Ja, det har nok kommet en korreksjon. Av de klokkene jeg følger med på (og det er mange, men i prisklasse under 100 000 kroner) er det en del klokker som selges. Jeg tror vel heller svaret ligger et sted midt mellom, enn i et av ytterpunktene du nevner. Mitt inntrykk er ikke at de fleste kjøperne har forsvunnet, men det er nok ikke en like generell interesse lenger og dermed færre kjøpere. Tøffere økonomiske tider gjør at folk prioriterer hardere, og mange er kanskje ikke villig til å bruke like mye på luksusvarer som for noen år siden. Jeg tror noen har priset klokkene for høyt, og at mange klokker dermed blir liggende lenger ute.
Er din betraktning generell, eller gjelder det visse prisklasser?
Jeg tror egentlig ikke kjøperne har forsvunnet. Jeg tror mange selgere fortsatt lever i 2021–2022 og håper på gårsdagens priser.
Markedet har blitt globalt. Folk sitter ikke lenger og sammenligner med kun FINN, Klokkeriet eller Tidssonen — man ser hva samme klokke faktisk handles for internasjonalt, ferdig inn til Norge. Da blir det vanskelig å argumentere for 20–30 % norsk premium bare fordi klokken tilfeldigvis befinner seg innenfor landegrensene.
Jeg har vært i dialog med flere selgere den siste tiden, og må si kreativiteten rundt hvorfor norske klokker skal koste så mye mer er fascinerende:
– «Du kjenner selger»
– «Norsk klokke er mer verdt»
– «Du kan se den fysisk»
– «Luftfuktigheten i Asia påvirker box/papers»
– «Hvis den er billigere internasjonalt er det kanskje for godt til å være sant»
– «MVA er betalt» helt til man spør om dokumentasjon på innførsel, da blir det plutselig bemerkelsesverdig stille.
Jeg sier ikke at lokal handel ikke har verdi. Klart det har. Men spørsmålet er: hvor mye?
5–10k premium for trygghet, møte fysisk og kjent historikk? Greit nok.
20–40k premium fordi klokken står i Norge? Da begynner det å ligne mer på håp enn marked.
Og dette gjelder etter mitt inntrykk ikke bare Rolex, men ganske jevnt over de fleste merker om dagen. Jeg har sett tilsvarende på alt fra Breitling og Omega til Blancpain og andre premiummerker. Mange virker fortsatt priset som om markedet er glovarmt, mens realiteten virker å være at kjøpere har blitt langt mer selektive og faktisk gjør hjemmeleksen sin.
Når samme klokke ligger internasjonalt hos seriøse butikker til langt lavere pris, og norske objekter samtidig blir liggende måned etter måned med stadige prisjusteringer, så er det kanskje ikke kjøperne det er noe galt med.