- Medlem
- 23. mars 2010
- Innlegg
- 713
Jeg gjennomførte en lignende «ettårig shoppestopp» for 3-4 år siden. Det lå ingen dypere moral bak enn at jeg ikke ønsket å fylle opp huset med enda mer «ting og tang». Så i min shoppestopp kjøpte jeg intet annet enn nødvendig undertøy/sokker/hygieneartikler, men det var ikke restriksjoner på mat og opplevelser/ferier. Det viste seg å gå helt greit og var helt uproblematisk, og jeg satte kanskje litt mer pris på de tingene jeg allerede hadde. Og sparte penger.
De senere årene har jeg blitt mer bevisst på hva jeg bruker tiden min på, bl.a. har jeg reflektert over hvor mye tid jeg bruker på vedlikehold og oppussing av hus, samt pleie av båt og biler. Aktiviteter noen finner glede i, men jeg personlig ikke synes er så gøy (men slikt som må gjøres). Siden barna nå er så stor at de ikke brukte hage og trampoline lenger, flyttet vi i 2020 fra enebolig til leilighet, og båten er solgt. Vi ga bort, solgte og kastet enormt mye, og har ikke sett oss tilbake. Vi hadde utrolig mye greier vi ikke trengte (og t.o.m. hadde glemt at vi hadde). Nå har vi mye mindre plass, og vi er blitt mer bevisst på å ha færre ting og klær, men det vi kjøper skal være av god kvalitet (og evt. dyrere, hvis det er en konsekvens). Etter flytting trenger jeg ikke bruke tid på pendling, og det kombinert med lite vedlikehold av hus har jeg nå mye mer fritid. Fritiden vil jeg bruke mer på naturopplevelser, og derfor kan jeg ikke ha kjøpestopp nå siden jeg trenger en del mer friluftsutstyr
Jeg er bevisst på økonomi, men er absolutt ikke med på at «Den som har mest når han dør har vunnet». Jeg har imidlertid lagt opp til et løp med en målsetting om å kunne slutte å jobbe når jeg er 62. Siden jeg er såpass «ung» (fremdeles under 50 ) vil levealdersjusteringen i pensjonssystemet slå såpass hardt ut for meg at jeg må være uten gjeld når jeg kommer så langt, og ha bygget opp noen buffere. Dvs. at dyre, nye biler er uaktuelt (enorme tapssluk), men jeg kan godt kjøpe en klokke som vil holde seg noenlunde i verdi. Jeg kjøper ikke klokker som investeringsobjekt, men det er greit å vite at man kan få en god del av pengene tilbake hvis det skulle knipe.
Men bare for å understreke det som kanskje ble litt borte i alt det jeg nå skrev: kjøpestopp er faktisk enklere enn man tror, dersom man allerede er en plass i livet der man har det meste av det man trenger, og ikke er så opptatt av aller siste mote og trender. Og min erfaring er at man fort fyller opp kåken med ting man ikke trenger, og som heller ikke gir glede.
De senere årene har jeg blitt mer bevisst på hva jeg bruker tiden min på, bl.a. har jeg reflektert over hvor mye tid jeg bruker på vedlikehold og oppussing av hus, samt pleie av båt og biler. Aktiviteter noen finner glede i, men jeg personlig ikke synes er så gøy (men slikt som må gjøres). Siden barna nå er så stor at de ikke brukte hage og trampoline lenger, flyttet vi i 2020 fra enebolig til leilighet, og båten er solgt. Vi ga bort, solgte og kastet enormt mye, og har ikke sett oss tilbake. Vi hadde utrolig mye greier vi ikke trengte (og t.o.m. hadde glemt at vi hadde). Nå har vi mye mindre plass, og vi er blitt mer bevisst på å ha færre ting og klær, men det vi kjøper skal være av god kvalitet (og evt. dyrere, hvis det er en konsekvens). Etter flytting trenger jeg ikke bruke tid på pendling, og det kombinert med lite vedlikehold av hus har jeg nå mye mer fritid. Fritiden vil jeg bruke mer på naturopplevelser, og derfor kan jeg ikke ha kjøpestopp nå siden jeg trenger en del mer friluftsutstyr
Jeg er bevisst på økonomi, men er absolutt ikke med på at «Den som har mest når han dør har vunnet». Jeg har imidlertid lagt opp til et løp med en målsetting om å kunne slutte å jobbe når jeg er 62. Siden jeg er såpass «ung» (fremdeles under 50
) vil levealdersjusteringen i pensjonssystemet slå såpass hardt ut for meg at jeg må være uten gjeld når jeg kommer så langt, og ha bygget opp noen buffere. Dvs. at dyre, nye biler er uaktuelt (enorme tapssluk), men jeg kan godt kjøpe en klokke som vil holde seg noenlunde i verdi. Jeg kjøper ikke klokker som investeringsobjekt, men det er greit å vite at man kan få en god del av pengene tilbake hvis det skulle knipe.Men bare for å understreke det som kanskje ble litt borte i alt det jeg nå skrev: kjøpestopp er faktisk enklere enn man tror, dersom man allerede er en plass i livet der man har det meste av det man trenger, og ikke er så opptatt av aller siste mote og trender. Og min erfaring er at man fort fyller opp kåken med ting man ikke trenger, og som heller ikke gir glede.
Redigert:
