En slags klokkeseilas

Toogtyvende etappe fortsetter, del tre​


Riktig nok hopper vi nÄ bukk over tre av klokkene jeg burde ha skrevet om fÞr denne, dersom vi skal forholde oss strengt til nÄr klokkene ble anskaffet. Men med sÄ mye som jeg har skrevet om Alpinistene til nÄ, sÄ tillot jeg meg Ä stokke litt om pÄ kortene og ta denne klokken med det samme.

Rendyrket alpinisme?
Siden jeg ramlet ned i dette kaninhullet av Alpinister her i klokkeskogen, sÄ har jeg vÊrt nysgjerrig pÄ ellevte og trettende generasjon med Alpinister. Kompasskomplikasjonen fremstod unyttig, og jeg mistenkte at en enklere versjon burde passe meg bedre. Dessverre har utvalget av Alpinister i den trettende generasjonen vÊrt litt begrenset pÄ finn.

24-alpinist-1.jpg

Den trettende generasjonen med Alpinister; fra venstre SPB241, SPB243, SPB245, SPB249, SPB251, SPB259, SPB289 og SPB435.

Ellevte generasjon Alpinist sÄ dagens lys med lanseringen av SPB155, SPB157 og SPB159 i 2020. De kom med henholdsvis grÞnn, blÄ og grÄ skive. De fikk en litt mindre urkasse enn sine sÞsken med kompassring, og fravÊret av syklop er tydelig. Kallenavnet Baby Alpinist ble raskt etablert. I 2021 kom ytterligere to referanser, SPB211 og SPB212, med brun og grÞnn skive. Etter hvert som interessen for Alpinist vedvarte, forstod jeg at det ikke var noen vei utenom.

24-alpinist-2.jpg

Det finnes totalt fem versjoner av den ellevte generasjonen med Alpinister; fra venstre SPB155, SPB157, SPB159, SPB211 og SPB212.

I mange av omtalene av disse Alpinistene, sÄ kritiseres Seiko for fargevalgene. Kremfargede skivedetaljer med kritthvit lume og datotall kan jeg vÊre enig i at ser litt pÄfallende ut. Jeg syntes det var mest fremtredende pÄ SPB157 og SPB159, og det tok en stund fÞr jeg forstod hvorfor. SPB155, SPB211 og SPB212 har nemlig forgylte visere. Mer skal ikke til. I mine Þyne fremstod dermed de sistnevnte som mer harmoniske.

Som mange ganger fÞr tok kjÞpelysten overhÄnd da en selger pÄ finn utfordret meg til Ä gi et bud. Jeg var nok litt ambisiÞs, og det ble litt frem og tilbake fÞr vi ble enige om en pris.

24-alpinist-3.jpg


FÞrsteinntrykket av SPB211 er solid og umiskjennelig Seiko. Urkassens proporsjoner er behagelig med 38 mm i diameter, 46 mm i lengde mellom hornene og 12,9 mm tykkelse. Likt som for SARB017 og SPB089, sÄ er oversiden av hornene bÞrstet, mens Þvrige flater er blankpolerte. Siden klokken ikke har kompassring, sÄ klarer den seg med en en usignert skrukrone. Likt som de Þvrige moderne Alpinistene, sÄ er ogsÄ denne trykktestet til 20 bar.

24-alpinist-4.jpg


Skiven har en brunfarge med litt struktur og matt overflate. Seiko-logoen er applisert i forgylt materiale, mens de Þvrige detaljene pÄ skiven er printet. SPB211 har samme tall- og timemarkÞr-design som gÄr igjen pÄ de fleste Alpinist-modellene, med arabiske partall og timemarkÞrer der oddetallene skulle vÊrt. Tallene og timemarkÞrene er tydelige og i en beige fargetone. PÄ den brune bakgrunnen gÄr det greit sÄ lenge strekene er brede, men for minuttmarkeringene langs kanten av skiven tenderer strekene til Ä bli sÄpass tynne at litt av lesbarheten forsvinner. Minuttmarkeringene er nettopp det, minuttmarkeringer, uten oppdeling av 1/6 sekund slik slektningene med kompass har. I nedre halvdel av skiven har den kontroversielle ProSpex-logoen (PS) fÄtt plass, samt teksten Automatic og 20 bar. Igjen er dette printet med tynne linjer, og jeg synes det passer klokken godt.

24-alpinist-5.jpg


Viserne gjenkjenner man raskt fra andre Alpinistmodeller, og kommer i et forgylt materiale. Datoen klokken tre har hvite tall pÄ en sort bakgrunn. Skulle jeg foreslÄtt noe her, sÄ ville det vÊrt at dato hadde samme farge som skivedetaljene, den stikker seg litt ut i sin kritthvite print. I mÞrket er det vanskelig Ä se forskjell pÄ SPB211 og mine andre Alpinister; med like visere og smÄ runde markÞrer med selvlysende materiale for hver time.

24-alpinist-6.jpg


SPB211 blir drevet av et kaliber 6R35A, det samme som i min SBDC111. Det er et automatisk urverk med 21 600 halvsvingninger i timen og 70 timer gangreserve. Seiko har valgt et baklokk med innsyn til urverket. Med min sÊre Alpinist-interesse, sÄ skulle jeg mye heller hatt lukket baklokk med den gamle logoen gravert inn. Kaliber 6R35A er nemlig ikke sÄ spennende eller vakkert Ä se pÄ. Men jeg kan forstÄ rasjonale bak avgjÞrelsen; mange av de rimeligere Seikoklokkene er ofte den fÞrste mekaniske klokken eieren kjÞper, og dermed er det klart at innsyn til urverk er fasinerende.

24-alpinist-7.jpg


Jeg liker designvalgene Seiko tok med SPB211 og dens sÞsken. Det har skapt en enklere og ryddigere skive, med kanskje enda stÞrre lesbarhet. Fargevalgene pÄ SPB211 er jevnt over svÊrt gode, der den beige fargen pÄ skivedetaljer harmonerer godt med forgylte visere og logo. Mitt inntrykk er at fargen pÄ det selvlysende materiale pÄ viserne ikke stikker seg like mye ut her som pÄ for eksempel SPB157 og SPB159.

24-alpinist-12-2.png


FÞrsteinntrykket av min siste Alpinist er positivt. NÄ har jeg riktignok hatt klokken i mitt eie i rett under to mÄneder, men jeg mener jeg allikevel har rukket Ä danne meg en mening. Den ellevte generasjonen av Alpinist tar et lite steg tilbake fra de moderne Alpinistene mot 60-tallsmodellene. Lesbarhet og mange designelementer som kjennetegner Alpinistserien i en litt mer kompakt utgave gjÞr dette til en vellykket modell. Men Ä kalle den en rendyrket versjon av Alpinist blir Ä strekke strikken for langt. Jeg har til gode Ä teste ut trettende generasjon, og jeg har allerede sett meg ut noen favoritter. Men dersom det skal bli en realitet, sÄ mÄ noe ut av klokkeboksen. Planen min var Ä selge SPB211 sÄ raskt jeg kunne. Men denne sjarmÞren har fÄtt bli, enn sÄ lenge.

