Det kan se ut som om hypen nå er over

Det virker ikke lett å få solgt noe klokker om dagen, er prisene for høye enda på bruktmarkedet eller har de fleste kjøpere forsvunnet da det ikke er like lett å tjene på kjøp og salg? Hva tror dere skjer videre?
videre:
det blir verre - og så blir det verre enn verst.

men ikke hvis du f eks bor i singapore, vietnam, mexico eller india. der blomstrer det 🌸🌼🌸🌼🌸🌼
 
  • Liker
Reaksjoner: Cuoresportivo
Ja, det har nok kommet en korreksjon. Av de klokkene jeg følger med på (og det er mange, men i prisklasse under 100 000 kroner) er det en del klokker som selges. Jeg tror vel heller svaret ligger et sted midt mellom, enn i et av ytterpunktene du nevner. Mitt inntrykk er ikke at de fleste kjøperne har forsvunnet, men det er nok ikke en like generell interesse lenger og dermed færre kjøpere. Tøffere økonomiske tider gjør at folk prioriterer hardere, og mange er kanskje ikke villig til å bruke like mye på luksusvarer som for noen år siden. Jeg tror noen har priset klokkene for høyt, og at mange klokker dermed blir liggende lenger ute.

Er din betraktning generell, eller gjelder det visse prisklasser?
Min betraktning gjelder helst under 100.000kr og ser litt på Tudor BB om dagen, her virker det til å gå litt i bølger, FXD virker tungsolgte fortiden.
Ser jo på K/S tråden her inne også at det meste ikke blir solgt.
Virker ikke som Rolex er så hett om dagen heller med mindre man får kjøpt nytt av AD.
Høsten kan blir spennende:)
 
Ja, det har nok kommet en korreksjon. Av de klokkene jeg følger med på (og det er mange, men i prisklasse under 100 000 kroner) er det en del klokker som selges. Jeg tror vel heller svaret ligger et sted midt mellom, enn i et av ytterpunktene du nevner. Mitt inntrykk er ikke at de fleste kjøperne har forsvunnet, men det er nok ikke en like generell interesse lenger og dermed færre kjøpere. Tøffere økonomiske tider gjør at folk prioriterer hardere, og mange er kanskje ikke villig til å bruke like mye på luksusvarer som for noen år siden. Jeg tror noen har priset klokkene for høyt, og at mange klokker dermed blir liggende lenger ute.

Er din betraktning generell, eller gjelder det visse prisklasser?
Jeg tror egentlig ikke kjøperne har forsvunnet. Jeg tror mange selgere fortsatt lever i 2021–2022 og håper på gårsdagens priser.

Markedet har blitt globalt. Folk sitter ikke lenger og sammenligner med kun FINN, Klokkeriet eller Tidssonen — man ser hva samme klokke faktisk handles for internasjonalt, ferdig inn til Norge. Da blir det vanskelig å argumentere for 20–30 % norsk premium bare fordi klokken tilfeldigvis befinner seg innenfor landegrensene.

Jeg har vært i dialog med flere selgere den siste tiden, og må si kreativiteten rundt hvorfor norske klokker skal koste så mye mer er fascinerende:

– «Du kjenner selger»
– «Norsk klokke er mer verdt»
– «Du kan se den fysisk»
– «Luftfuktigheten i Asia påvirker box/papers»
– «Hvis den er billigere internasjonalt er det kanskje for godt til å være sant»
– «MVA er betalt» helt til man spør om dokumentasjon på innførsel, da blir det plutselig bemerkelsesverdig stille.

Jeg sier ikke at lokal handel ikke har verdi. Klart det har. Men spørsmålet er: hvor mye?

5–10k premium for trygghet, møte fysisk og kjent historikk? Greit nok.
20–40k premium fordi klokken står i Norge? Da begynner det å ligne mer på håp enn marked.

Og dette gjelder etter mitt inntrykk ikke bare Rolex, men ganske jevnt over de fleste merker om dagen. Jeg har sett tilsvarende på alt fra Breitling og Omega til Blancpain og andre premiummerker. Mange virker fortsatt priset som om markedet er glovarmt, mens realiteten virker å være at kjøpere har blitt langt mer selektive og faktisk gjør hjemmeleksen sin.
Når samme klokke ligger internasjonalt hos seriøse butikker til langt lavere pris, og norske objekter samtidig blir liggende måned etter måned med stadige prisjusteringer, så er det kanskje ikke kjøperne det er noe galt med.
 
Jeg tror egentlig ikke kjøperne har forsvunnet. Jeg tror mange selgere fortsatt lever i 2021–2022 og håper på gårsdagens priser.

Markedet har blitt globalt. Folk sitter ikke lenger og sammenligner med kun FINN, Klokkeriet eller Tidssonen — man ser hva samme klokke faktisk handles for internasjonalt, ferdig inn til Norge. Da blir det vanskelig å argumentere for 20–30 % norsk premium bare fordi klokken tilfeldigvis befinner seg innenfor landegrensene.

Jeg har vært i dialog med flere selgere den siste tiden, og må si kreativiteten rundt hvorfor norske klokker skal koste så mye mer er fascinerende:

– «Du kjenner selger»
– «Norsk klokke er mer verdt»
– «Du kan se den fysisk»
– «Luftfuktigheten i Asia påvirker box/papers»
– «Hvis den er billigere internasjonalt er det kanskje for godt til å være sant»
– «MVA er betalt» helt til man spør om dokumentasjon på innførsel, da blir det plutselig bemerkelsesverdig stille.

Jeg sier ikke at lokal handel ikke har verdi. Klart det har. Men spørsmålet er: hvor mye?

5–10k premium for trygghet, møte fysisk og kjent historikk? Greit nok.
20–40k premium fordi klokken står i Norge? Da begynner det å ligne mer på håp enn marked.

Og dette gjelder etter mitt inntrykk ikke bare Rolex, men ganske jevnt over de fleste merker om dagen. Jeg har sett tilsvarende på alt fra Breitling og Omega til Blancpain og andre premiummerker. Mange virker fortsatt priset som om markedet er glovarmt, mens realiteten virker å være at kjøpere har blitt langt mer selektive og faktisk gjør hjemmeleksen sin.
Når samme klokke ligger internasjonalt hos seriøse butikker til langt lavere pris, og norske objekter samtidig blir liggende måned etter måned med stadige prisjusteringer, så er det kanskje ikke kjøperne det er noe galt med.
Du oppsummerer det meste her, og tror du har mye rett i dine betraktninger av markedet:)
 
  • Elsker
Reaksjoner: AndreasBt
Markedet er styrt av følelser og forventninger.
Det folk tror der og da om nasjonal, kontinental og verdens tilstand.
Akkurat nå er verdens situasjonen veldig volatil og det skaper usikkerhet som igjen gjør at folk er mer sparsomme med spanderingen sin.
Det er også sånn at markedet kan ikke la det være å leke seg til musikken stopper og noen finner seg uten stol.