Celters "Hall of Fame"

Kul tråd; jeg er også nysgjerrig på hva som fyller ut Topp-10 nå som de opplagte klassikerne er avklart.
Den "standard" Casio kvartsklokken er et ikonisk ur, men kommer den med? Panerai? PP Nautilus?
Spennende ...
 
Den neste klokken jeg har inkludert i min ”Hall of Fame” er:


Breitling Navitimer.





Dette må være den mest ikoniske ”aviator watch” gjennom tidene. Man kan nesten si at mens Omega Speedmaster er sjefen i verdensrommet, er Breitling Navitimer sjefen i de lavere luftlag. Klokken er blitt benyttet av piloter over hele verden siden den ble introdusert i 1952. Grunnen til dette er selvfølgelig at det ikke bare er en klokke, men en analog computer. De av oss som er så gamle at vi gikk på skolen før minikalkulatorene ble funnet opp, husker godt regnestaven i matte og fysikktimene. Å integrere regnestaven i en klokke var en genistrek og klokken ble dermed meget anvendelig. Bl.annet for å regne om kilometer eller nautiske mil til engelske miles. Pilotene kan dermed lage en flightplan med bruk av sitt armbåndsur.

Breitling hadde allerede i 1923 utviklet den første kronograf med start/stop pushers. Tidligere hadde man måtte bruke kronen for å sette klokken tilbake til start. Navitimer var en videreutvikling av Chronomat som var den første klokken med integrert regnestav. Den kom på begynnelsen av 40-tallet.

Navitimer ble opprinnelig produsert med et manuelt verk, Venus 178. I 1954 ble Navitimer utstyrt med et Valjoux 72 verk, det samme som satt i Rolex Daytona på den tiden. Så, i 1969 utviklet Gerald Dubois i samarbeid med Jack Heuer og Willy Breitling et automatisk chronografurverk. Caliber 11 var født.

Navitimer ble raskt en favoritt blandt flyvere og holdt sin posisjon til den kjente kvartskrisen kom på 70-tallet. Nå var det plutselig ingen som trengte regnestav lenger. Alt ble så mye enklere, (og kanskje også kjedeligere?)

Breitling gikk mot konkurs og selskapet ble i 1979 kjøpt opp av Ernest Schneider som selv var både pilot og klokkeprodusent. Grunnleggeren Léon Breitlings sønnesønn Willy Breitling ble dermed den siste i familien Breitling bak roret.

Selskapets fremtid var lenge usikker, men på 90-tallet kom interessen for mekaniske ur tilbake og Breitling og Navitimer kunne fortsette sin suksess, da med et Valjoux 7750 verk. Men selvfølgelig, Breitling falt også for kvartsfristelsen og Navitimer slapp ikke unna:



I 2009 kom Breitling med et helt in-house verk, cal 01, som er chronometersertifisert. Her er Navitimer med 01 verket:



Breitling Navitimer har hatt en turbulent historie gjennom 63 år, men fortjener en plas i min “Hall of Fame”
 
Oioi, bare to plasser igjen (du må oppdatere førsteinnlegget ditt). Her blir det rabalder.

Kul tråd.

Ja, det blir nok mange som ikke er enige med meg. Men det blir artig å ta debatten når jeg har presentert mine 10. Tror kanskje mange har lagret argumenter for sine egne 10 ikoner....
 
  • Liker
Reaksjoner: brannmann
Neste klokke I min “Hall of Fame” er:


A.Lange & Söhne “Lange 1”




Denne klokken skiller seg ut fra de tidligere inkluderte med sin korte historie. Klokken ble introdusert så sent som i 1994, men er etter min mening allerede an klassiker. Det er flere årsaker til at jeg har valgt denne klokken til min «Hall of Fame»

Den er uten tvil den mest ikoniske klokken som er laget i den lille byen Glashütte og er nok en av grunnene til at denne lille byen i det tidligere Øst-Tyskland gjenoppstod som mekka for tysk urmakerkunst.

A. Lange & Söhne har en lang historie tilbake til 1845 da Adolph Lange begynte klokkeproduksjon i Glashütte. Han startet med sin svoger og 15 lærlinger og det ble en blomstrende bedrift.

Etter andre verdenskrig, da Tyskland ble delt, overtok kommunistene produksjonsmidlene og klokkeindustrien i Glashütte ble nasjonalisert. Da gikk det raskt nedover med kvaliteten på klokkene fra Glashütte.

Så etter gjenforeningen i Tyskland i 1990, kom Adolph Langes olderbarn, Walter lange tilbake til Glashütte nøyaktig på dagen 145 år siden hans olderfar startet selskapet. Walter Lange startet selskapet Lange Uhren . Han fikk god hjelp av forretningsmannen Günter Blümlein, som hadde vært i ledelsen både i IWC og Jaeger LeCoultre,

Det tok dem 4 år å produsere de første 123 klokkene og inviterte 12 utvalgte forhandlere til visningen. Suksessen ble umiddelbar. De 12 forhandlerne ville ha så mange klokker de kunne få og da 123 ikke var delelig på 12 ble de 3 siste fordelt etter loddtrekning.

Modellen Lange 1 nærmest sjokkerte de etablerte med sitt banebrytende design. Atskilte urskiver for time/minuttviser og for sekundviser, samt panoramadato og power reserve. Den har, som alle ur fra Lange, kun blitt laget i edle metaller. Urverkene har utviklet seg, men har hele tiden vært ren urmakerkunst. I 2010 kom Lange 1 Daymatic, det første Lange 1 med automatisk urverk.



Det typiske for ur fra Glashütte er såkalte ¾ plate med «Glashütte ribbing» , som er en egen tysk variant av «Côte de Genève». Blå skruer og chatons i gull. (Chaton vet jeg ikke hvordan man skal oversette, men det er en foring som holder de kunstige rubinene på plass.) Håndgravert ”Balance cock” gjør urverket til en fryd for øyet.