24-alpinist-9.jpg
 
Redigert:
Toogtyvende etappe fortsetter, del fire

Jeg har som nevnt noen klokker som jeg skal skrive om, men som pent har mÄttet vente. Det mÄ de fortsatt, ettersom jeg synes det passer godt Ä fortsette med Alpinistene som tema. Jeg har endelig fÄtt skrevet litt, og har tekstene for flere etapper klare, men det mangler en liten innsats pÄ fotograferingen. Jeg har stor tro pÄ i alle fall fem etapper de kommende mÄnedene.

Tilbake til rĂžttene
Som noen av dere har lest i del tre av denne etappen, sÄ har jeg altsÄ vÊrt pÄ jakt etter klokker fra trettende generasjon. Disse klokkene har Seiko kalt Alpinist 1959 Modern Re-interpretation, og de har til nÄ laget Ätte ulike varianter. Litt spesielt for disse er at mange av de har fÄtt egne kallenavn av Seiko.

spb249-01.png

Trettende generasjonen med Alpinister; fra venstre SPB241, SPB243, SPB245, SPB249 Deep Lake, SPB251 Forest Brown, SPB259 Ginza, SPB289 Mystic Forest og SPB435 Bamboo Grove Save the Forest.

Jeg fulgte en periode tett med pÄ ulike markedsplasser, men klokkene som dukket opp var enten nÊrmest mishandlet eller jeg fikk dÄrlige vibber etter dialog med selger. Da en slik dukket opp her pÄ Tidssonen, sÄ var jeg ikke sein med Ä sende eieren en melding her. Jeg har handlet med vedkommende flere ganger tidligere, og vet at det er en viss gjennomtrekk i klokkeboksen hans. Og ganske riktig, han kunne gjerne selge meg klokken.

spb249-02.png


Seiko SPB249 kom dermed i mitt eie. Dens offisielle navn er Deep lake. Et kledelig navn. Det skal sies at SPB249 ikke var mitt fÞrstevalg nÄr det kommer til trettende generasjon. Tror jeg. Jeg har nemlig ikke sett SPB259 Ginza, SPB289 Mystic Forest og SPB435 Bamboo Grove Save the Forest i levende live, men det var de som stod Þverst pÄ Þnskelisten. De er relativt sjeldne og vanskelige Ä fÄ tak i til en grei pris. Jeg synes SPB241, SPB243 og SPB245 har fine skiver, men det er et aller annet som krÞller seg i meg nÄr Seiko har valgt Ä simulere patinert lume, for sÄ Ä ha en kritthvit datoskive. SPB251 Forest Brown er jeg litt skeptisk til, vel vitende om at jeg heller ikke har sett den med egne Þyne. Dermed ble egentlig valget til slutt relativt enkelt.

spb249-03.png


Seiko tok et stort steg tilbake mot Seiko Laurel Alpinist med denne modellserien, og designet virker svÊrt gjennomtenkt. Likt som for ellevte generasjon, sÄ har ogsÄ trettende generasjon en litt mindre kasse pÄ 38 mm i diameter og 12,9 mm hÞyde. Fra horn til horn er de 46,2 mm. Selv om kassene er omtrent like hva angÄr mÄl, sÄ ligner de ikke. I trettende generasjon er det rettere linjer og stÞrre polerte flater pÄ hornene. Med bÞrstede sider, polerte overganger mot oversiden og en smalere polert bezel blir uttrykket annerledes. Skiven er litt stÞrre enn i ellevte generasjon og klokken ser fysisk stÞrre ut. Samtidig reflekteres lyset pÄ en helt annen mÄte og opplevelsen er at klokken ligger noe tettere pÄ armen med lavere profil. Til og med den usignerte skrukronen passer pent inn. Ingen tilfeldigheter her.

spb249-04.png


Slektskapet til Laurel Alpinist kommer tydeligst frem i skivedesignet og visere. Katedralviserne er byttet ut med dauphine-visere som sammen med time- og minuttmarkĂžrene er hentet fra de originale Seiko Laurel Alpinist 14041. Og som en prikk over i’en er det en svak kobbertone pĂ„ sekundviseren. En herlig detalj og farge mot den blĂ„ skiven. For en Alpinist-entusiast er dette totalt sett helt krem, og designet faller i smak. Som for mange andre Seiko-klokker, sĂ„ er det rikelig med selvlysende materiale i bĂ„de viser og timemarkĂžrer. Alt i alt er den svĂŠrt lettlest, ogsĂ„ i mĂžrket. En solid Ă„tte av ti.

spb249-05.png


Til forskjell fra originalen, sÄ har trettende generasjon struktur i skiven. Den er ikke spesielt lett Ä fange pÄ bilder. Det vertikale mÞnsteret kan kanskje vÊre litt kjedelige, i alle fall om man sammenligner med skiven til SPB259 og SPB435. Fargen oppleves alt fra knallblÄ til sort avhengig av lyset.

spb249-06.png


Akkurat som for SPB211 og SBDC111, sÄ er urverket et kaliber 6R35A. SÄ for flere detaljer om selve urverket bÞr du lese forrige innlegg og ikke minst tyvende etappe. SPB249 skiller seg mest ut fra de andre ved at urverket er imponerende nÞyaktig. Trettende generasjon har som ellevte generasjon ogsÄ innsyn til urverket, jeg har ikke endret mening og skulle jeg designet den selv hadde jeg heller valgt et lukket baklokk med gravering av Alpinist-logoen.

spb249-07.png


Klokka kommer med den litt uvanlige reimbredden 19 mm, noe som begrenser utvalget noe. Selv liker jeg den veldig godt pÄ den originale lenken, men den bÊrer nesten bedre med skinnreim. Seilduksreim er heller ikke feil. Jeg har prÞvd den pÄ en NATO-lignende reim ogsÄ, og selv om bÊrekomforten er bra, sÄ liker jeg den best med andre alternativer.

spb249-08.png

Manglende kompassring i klokka kompenseres enkelt med et kompass til reima.

