår. Jeg er redd for at om jeg da sitter med 3-4-5 flotte klokker, men som ikke er akkurat "den ene" jeg ønsker mest, så hadde jeg kommet til å angre på dette!

Men dette er kanskje bare en "flippers life?"
 
Hmm..! Kjenner at jeg jobber litt med denne tanken om dagen selv.

Utgangspunktet mitt er at med mindre jeg får uforskammet mye penger (Onkel Skrue mye) går grensen min ved urkjøp omtrent til hva jeg kan akseptere å bruke på forbruk. Jeg har som utgangspunkt at klokken ikke skal selges og ser således ikke på det som en investering. Videre må uret tåle normal bruk. Det er uaktuelt å kjøpe en klokke som ikke kan sitte på armen når jeg føler for det.

En IWC Big Pilot står på ønskelisten og blir prioritert på et tidspunkt. Min "grail" - AP Royal Oak Offshore er for øyeblikket i grenseland for hva jeg føler er akseptabelt å bruke på ett ur, men kjenner at jeg nok ikke må innom å titte på det for ofte;)

En IWC Grande Complication overlater jeg til andre å drømme om. Så lenge jeg har gjeld på huset og bingen til Skrue er større enn min synes dette for meg å bli tullete dyr bruksgjenstand, uavhengig om jeg har pengene på konto eller ikke.
 
En vil alltid ha ønsker å strekke seg etter uansett finansiell situesjon. Nytelsen ligger i å finne den som passer deg og bruke nok penger på den slik at den blir spesiell for deg. Eller finne en sjelden en.

Heldigvis kommer det stadig nye modeller slik at nye drømmer skapes!

Vi får nyte dem vi har på hånden og drømme videre...
 
Mye

Tror jeg hadde "lett" brukt uanstendig mye på en klokke om likviditeten var tilstede - og kona ikke fikk vite det :)

PP 5070P, AP ROO RB2, F. P. Journe Chronometre S., Lange Daymatic eller Urwerk 103T er alle "grails" som jeg ville vurdert.
 
Hei,

Spørsmålet gjelder altså komfort-beløpet på EN klokke...

Fantasi - enkelt, virkeligheten vanskeligere :)

Virkelighet:
Kanskje noe rundt 100-150.000 norske kroner er OK for generell god følelse med både i sinn, lommebok og urfølelse.
Kommer nok LITT an på uret også. Brukte i mange år en veldig bling-bling helhull Rolex sub, altså ca nevnte sum.
Var den gang happy og komfortabel, men heretter er det fullstendig uaktuellt å gå rundt med en slik sak utseendemessig, men noe annet mer diskret (f.eks. hvitt gull, stål, LES: basic Lange, Vacheron - personal preference) til nevnte ca-sum er helt OK for min del.

Jeg er også så heldig å tilfeldigvis kjenne (men desverre KUN kjenne...) mange seriøse og ekstremt kjøpesterke ursamlere, og har derfor gleden av rett som det er å kunne ta, føle og prøve på både platinum minute repeaters, Gyro tourbillons spesielle independents osv. Altså million-ur.
Vel, hva skal jeg si- det er egentlig ikke noe spesiellt med det heller, er bare en "bit metall" det også, men mulig følelsen hadde vært anderledes hvis en visste at man kunne handle og bruke en slik sak "til hverdags". Da hadde jeg nok ikke hatt noen øvre grense pr klokke, men igjen - uansett, ikke noe store lysende gull greier :)



BT
 
Arild skrev:
En vil alltid ha ønsker å strekke seg etter uansett finansiell situesjon. Nytelsen ligger i å finne den som passer deg og bruke nok penger på den slik at den blir spesiell for deg. Eller finne en sjelden en.

Heldigvis kommer det stadig nye modeller slik at nye drømmer skapes!

Vi får nyte dem vi har på hånden og drømme videre...
Klikk for å utvide...

+1

Det finnes mange gleder ved å samle på klokker, og bryte tidligere maksgrenser er en av dem. :)
 
JoLu skrev:
Uten fruen hadde jeg antagelig vært uteligger, med en Milsub på den ene armen og en Comex SeaDweller på den andre.
Klikk for å utvide...

Haha, jeg har sett min framtid i krystallkulen :D:D:D:D Fantastisk bilde, JoLu.

Min egen madam bryr seg fint lite, det er opp til meg å begrense meg selv. Ikke så lett det.

Ja, jeg har vurdert å selge samlingen og kjøpe ett eller to ur i høy prisklasse. Jeg er ikke nødvendigvis så opphengt i komplikasjoner og edle metaller, så for min del ville det blitt et par sjelden vintage-ur. De to overnevnte samt McQueen Explorer II og Paul Newman Daytona er vel hete kandidater. Det er faktisk innen rekkevidde med ett eller to slike ur, sånn rent økonomisk. Om jeg selger alle urene mine. Men det er ikke så lett, for jeg begynner jo raskt med "Men jeg må jo ha én beater. Og en Omega. Og et dressur. Og jeg kan ikke kvitte meg med ..." Og så sitter jeg i saksa.

Men en artig tanke.
 
Noe av gleden med å samle på ur er for min del å finne mitt neste.

Har i mine ca 6 år som klokkesamler hatt omtrent 50+ ur. Det strekker seg fra, min dengang holy grail, Omega Seamaster (James Bond), til JLC Master Grand Reveil, og det aller meste in between. Følelsen av å få noe nytt på armen er en herlig euforisk tilstand som desverre ikke varer så lenge.

Tror grailuret er et ur du til enhver tid ikke har. Har med tiden kjøpt flere av mine, men da er det selvfølgelig nye som frister, sukk.

Selv ur som "garantert er en keeper" blir byttet ut. Har sågar ombestemt meg og kjøpt og solgt samme ur 3 ganger. Jeg bestemmer meg også ukentlig for å "selge meg ned/opp", og har for tiden 10 ur.

Husk på lykkefølelsen du engang fikk når du kjørte rundt i din gamle slitne VW Golf. Den var nok sterkere enn når du i dag kjører i din relativt nye Audi A4 ;)
 
Du må logge inn for å svare her.
Topp Bunn
Back