Lange 1 ble opprinnelig laget med en diameter på 38,5 mm, men er siden også kommet i større utgaver. De største i 41,9 mm.

Henviser for øvrig til @Fyrsten utmerkede artikkel om A.Lange & Söhne på TS.

Til tross for sin korte historie hører Lange 1 hjemme i min ”Hall of Fame”
 
Redigert:
En liten detalj. 1815 refererer til året Adolph ble født, han startet vel selskapet i 1845, da 30 år gammel. Våre klokker er en hyllest til A. Lange og inspirert fra lommeurene ALS lagde på den tiden.
 
En liten detalj. 1815 refererer til året Adolph ble født, han startet vel selskapet i 1845, da 30 år gammel. Våre klokker er en hyllest til A. Lange og inspirert fra lommeurene ALS lagde på den tiden.

Det er godt noen følger med. Du har selvfølgelig helt rett.
 
(Da jeg er på ferie i neste uke må jeg legge ut denne posten en uke for tidlig.)

Den siste klokken i min “Hall of Fame” er:

Rolex Datejust.



(Jeg avslutter som jeg begynte med et bilde av en av min egne tidligere klokker)


Ja, listen begynner og slutter med en Rolex. Og jeg synes det er riktig at Rolex har 2 klokker i min “Hall of Fame” Rolex er tross alt verdens mest kjente klokkemerke.

Jeg kunne ha valgt andre Rolexmodeller, f.eks DayDate eller Daytona, men for meg er Datejust et naturlig valg av flere grunner.

Det vel ingen klokker som er blitt så mye imitert som Rolex Datejust. Det finnes utallige klokkemodeller fra utallige klokkeprodusenter som har hatt Datejust som modell når de har designet sin klokke. Det er vel antagelig også den klokken det finnes flest forfalskninger av i verden.

Hvorfor er det slik? Klokken som ble introdusert til 40 års jubileet til Rolex i 1945 ble en umiddelbar suksess. Det revolusjonerende med klokken var at den i tillegg til de tre viserne hadde en automatisk datofunksjon som skiftet dato ved midnatt. Derav navnet “Datejust”. Den var som forgjengeren “Bubbleback” bygget på Oysterkassen som var den første vanntette kassen introdusert allerede i 1926.

Urverkene i Datjust har utviklet seg under tiden og jeg har ikke tenkt å gi noen oversikt over alle de verk som har sittet i Datejust. Men også Datejust har kommet med kvartsurverk, den såkalte “Oyster Quartz Datejust”

Datejust ble opprinnelig kun laget i 18K gull, men kom etterhvert også i stål, samt i gull/stål. I 1954 fikk den forstørrelsesglass over datovinduet og denne “cyclops” var også en nyhet som er blitt et kjennemerke for Rolex og imitert i utallige klokker.

I 1956 kom en annet ikonisk modell fra Rolex. Daydate. Den var bygget på Datejust, men fikk i tillegg indikasjon av ukedag. At Daydate i virkeligheten er en Datejust med ukedag er også en av grunnene til at Datejust får plass i min “Hall of Fame”

Hurtigstilling av dato kom i 1977 og fra 1988 er den laget med safirglass i stedet for plastikkglass. I 1994 forsvant “lugholes”

I 2009 ble Datjust II introdusert, hele 5 mm større enn den opprinnelige Datejust. Nå hadde klokken fått den mer moderne dimensjon på 41mm.


Med valget av Rolex Datejust i min “Hall of Fame” er listen komplett.

Kjør debatt, hvile klokker ville du hatt med i din “Hall of Fame”. Hvis du foreslår en klokke må du også fjerne en.
 
Noen betraktninger om hvorfor enkelte klokker ikke nådde helt opp til min “Hall of Fame”

Noen mener kanskje at en eller annen Seikomodell hører hjemme på listen. Som jeg skrev i første post har jeg kun tatt med ur som i utgangspunktet var mekaniske. Seiko er, i alle fall for meg, først og fremst kjent for sine kvartsklokker (og for nesten å ha ødelagt sveitsisk klokkeindustri) Uansett, selv om Seiko er et imponerende selskap har de etter min mening, selv etter introduksjonen av GS ingen ikoniske klokkemodeller.

Tag Heuers “Monaco” er en klokke mange kanskje ville valgt på en slik liste. Riktignok var den en av de første automatiske kronografene (den aller første?), men klokken er først og fremst kjent fordi Steve McQeen brukte den i en dårlig bilfilm “Le Mans”. Det er for meg langt fra nok til å komme på listen.

Noen savner kanske Patek Philippes Nautilus. Selv om dette er drømmeklokken for mange er det, i min bok, ingenting som gjør at den fortjener plass i “Hall of Fame”. Den innførte ingenting nytt, egentlig var den bare PPs svar på APs ikoniske “Royal Oak”.


Men hvis du har andre meninger, la oss høre dem.
 
@Phenix , sliter med å finne mangen motargumenter på den lista der. Men om man hadde sett på årene etter kvartskrisen så kunne det nok ha blitt en interessant liste.
 
Denne tråden var artig!
Morsomt å oppdage slike igjen. I dag burde kanskje en Spin Drive komme med? Grunnet det spesielle urverk? Eller en HiBeat, (El Primero)?

Men som @Celter så flott skriver; Subjektiv liste, og det er rom for diskusjon.

Herlig lesing, og hvordan er listen nå?

8
 
I avdelingen for historiske klokker.
Paul Tibbits hadde denne på armen når han slapp den første atombomben over Hiroshima.
roamer2-jpg.613475