Jeg synes Seiko har gjort mye rett med Alpinist 1959 Modern Re-interpretation-serien. Design av kasse, skivedetaljer og visere gir ikke rom for misforstÄelser; dette er en ekte Alpinist. Samtidig er den ikke en rendyrket verktÞyklokke. Til det har den altfor mange polerte flater for min smak. Men jeg synes den passer fint til dress, og med 20 bar vannresistens og skrukrone tÄler den godt Ä vÊre med pÄ eventyr under Äpen himmel. Min har blitt mest brukt i hverdagen, men noen turer over tregrensa har det ogsÄ blitt.

spb249-09.png


Jeg hÄper det kommer flere varianter av denne generasjonen i fremtiden, spesielt tror jeg en sÞlvfarget skive med hvit lume ville gjort seg veldig bra. Jeg har ikke klart Ä bestemme meg for om jeg skal bli en samler av Alpinister. Enn sÄ lenge fÄr min SPB249 bli i samlingen, men dersom en SPB259 Ginza dukker opp er jeg redd denne ryker.

spb249-10.png
 
Treogtyvende etappe: Verdens fĂžrste automatiske kronograf

Fþrste del – en innledning


For Ä starte denne etappen, sÄ mÄ vi tilbake til 1962. En ung japaner med navnet Toshihiko Ohki ble da ansatt i designavdelingen hos Suwa-Seikosha. De olympiske lekene skulle arrangeres i Japan i oktober 1964, og i april samme Är fikk Ohki og kollegene utfordringen med Ä lage en kronograf. Slik han forteller det, sÄ rakk de ikke designe et nytt urverk i tide til OL, i stedet tok de utgangspunkt i Seiko Crown, Seikos fÞrste armbÄndsur med kronograf som ble lansert samme Är. Klokken fikk en tosifret manuell teller klokken 12 pÄ skiven, som ble operert med knapper pÄ venstre side av kassen. Kronografen hadde altsÄ ikke en mekanisk teller for mer enn ett minutt, sÄ det var viktig at operatÞren fulgte med og trykket den manuelle telleren for hver minuttpassering. Klokken fikk et baklokk med den olympiske ilden inngravert og den ble solgt i deltakerlandsbyen under lekene. Man kan finne eksemplarer uten inngraveringen som ble solgt i etterkant av OL.

0-1-seiko-1969-catalog-v2-jp.png

Fra Seikokatologen 1966, den tidligste katalogen jeg har funnet med spor av kronografer. Klokken til venstre er en litt senere utgave med dato, mens den til hĂžyre ser ut til Ă„ vĂŠre den originale. I midten finner man Seiko Crown Chronograph (bilde fra Seiko sine hjemmesider) og til hĂžyre et bilde av OL-klokken med minuttelleren.

Mr Ohki og resten av teamet utviklet de kommende Ă„rene det automatiske urverket 6106, og kvaliteten pĂ„ dette gav Seiko mersmak. De Ăžnsket nĂ„ Ă„ utvikle en automatisk kronograf med utgangspunkt i 6106. Etter mye grubling kom han da frem til en vertikal klĂžtsj for Ă„ gjĂžre urverket sĂ„ tynt som mulig. Urverket fikk i tillegg kolonnehjul og kalender med dag og dato. I august 1968 var planene klare for en ny modellserie fra Seiko og en mĂ„ned senere var prototypen klar, om enn uten urverk. Oktober samme Ă„r var ogsĂ„ det pĂ„ plass, og masseproduksjonen av kaliber 6139 kunne starte. Året etter, i januar 1969, proklamerte Zenith sitt fĂžrste automatiske kronografurverk var klart for produksjon og Heuer kom etter i mars samme Ă„r. AltsĂ„ flere mĂ„neder etter Seiko. Den 21. mai 1969 lanserte Seiko 5 Sports Speed-Timer 6139-6000 og 6139-6010 for salg, lenge fĂžr sine konkurrenter kunne sende noen eksemplarer ut til butikkene. Allikevel har 21. mai blitt sammenlignet med Heuer og Zenith. Et viktig skille er at Seiko som prinsipp ikke proklamerte produkter og ny teknologi fĂžr det var klart for salg. De var altsĂ„ fĂžrst i verden med Ă„ tilby en automatisk kronograf til kundene.

0-2-seiko-1969-catalog-v2-jp-2.png

Til venstre en Seikokatalog fra 1969. Beskrivelsen av klokkene oversatt til engelsk lyder: Five Sports Speed-Timer automatic winding watch with stopwatch, tachymeter scale, calendar (Japanese/English), 70-meter water resistance (with rotating bezel), luminous hands and Hardlex crystal. I midten et bilde av den originale 6139-6000 hentet fra Seiko sine hjemmesider. Til hÞyre fra den engelsksprÄklige Seikokatalogen for 1969.

6139-6000 kom med en mÞrk blÄ skive og en indre takymeterskala mellom skive og bezel. PÄ skiven stÄr Speed-Timer under Seiko-logoen klokken 12, i tillegg 5 SPORTS og Water 70m Proof klokken ni. 6139-6010 kom med en blÄ skive, dreibar indre 60-minutters bezel og takymeterskala pÄ ytre bezel med rÞd og blÄ farge. Kassen til 6139-6010 er lett gjenkjennelig med et hakk inn pÄ oversiden av den innfelte kronen, slik var kassen frem til juni 1970. PÄ skiven til 6139-6000 stÄr det ikke chronograph under Seiko-logoen.

Klokkene ble raskt en suksess. I de kommende Ärene lanserte Seiko en rad ulike varianter med det samme grunndesignet med kaliber 6139. De hadde i stor grad lik kasse, dag og dato klokken tre og minutteller klokken seks, men av skivene finnes det en mengde ulike farger og kombinasjoner med farger, samt ulike skrifttyper og tekst. Klokkene ble ofte laget for ulike markeder rundt om i verden.
 
Midtre del – en utenomjordisk klokke

16. november 1973 ble oberst William Pogue spent fast til setet i Saturn IB-raketten ved Kennedy Space Center i Florida. Han var en del av Skylab 4. PÄ sin hÞyre arm hadde han den NASA-godkjente klokken for oppdraget, en Omega Speedmaster. Men i lommen pÄ dressen, og snart pÄ plass pÄ sin venstre arm, klokkearmen, satt en Seiko Speed-Timer 6139-6005 med gull-skive.

0-3-seiko-6139-6005-pouge-3.png

Til venstre Þverst Astronaut William Pogue med sin Speed-Timer pÄ armen. Til venstre under et bilde fra hans offisielle NASA-side. I midten hans Speed-Timer i forbindelse med auksjon i 2008. Til hÞyre ser dere Pogue til venstre i bakgrunnen og Carr til hÞyre i det de er i ferd med Ä hive sÞppel 1. februar 1974. Se litt nÊrmere pÄ hÄndleddene deres.

Pogue hadde kjÞpt den for 64 dollar tidligere samme Är (enkelte kilder hevder det var i september 1972) ved Ellington Air Force Base i Houston i Texas. Han hadde pÄ det tidspunktet ikke fÄtt utlevert noen klokke og trengte en til sin daglige trening. Som pilot pÄ oppdraget, var det helt essensielt med en kronograf for Ä vite nÄr og hvor lenge han skulle bruke rakettmotorene.

Selv om klokken ikke kunne trekkes med kronen, kun via rotor, sÄ holdt den tiden gjennom hele Skylab 4-oppdraget pÄ 84 dager. Det var til da den lengste perioden mennesker hadde oppholdt seg i verdensrommet. Han var da flere ganger pÄ space walk, men turte da kun Ä bruke den godkjente Speedmasteren. Speed-Timeren ble igjen inne i fartÞyet.

Oberst Pogue var ikke den eneste som snek med seg en ekstra klokke. Hans fartÞysjef Gerald P. Carr tok nemlig med seg en Movado Datachron HS 360. En automatisk kronograf, basert pÄ Zenith sitt legendariske El Primero.

En liten historie hÞrer med her. De tre astronautene i Skylab 4, Edward Gibson, William Pogue og Herald P. Carr, ble de fÞrste astronautene som gikk til streik ute i verdensrommet. 28. desember 1973 brÞt de radiokontakten med ground controll. De streiket for mer fritid underveis i oppdraget, de var utsatt for et hardkjÞr 16 timer daglig med eksperimenter og andre gjÞremÄl. De vant frem med kravene sine, og fikk etter hvert mer fritid.

William Pogue skal ha brukt sin trofaste Seiko frem til 2003. I 2008 ble den auksjonert bort for 5 975 dollar til inntekt for the Astronaut Scholarship Foundation.

Mange kilder hevder at det var en 6139-6002, men det stemmer ikke. Du kan lese mer om dette og veldig mye annet i denne glimrende artikkelen om Seiko Speed-Timer av David Flett hos Beyond the Dial. Konklusjonen er altsÄ at dersom du skal eie en ekte Seiko Pogue, sÄ skal du ha en 6139-6005 med gul skive med teksten Water 70m Resist.
 
Redigert:
Siste del – min egen bit av klokkehistorien

For min del var jeg lykkelig uvitende om alt dette frem til for et par Är siden. Det eneste jeg hadde plukket opp var at en amerikansk astronaut hadde sverget til en Seiko-kronograf med gullskive da han dro pÄ eventyr i vektlÞs tilstand. Det skulle endre seg i takt med at min interesse for Seiko Alpinist Þkte. I jakten pÄ informasjon trÄlet jeg gjennom mange Seikokataloger fra 1960- og 1970-tallet, og jeg bet meg merke i en kronograf med et snodig utseende. Kaninhullet Äpnet seg for fullt den dagen jeg mottok en bok fra Japan med forfatteren selv som avsender. Sadao Ryugo: The history of the Seiko Alpinist and 5 sports Speed-Timer.

2-seikobok-1.png

Igjen, takk til Sadao Ryugo for hjelpen.

Det hjalp heller ikke til Ä dempe interessen at en Speed-Timer ble lagt ut for salg her pÄ Tidssonen litt senere den hÞsten. Den bar spor av et levd liv og prisen reflekterte det. Jeg fikk en god fÞlelse etter noen innledende meldinger med selger, og jeg hadde skikkelig flaks. Han skulle pÄ tur til Oslo fra Vestlandet. Dette var i januar og yr meldte dÄrlig vÊr. Jeg trosset full snÞstorm, brÞytefonner og kaos, og kom meg trygt inn til Oslo. Da var det ingen vei tilbake og kjÞpet ble et faktum.

1-seiko-6139-6005.jpg


Forrige eier lette langt og lenge for Ä finne en Speed-Timer, og denne ble kjÞpt av en amerikansk dame via eBay. Hun hadde funnet den i en kommode. Historien frem til den kom til Norge i 2017 vil forbli ufortalt. Modellen er ikke like ettertraktet som sin tvillingbror 6139-6005 med gullfarget skive. Begge har samme referansenummer, og ettersom det slutter pÄ xxx5, sÄ er den laget for det amerikanske markedet (det samme gjelder for referansenummer xxx9). Min klokke mangler tekst om vannresistens pÄ skiven, det indikerer at den er fra sent 1972 eller senere. Det stemmer bra, for serienummeret daterer den til april 1973.

3-seiko-6139-6005.png


Klokken har en bÞrstet stÄlkasse med kompakte mÄl. Den er 41 mm i diameter og 46,9 mm fra horn til horn, hÞyden er 14,2 mm. Selve kassen har et umiskjennelig syttitallsdesign og oser av nostalgi. Puteform er vel den beste oversettelsen jeg kan komme med. Kronen gjemt i kassen nÄr den er dyttet inn. Undersiden er polert og baklokket i stÄl er delvis polert og delvis bÞrstet. PÄ baklokket er det gravert STAINLESS STEEL 6139. Kronografen har et kledelig Hardlex-glass, et herdet mineralglass. Rundt dette en bezel med takymeterskala i rÞd og blÄ.

4-seiko-6139-6005.png


Mellom bezel og skiven sitter det en dreibar ring med 60-minutters skala. Den gir en mulighet til Ä fÞlge tiden ut over 30 minutter, eller ta tiden pÄ to ting samtidig. Originalt kom den i en dyp blÄ farge som lignet skiven, men over Ärene har den blitt jevnt avbleket. Selve skiven har fÄtt litt hard medfart, sannsynligvis av en litt for ivrig urmaker eller en som Þnsket at han eller hun var det.

5-seiko-6139-6005.jpg


Har man hÄndtert noen mekaniske kronografer tidligere, sÄ ser man fort at det mangler en lÞpende sekundviser pÄ disse Seikoklokkene. Det plager ikke meg. Det gjÞr den lett Ä stille, og gir et sÊrdeles harmonisk skivedesign.

6-seiko-6139-6005.png

Det er mye informasjon Ä hente fra denne delen av skiven. Her kan man se hvilken fabrikk klokken er produsert ved, og med teksten nederst «Japan 6139 -6009T» kommer det frem at skiven er laget av produsenten Hamazawa Kogyo Co Ltd.

Rett under senter av skiven stÄr 17J for 17 juveler i urverket, og under det igjen et symbol. Dette symbolet markerer at klokken er utviklet og produsert av Suwa Seikosha, en av Seiko sine to fabrikker pÄ denne tiden. Den andre var Daini Seikosha, og disse to drev utvikling og produksjon i skarp konkurranse med hverandre. Samme symbol gjenfinnes ogsÄ pÄ baklokket. Viserne er originale, men bÊrer sammen preg av Ä ha blitt utsatt for fukt pÄ et tidspunkt. Det samme gjelder for det selvlysende materiale pÄ timemarkÞrene som har svarte merker, og for metallet pÄ timemarkÞrene.

7-seiko-6139-6005.png


Urverket er altsÄ det tidligere omtalte kaliber 6139. Det arbeider med 21 600 halvsvingninger i timen og hadde en gang i tiden en gangreserve pÄ 45 timer. Det har ikke min lenger, men den holdt tiden greit med et avvik mÄlt til under ett minutt per dÞgn i minus. Den gÄr allikevel ikke sÄ bra som den burde, sÄ jeg har bestemt meg for Ä la den fÄ hvile frem til jeg fÄr ordnet med service. Urverket har som nevnt en kalenderkomplikasjon med dag og dato, og har kronograffunksjon med sentral sekundteller og en mindre minutteller klokken seks som registrerer opp til 30 minutter. Dagangivelsen har bÄde engelsk og spansk sprÄk. Kronen har mange funksjoner. I normalposisjonen regulerer den indre bezel, og trukket ut stilles viserne. Ved Ä dytte kronen lett inn skifter dato og trykkes den helt inn skiftes dag og dato. Det er verdt Ä merke seg at man kan komme over Speed-Timere med 21 juvelers urverk, disse ble kun produsert for det Japanske markedet.

8-seiko-6139-6005.png


Klokken har den litt ukurante reimbredden pĂ„ 19 mm. Det fulgte med en tilpasset lenke fra Uncle, men jeg bruker den aller mest pĂ„ en passende brun skinnreim. Men den kler ogsĂ„ tekstilreimer veldig godt. Det er noe spesielt med Seiko Speed-Timer med 6139-urverket. De er blant klokkene som stikker seg ut og er lett gjenkjennelig pĂ„ avstand. Det sier ikke lite. Jeg er glad i Ă„ ha den pĂ„ armen, det fĂžles som Ă„ bĂŠre med seg et stykke klokkehistorie. Min Seiko har fĂ„tt lufte seg regelmessig frem til i sommer, men mest i den varme Ă„rstiden for Ă„ unngĂ„ raske temperatursvingninger og fukt. NĂ„ skal den fĂ„ slappe av en stund – og vente pĂ„ en dyktig urmaker.

9-seiko-6139-6005.png
 
Siste del – min egen bit av klokkehistorien

For min del var jeg lykkelig uvitende om alt dette frem til for et par Är siden. Det eneste jeg hadde plukket opp var at en amerikansk astronaut hadde sverget til en Seiko-kronograf med gullskive da han dro pÄ eventyr i vektlÞs tilstand. Det skulle endre seg i takt med at min interesse for Seiko Alpinist Þkte. I jakten pÄ informasjon trÄlet jeg gjennom mange Seikokataloger fra 1960- og 1970-tallet, og jeg bet meg merke i en kronograf med et snodig utseende. Kaninhullet Äpnet seg for fullt den dagen jeg mottok en bok fra Japan med forfatteren selv som avsender. Sadao Ryugo: The history of the Seiko Alpinist and 5 sports Speed-Timer.

Vis vedlegg 437508
Igjen, takk til Sadao Ryugo for hjelpen.

Det hjalp heller ikke til Ä dempe interessen at en Speed-Timer ble lagt ut for salg her pÄ Tidssonen litt senere den hÞsten. Den bar spor av et levd liv og prisen reflekterte det. Jeg fikk en god fÞlelse etter noen innledende meldinger med selger, og jeg hadde skikkelig flaks. Han skulle pÄ tur til Oslo fra Vestlandet. Dette var i januar og yr meldte dÄrlig vÊr. Jeg trosset full snÞstorm, brÞytefonner og kaos, og kom meg trygt inn til Oslo. Da var det ingen vei tilbake og kjÞpet ble et faktum.

Vis vedlegg 437515

Forrige eier lette langt og lenge for Ä finne en Speed-Timer, og denne ble kjÞpt av en amerikansk dame via eBay. Hun hadde funnet den i en kommode. Historien frem til den kom til Norge i 2017 vil forbli ufortalt. Modellen er ikke like ettertraktet som sin tvillingbror 6139-6005 med gullfarget skive. Begge har samme referansenummer, og ettersom det slutter pÄ xxx5, sÄ er den laget for det amerikanske markedet (det samme gjelder for referansenummer xxx9). Min klokke mangler tekst om vannresistens pÄ skiven, det indikerer at den er fra sent 1972 eller senere. Det stemmer bra, for serienummeret daterer den til april 1973.

Vis vedlegg 437516

Klokken har en bÞrstet stÄlkasse med kompakte mÄl. Den er 41 mm i diameter og 46,9 mm fra horn til horn, hÞyden er 14,2 mm. Selve kassen har et umiskjennelig syttitallsdesign og oser av nostalgi. Puteform er vel den beste oversettelsen jeg kan komme med. Kronen gjemt i kassen nÄr den er dyttet inn. Undersiden er polert og baklokket i stÄl er delvis polert og delvis bÞrstet. PÄ baklokket er det gravert STAINLESS STEEL 6139. Kronografen har et kledelig Hardlex-glass, et herdet mineralglass. Rundt dette en bezel med takymeterskala i rÞd og blÄ.

Vis vedlegg 437509

Mellom bezel og skiven sitter det en dreibar ring med 60-minutters skala. Den gir en mulighet til Ä fÞlge tiden ut over 30 minutter, eller ta tiden pÄ to ting samtidig. Originalt kom den i en dyp blÄ farge som lignet skiven, men over Ärene har den blitt jevnt avbleket. Selve skiven har fÄtt litt hard medfart, sannsynligvis av en litt for ivrig urmaker eller en som Þnsket at han eller hun var det.

Vis vedlegg 437510

Har man hÄndtert noen mekaniske kronografer tidligere, sÄ ser man fort at det mangler en lÞpende sekundviser pÄ disse Seikoklokkene. Det plager ikke meg. Det gjÞr den lett Ä stille, og gir et sÊrdeles harmonisk skivedesign.

Vis vedlegg 437511
Det er mye informasjon Ä hente fra denne delen av skiven. Her kan man se hvilken fabrikk klokken er produsert ved, og med teksten nederst «Japan 6139 -6009T» kommer det frem at skiven er laget av produsenten Hamazawa Kogyo Co Ltd.

Rett under senter av skiven stÄr 17J for 17 juveler i urverket, og under det igjen et symbol. Dette symbolet markerer at klokken er utviklet og produsert av Suwa Seikosha, en av Seiko sine to fabrikker pÄ denne tiden. Den andre var Daini Seikosha, og disse to drev utvikling og produksjon i skarp konkurranse med hverandre. Samme symbol gjenfinnes ogsÄ pÄ baklokket. Viserne er originale, men bÊrer sammen preg av Ä ha blitt utsatt for fukt pÄ et tidspunkt. Det samme gjelder for det selvlysende materiale pÄ timemarkÞrene som har svarte merker, og for metallet pÄ timemarkÞrene.

Vis vedlegg 437517

Urverket er altsÄ det tidligere omtalte kaliber 6139. Det arbeider med 21 600 halvsvingninger i timen og hadde en gang i tiden en gangreserve pÄ 45 timer. Det har ikke min lenger, men den holdt tiden greit med et avvik mÄlt til under ett minutt per dÞgn i minus. Den gÄr allikevel ikke sÄ bra som den burde, sÄ jeg har bestemt meg for Ä la den fÄ hvile frem til jeg fÄr ordnet med service. Urverket har som nevnt en kalenderkomplikasjon med dag og dato, og har kronograffunksjon med sentral sekundteller og en mindre minutteller klokken seks som registrerer opp til 30 minutter. Dagangivelsen har bÄde engelsk og spansk sprÄk. Kronen har mange funksjoner. I normalposisjonen regulerer den indre bezel, og trukket ut stilles viserne. Ved Ä dytte kronen lett inn skifter dato og trykkes den helt inn skiftes dag og dato. Det er verdt Ä merke seg at man kan komme over Speed-Timere med 21 juvelers urverk, disse ble kun produsert for det Japanske markedet.

Vis vedlegg 437512

Klokken har den litt ukurante reimbredden pĂ„ 19 mm. Det fulgte med en tilpasset lenke fra Uncle, men jeg bruker den aller mest pĂ„ en passende brun skinnreim. Men den kler ogsĂ„ tekstilreimer veldig godt. Det er noe spesielt med Seiko Speed-Timer med 6139-urverket. De er blant klokkene som stikker seg ut og er lett gjenkjennelig pĂ„ avstand. Det sier ikke lite. Jeg er glad i Ă„ ha den pĂ„ armen, det fĂžles som Ă„ bĂŠre med seg et stykke klokkehistorie. Min Seiko har fĂ„tt lufte seg regelmessig frem til i sommer, men mest i den varme Ă„rstiden for Ă„ unngĂ„ raske temperatursvingninger og fukt. NĂ„ skal den fĂ„ slappe av en stund – og vente pĂ„ en dyktig urmaker.

Vis vedlegg 437514
Moro Ă„ lese dine innlegg og ikke minst interessant! Dette er ekte klokkeglede og klokkeinteresse!
 
  • Elsker
Reaksjoner: seiltid
Veldig fin den Speed-timeren din! Har en med samme referansenummer selv (gul skive men uten water resist tekst pÄ skiva) og det er en klokkene jeg bruker mest.
 
  • Liker
Reaksjoner: seiltid
Moro Ă„ lese dine innlegg og ikke minst interessant! Dette er ekte klokkeglede og klokkeinteresse!
Tusen takk for det! Ja, det er noe veldig tilfredsstillende med Ă„ grave seg ned i materien. Enten det er om en Seiko, en Omega eller kanskje en IWC.

Veldig fin den Speed-timeren din! Har en med samme referansenummer selv (gul skive men uten water resist tekst pÄ skiva) og det er en klokkene jeg bruker mest.
Tusen takk for det! Da er du heldig, det er jo ekstra stas med gul skive nÄr man fÞrst skal ha en slik :)
 
Fireogtyvende etappe: I Genta sine fotspor

Gerald Genta. Kanskje klokkeverdenens mest kjente navn, og ikke uten grunn. Han er en legende nÄr det kommer til klokkedesign. FÞr jeg ramlet ned i horologiens dype hull hadde jeg ingen kjennskap til verken han eller klokkene hans. Men et familiemedlem mente jeg burde vurdere IWC Ingenieur den gangen jeg for fÞrste gang skulle kjÞpe meg en ordentlig klokke. Jeg husker godt at jeg fant en slik i Sverige, men designet appellerte ikke til meg den gangen. I stedet kjÞpte jeg en Seamaster Planet Ocean.

iwc-ingenieur-01.jpg


IWC lanserte Ingenieur fÞrste gang i slutten av 1954, og salget startet i 1955. Det skulle vÊre klokken for, ja, du gjettet helt riktig, ingeniÞrer og forskere. En av de mest nyttige funksjonene var gode antimagnetiske egenskaper, og den ble konstruert for Ä tÄle 1000 Gauss (= 80 000 A/m). De lyktes med dette ved Ä konstruere et Faraday-bur, en jernkonstruksjon rundt urverket. PÄ samme tid utviklet Rolex sin Milgauss, som ogsÄ ble konstruert for Ä tÄle 1000 Gauss. Den kom pÄ markedet i 1956. De fÞrste utgavene av klokken hadde et enkelt skivedesign og kom med eller uten dato, og hadde referanse 666AD og 666A med kaliber 852 og 8521. Disse ble produsert frem til 1967. Fra 1956 kom ogsÄ referanse 766A med i kolleksjonen. I 1967 ble modellen oppgradert til 866A og 866AD. Disse fikk et nytt urverk, kaliber 854 og 8541.

iwc-ingenieur-02.png

Fra IWC sine sider, lenke i teksten under.

I 1976 kom Gerald Genta sin versjon av Ingenieur pÄ markedet; Ingenieur SL Automatic 1832. En den gang moderne sportsklokke med integrert lenke. Designet har fÄtt sin renessanse de siste Ärene, og det finnes nÄ en mengde ulike varianter fra svÊrt mange klokkeprodusenter. Min inngang til denne typen klokker ble Christopher Ward the Twelve, en klokke jeg har skrevet en del om her allerede. The Twelve satt skikkelig godt pÄ armen, var lettlest og jeg elsket skiven. Men i bakhodet hadde det festet seg en tanke om at den kanskje kunne betraktes som en kopi av noe litt bedre. Dermed fulgte jeg med pÄ IWC Ingenieur pÄ bruktmarkedet.

Vinteren 2025 kom jeg over en IWC Ingenieur Automatic 40, med referanse IW323906. Jeg ble umiddelbart fasinert av designet. Joda, jeg hadde sett den en del ganger her inne, men den lyse skiven og de forgylte indeksene og viserne hadde jeg ikke viet nok oppmerksomhet. Selgeren virket ryddig, og jeg tok meg turen inn til Oslo for Ä prÞve den pÄ hÄndleddet. Den virket Ä sitte sÊrdeles godt, men jeg fikk ikke forsÞkt lenken tilpasset. Jeg la kvelden etter inn et godt argumentert bud, der jeg tok hÞyde for en pÄkrevd service av urverket. Budet gikk igjennom. KjÞpet tvang fram litt rydding i klokkeboksen, og bÄde min Christopher Ward the Twelve og Radium SL Kommando Luft mÄtte ut.

iwc-ingenieur-03.png


Jeg fikk en liten uke med klokken fÞr den ble tatt hÄnd om av Bjerke. De sjekket opp, og svaret kom raskt at de Þnsket Ä sende den til Tyskland, det tilkom da ekstra kostnad for bÄde forsikring og frakt. Det synes jeg var urimelig, fÞrst og fremst med tanke pÄ at det sitter urmakere hos Bjerke med mer enn nok kompetanse pÄ et sÄpass enkelt urverk og at tiden den ville vÊre inne til service sannsynligvis ville bli lang. Jeg bad de derfor gÄ noen ekstra runder for Ä se om de ikke kunne gjÞre service her i Norge. Joda, det kunne de. Hurra, tenkte jeg. Om det var IWC sin lille hevn eller om det var tilfeldigheter vet jeg ikke, men delene som trengtes brukte to mÄneder pÄ sin vei fra Tyskland (eller Sveits?) til Norge. Lite imponert over logistikken her. Bjerke var heldigvis tÄlmodige og fulgte meg godt opp. Litt over ti uker senere var den klar for henting.

iwc-ingenieur-04.jpg


Ingenieur Automatic 40 ble lansert i 2013. Ved lansering var det tre ulike varianter, med sÞskenmodellene IW323902, IW323904 og IW323906. BÄde IW323902 og IW323904 har stÄlindekser og visere belagt med rhodium, men fÞrstnevnte har en sortlakkert skive og sistnevnte en forsÞlvet skive. Skiven deler IW323904 med IW323906. IW323906 har visere og indekser som er belagt med rosegull i stedet for detaljer belagt med rhodium. I tillegg til disse klokkene kom det i 2015 en limitert utgave med blÄ urskive, IW323909. Urkassen er lik pÄ alle fire. En stÄlkasse med polerte og bÞrstede flater med den distinkte kasseformen, tydelige kronebeskyttere og bezelen med fem skruer. Det er ingen tvil om at de bÊrer med seg en arv fra Ingenieur SL Automatic 1832. Kassen har kompakte mÄl med en diameter pÄ 39,9 mm og en hÞyde pÄ 9,9 mm. Den ligger tett og godt og armen. Baklokket er i stÄl, gravert med Ingenieur · International Watch Co., samt serienummer. Den har en skrukrone og er trykktestet til 12 bar. Kronen er gravert med den latinske frasen Probus Scafusia i tillegg til IWC. Dette har vÊrt brukt av IWC siden 1903, og IWC oversetter det til Solid Craftsmanship from Schaffhausen.

iwc-ingenieur-05.png


IWC har med rette et godt rykte hva angÄr lenkene deres. Det ryktet er fortjent. StÄllenken legger seg godt langs armen og foldelÄsen gir et svÊrt solid inntrykk. Lenken har et smart system for Ä skifte ledd, og kommer med hele og halve ledd. Dessverre har det vist seg at jeg med fordel kunne trengt et trekvart ledd. Den blir enten et knepp for stram eller litt for lÞs.

iwc-ingenieur-06.png


Skiven er altsÄ forsÞlvet og har minuttmarkeringer langs den ytre kanten, fulgt av en mellomskive med indeksene. Disse er fylt med selvlysende materiale. Ikke like heftig som for eksempel Seiko gjÞr det, men jeg sliter ikke med Ä lese klokken om natten. Datovinduet er plassert klokken tre og pent integrert uten ramme. Skiven har IWC og Schaffhausen plassert klokken tolv, mens den tradisjonelle Ingenieur-logoen er plassert klokken seks.

iwc-ingenieur-07.png


Inne i klokken tikker det et urverk som IWC har dĂžpt kaliber 30110. Det er et urverk basert pĂ„ ETA 2892-A2 (eller et Sellita SW200?), men det har blitt modifisert av IWC med det som er omtalt om oppgradering av «alle kritiske komponenter». Urverket tikker med 28 800 halvsvingninger i timen, har 42 timer gangreserve og har dato. Den er – som originalen fra 1955 – beskyttet mot magnetisme med et blĂžtjernsbur, men denne har kun en beskyttelse pĂ„ 40 000 A/m.

iwc-ingenieur-08.png


Det er fÞrst nÄ i hÞst, altsÄ en god stund etter kjÞpet, at jeg har fordypet meg i modellserien Ingenieur. Det har fÄtt meg til Ä erkjenne at skivene til denne generasjonen er blant de kjedeligere i serien. Ta gjerne en titt pÄ oversikten min her over de moderne utgavene av Ingenieur. Du vil raskt legge merke til at mange av klokkene har nydelige skiver med mÞnstre. Dette er noe jeg savner pÄ min, men det kommer jo da til prisen av en urkasse som enten er tykkere og stÞrre i diameter (eller begge deler). For min del hjelper de forgylte detaljene til Ä lÞfte designet betraktelig. Det gjÞr den litt mindre diskret og litt mer formell, samtidig som det hjelper til med Ä gjÞre den lett lesbar. Jeg synes mÄlene pÄ urkassen passer meg skikkelig bra, og har blitt veldig glad i designet. Dessverre gjÞr lenketrÞbbelet sitt til at den ikke brukes sÄ mye som den burde. Men den fÄr jevnlig lufte seg, ogsÄ til mindre formelle anledninger.

Jeg tror ikke dette er min eneste eller siste Ingenieur, til det liker jeg IW3289-serien litt for godt. Mine favoritter der er IW328904, IW328907, IW328908 og IW328910. Noen uoppnÄelige referanser innen Ingenieur? Definitivt; IW338902, IW344904, IW381701 eller IW379201. Enn sÄ lenge nÞyer jeg meg med min enkle variant.

iwc-ingenieur-09.png


P.S. Mitt innlegg nummer 1700 og neppe det siste. Takk til dere trivelige forumbrukere som tar dere tiden til Ă„ lese!
 
Fireogtyvende etappe: I Genta sine fotspor

Gerald Genta. Kanskje klokkeverdenens mest kjente navn, og ikke uten grunn. Han er en legende nÄr det kommer til klokkedesign. FÞr jeg ramlet ned i horologiens dype hull hadde jeg ingen kjennskap til verken han eller klokkene hans. Men et familiemedlem mente jeg burde vurdere IWC Ingenieur den gangen jeg for fÞrste gang skulle kjÞpe meg en ordentlig klokke. Jeg husker godt at jeg fant en slik i Sverige, men designet appellerte ikke til meg den gangen. I stedet kjÞpte jeg en Seamaster Planet Ocean.

Vis vedlegg 442479

IWC lanserte Ingenieur fÞrste gang i slutten av 1954, og salget startet i 1955. Det skulle vÊre klokken for, ja, du gjettet helt riktig, ingeniÞrer og forskere. En av de mest nyttige funksjonene var gode antimagnetiske egenskaper, og den ble konstruert for Ä tÄle 1000 Gauss (= 80 000 A/m). De lyktes med dette ved Ä konstruere et Faraday-bur, en jernkonstruksjon rundt urverket. PÄ samme tid utviklet Rolex sin Milgauss, som ogsÄ ble konstruert for Ä tÄle 1000 Gauss. Den kom pÄ markedet i 1956. De fÞrste utgavene av klokken hadde et enkelt skivedesign og kom med eller uten dato, og hadde referanse 666AD og 666A med kaliber 852 og 8521. Disse ble produsert frem til 1967. Fra 1956 kom ogsÄ referanse 766A med i kolleksjonen. I 1967 ble modellen oppgradert til 866A og 866AD. Disse fikk et nytt urverk, kaliber 854 og 8541.

Vis vedlegg 442480
Fra IWC sine sider, lenke i teksten under.

I 1976 kom Gerald Genta sin versjon av Ingenieur pÄ markedet; Ingenieur SL Automatic 1832. En den gang moderne sportsklokke med integrert lenke. Designet har fÄtt sin renessanse de siste Ärene, og det finnes nÄ en mengde ulike varianter fra svÊrt mange klokkeprodusenter. Min inngang til denne typen klokker ble Christopher Ward the Twelve, en klokke jeg har skrevet en del om her allerede. The Twelve satt skikkelig godt pÄ armen, var lettlest og jeg elsket skiven. Men i bakhodet hadde det festet seg en tanke om at den kanskje kunne betraktes som en kopi av noe litt bedre. Dermed fulgte jeg med pÄ IWC Ingenieur pÄ bruktmarkedet.

Vinteren 2025 kom jeg over en IWC Ingenieur Automatic 40, med referanse IW323906. Jeg ble umiddelbart fasinert av designet. Joda, jeg hadde sett den en del ganger her inne, men den lyse skiven og de forgylte indeksene og viserne hadde jeg ikke viet nok oppmerksomhet. Selgeren virket ryddig, og jeg tok meg turen inn til Oslo for Ä prÞve den pÄ hÄndleddet. Den virket Ä sitte sÊrdeles godt, men jeg fikk ikke forsÞkt lenken tilpasset. Jeg la kvelden etter inn et godt argumentert bud, der jeg tok hÞyde for en pÄkrevd service av urverket. Budet gikk igjennom. KjÞpet tvang fram litt rydding i klokkeboksen, og bÄde min Christopher Ward the Twelve og Radium SL Kommando Luft mÄtte ut.

Vis vedlegg 442481

Jeg fikk en liten uke med klokken fÞr den ble tatt hÄnd om av Bjerke. De sjekket opp, og svaret kom raskt at de Þnsket Ä sende den til Tyskland, det tilkom da ekstra kostnad for bÄde forsikring og frakt. Det synes jeg var urimelig, fÞrst og fremst med tanke pÄ at det sitter urmakere hos Bjerke med mer enn nok kompetanse pÄ et sÄpass enkelt urverk og at tiden den ville vÊre inne til service sannsynligvis ville bli lang. Jeg bad de derfor gÄ noen ekstra runder for Ä se om de ikke kunne gjÞre service her i Norge. Joda, det kunne de. Hurra, tenkte jeg. Om det var IWC sin lille hevn eller om det var tilfeldigheter vet jeg ikke, men delene som trengtes brukte to mÄneder pÄ sin vei fra Tyskland (eller Sveits?) til Norge. Lite imponert over logistikken her. Bjerke var heldigvis tÄlmodige og fulgte meg godt opp. Litt over ti uker senere var den klar for henting.

Vis vedlegg 442482

Ingenieur Automatic 40 ble lansert i 2013. Ved lansering var det tre ulike varianter, med sÞskenmodellene IW323902, IW323904 og IW323906. BÄde IW323902 og IW323904 har stÄlindekser og visere belagt med rhodium, men fÞrstnevnte har en sortlakkert skive og sistnevnte en forsÞlvet skive. Skiven deler IW323904 med IW323906. IW323906 har visere og indekser som er belagt med rosegull i stedet for detaljer belagt med rhodium. I tillegg til disse klokkene kom det i 2015 en limitert utgave med blÄ urskive, IW323909. Urkassen er lik pÄ alle fire. En stÄlkasse med polerte og bÞrstede flater med den distinkte kasseformen, tydelige kronebeskyttere og bezelen med fem skruer. Det er ingen tvil om at de bÊrer med seg en arv fra Ingenieur SL Automatic 1832. Kassen har kompakte mÄl med en diameter pÄ 39,9 mm og en hÞyde pÄ 9,9 mm. Den ligger tett og godt og armen. Baklokket er i stÄl, gravert med Ingenieur · International Watch Co., samt serienummer. Den har en skrukrone og er trykktestet til 12 bar. Kronen er gravert med den latinske frasen Probus Scafusia i tillegg til IWC. Dette har vÊrt brukt av IWC siden 1903, og IWC oversetter det til Solid Craftsmanship from Schaffhausen.

Vis vedlegg 442483

IWC har med rette et godt rykte hva angÄr lenkene deres. Det ryktet er fortjent. StÄllenken legger seg godt langs armen og foldelÄsen gir et svÊrt solid inntrykk. Lenken har et smart system for Ä skifte ledd, og kommer med hele og halve ledd. Dessverre har det vist seg at jeg med fordel kunne trengt et trekvart ledd. Den blir enten et knepp for stram eller litt for lÞs.

Vis vedlegg 442484

Skiven er altsÄ forsÞlvet og har minuttmarkeringer langs den ytre kanten, fulgt av en mellomskive med indeksene. Disse er fylt med selvlysende materiale. Ikke like heftig som for eksempel Seiko gjÞr det, men jeg sliter ikke med Ä lese klokken om natten. Datovinduet er plassert klokken tre og pent integrert uten ramme. Skiven har IWC og Schaffhausen plassert klokken tolv, mens den tradisjonelle Ingenieur-logoen er plassert klokken seks.

Vis vedlegg 442485

Inne i klokken tikker det et urverk som IWC har dĂžpt kaliber 30110. Det er et urverk basert pĂ„ ETA 2892-A2 (eller et Sellita SW200?), men det har blitt modifisert av IWC med det som er omtalt om oppgradering av «alle kritiske komponenter». Urverket tikker med 28 800 halvsvingninger i timen, har 42 timer gangreserve og har dato. Den er – som originalen fra 1955 – beskyttet mot magnetisme med et blĂžtjernsbur, men denne har kun en beskyttelse pĂ„ 40 000 A/m.

Vis vedlegg 442486

Det er fÞrst nÄ i hÞst, altsÄ en god stund etter kjÞpet, at jeg har fordypet meg i modellserien Ingenieur. Det har fÄtt meg til Ä erkjenne at skivene til denne generasjonen er blant de kjedeligere i serien. Ta gjerne en titt pÄ oversikten min her over de moderne utgavene av Ingenieur. Du vil raskt legge merke til at mange av klokkene har nydelige skiver med mÞnstre. Dette er noe jeg savner pÄ min, men det kommer jo da til prisen av en urkasse som enten er tykkere og stÞrre i diameter (eller begge deler). For min del hjelper de forgylte detaljene til Ä lÞfte designet betraktelig. Det gjÞr den litt mindre diskret og litt mer formell, samtidig som det hjelper til med Ä gjÞre den lett lesbar. Jeg synes mÄlene pÄ urkassen passer meg skikkelig bra, og har blitt veldig glad i designet. Dessverre gjÞr lenketrÞbbelet sitt til at den ikke brukes sÄ mye som den burde. Men den fÄr jevnlig lufte seg, ogsÄ til mindre formelle anledninger.

Jeg tror ikke dette er min eneste eller siste Ingenieur, til det liker jeg IW3289-serien litt for godt. Mine favoritter der er IW328904, IW328907, IW328908 og IW328910. Noen uoppnÄelige referanser innen Ingenieur? Definitivt; IW338902, IW344904, IW381701 eller IW379201. Enn sÄ lenge nÞyer jeg meg med min enkle variant.

Vis vedlegg 442487

P.S. Mitt innlegg nummer 1700 og neppe det siste. Takk til dere trivelige forumbrukere som tar dere tiden til Ă„ lese!
Fantastisk lesing og virkelige gode bidrag du kommer med. Og det av en aldeles nydelig klokke! Keep up the good work!
 
  • Elsker
Reaksjoner: seiltid
Har kost meg med hele trÄden nÄ. Fantastisk bra skrevet og det lyser klokkeglede ut av teksten. Takk for at du deler reisen din. Gleder meg allerede til neste post :)
 
  • Elsker
Reaksjoner: seiltid