En slags klokkeseilas

Det er trivelig med litt aktivitet i tråden :)

@GrimReaper: Dette var veldig trivelig å høre! Tusen takk for det! Det gir motivasjon til de neste etappene.
@Raniets: Ja, Seiko anbefales. Det finnes mye fint i prisklassen under 10 000 kr, og på bruktmarkedet kan man ha der veldig gøy til under 5000 kr. Alternativt finnes jo Citizen, men det er noe med Seiko.
@Kruttskjegg: Så hyggelig! Ja, selvfølgelig kan du spørre om det. 10 000 kr ble prisen. Stivt kanskje, men så var det da et litt større servicebehov på et kronografverk. Dersom man skal la et rent økonomisk perspektiv råde, så lønner det seg jo ikke. Men det er heldigvis (?) ikke en rasjonell hobby dette.
 
Et liten oppdatering til nittende etappe: Flykronografen
Jeg har nå en stund lett etter en original lenke til min Eterna Airforce III. Det har vist seg alt annet enn enkelt å oppdrive. Det finnes bilder av klokka med det som ser ut som en original lenke, men jeg er egentlig ikke sikker på at den kom med lenke fra fabrikk. Det kan være snakk om en tredjepartslenke.

eterna-8408-41-m.png


Tanken på at en tredjepartslenke kan passe, har fått meg til å prøve samtlige lenker jeg har med 20 mm endeledd. Flere passet nesten, det gjaldt lenker for Sinn 556 og moderne Alpinist, men ingen av disse passet når barettene skulle festes. Ikke før nå i september. Da fulgte det nemlig med en Miltat Super O-Boyer-lenke sammen med en klokke jeg kjøpte. Den lenken viste seg å passe såvidt. Dessverre var lenken for kort, og dermed startet jakten på ekstra ledd. Jeg fant ikke slike i nettbutikken der lenken selges, og jeg håpet at en annonse her og på finn skulle gi positivt resultat. Det gjorde det ikke. Men noen uker etter at jakten startet, så kom jeg på den geniale ideen om å sende en epost til produsenten. Det gav resultat. Ja, jeg burde kunne kommet på det før.

I dag ankom lenkeleddene, og endelig kan jeg bruke kronografen på lenke. Riktignok er det kanskje en brøkdel av en millimeter avstand mellom sidene av endeleddene og hornene, men her snakker vi langt innenfor hva man kan forvente av feilmargin. Litt mer iøyenfallende er nok endeleddene ikke følger hornenes form ut mot endene. Allikevel synes jeg det ble et rimelig godt resultat:

eterna-lenke.png


Hva er dommen fra mine venner her inne?

Jeg kan avsløre at neste etappe ikke er langt unna. Jeg må bare få tid til å få tatt bildene...
 
Redigert:
Syns den kledde dette lenker!

Jeg har forresten storkost meg med tråden i dag. Og den Eterna’n er skikkelig flott! Setter en ekstra spiss med din gode kunnskap og strålende tastetrykk. Gleder meg virkelig til fortsettelsen!
 
Airforce’n er virkelig en perle, tikker av veldig mange bokser i min bok. Skiven, viserne, stålbezel og flott patinert! Veldig flott! Og den gjorde seg på den lenken, men jeg ser for meg at den også er et «strap monster» og vil ta seg strålende ut på lær også.
 
  • Liker
Reaksjoner: seiltid
Enogtyvende etappe: Tysk fargeklatt

Tyske klokker kan jeg like. I starten, når klokkeinteressen var gryende, var Junghans det første tyske merket jeg ble oppmerksom på. Enkle design som lot til å romme alt man trengte. Men med økende interesse for klokker, så dukket stadig nye merker opp. Sinn, Damasko, Stowa, Laco, Nomos, Tutima, Glashütte Original, Hanhart, A. Lange & Söhne, Mühle Glashütte, Kudoke og D. Dornblüth & Sohn for å nevne noen. Med fanskaren som finnes her og andre steder, så kom jeg stadig tilbake til Sinn.

Sinn 556 er en modellserie som ble lansert desember 2007, og med flere likhetstrekk til Sinn 656. Begge er enkle pilotklokker. Både kassestørrelsen og formen med tydelige kronebeskyttere gjør at de er vanskelige å skille fra hverandre, men 556 er så vidt litt tykkere og har et baklokk med innsyn til urverket. Sinn 656 forsvant ut av produksjon i 2012.

bilde-1-alle-556-alt.png


Standardutgaven av 556 har en matt sort skive med enkle hvite time- og minuttmarkeringer og dato klokken tre. Fra 2011 ble standardutgaven hetende 556 I og en ny variant ble lansert, 556 A, med tall klokken 3, 6, 9 og 12 og datovindu klokken 4:30 – svært lik forgjengeren 656. Siden har det kommet et ganske så solid antall varianter av 556. Totalt 31 eller 32, litt avhengig av om man teller med den første utgaven før 2010 som en egen referanse. Noen har blitt en del av standardkolleksjonen, men de aller fleste er spesialmodeller. Spesielt japanerne har lagt sin elsk på Sinn. Det har resultert i mange spesialmodeller som kun har blitt solgt i Japan. Jeg har laget en oversikt over alle modellene.

I april 2022 slapp Sinn fire varianter med ulike skivefarger; grønn (emerald green), gul (citrine yellow), lys blå (aquamarine blue) og rød (carnelian red). Hver av fargevariantene ble produsert i 400 eksemplarer. Jeg snublet over den grønne i august 2022, og ble nær bergtatt. Da hadde jeg akkurat kjøpt meg en Seiko Presage med grønn skive. Jeg konkluderte med at en grønn 556 ble både unødvendig og altfor kostbar. Men jeg laget et autosøk på finn, og fulgte med når disse dukket opp fra tid til annen. Da versjonen med gul skive dukket opp her på Tidssonen, klarte jeg ikke styre meg og klokken skiftet eier.

bilde-2-556.png


Kassen er 38,5 mm i diameter og er beskjedne 46.6 mm fra horn til horn. Sammen med en høyde på 11 mm gir det en liten kasse som ligger tett og fint på armen. Kronebeskytterne bygger ikke kassen mye ut i bredden, og passer fint inn. Kronen, som er signert med en S, er av typen skrukrone og har et godt grep. Sinn sitt valg av tysk som språk er gjennomgående, på både forsiden og baksiden, og det liker jeg veldig godt.

bilde-3-556.png


Skiven er særdeles enkel uten tall og dato, men med appliserte timemarkører som har polerte kanter og er fylt med selvlysende materiale. Alle timemarkørene er like, noe som kan kreve litt mer konsentrasjon i mørket for å lese klokken. Gulfargen kan variere litt avhengig av lyset, men er uten tvil gul uansett lys. Skiven har en sandpapirlignende struktur og i rett vinkel glitrer den. Subtilt, og det gir en viss eksklusivitet. Klokken er særdeles lettlest i dagslys. Om natten lyser den greit, men de nevnte timeindeksene gjør at den ikke er like lettlest i mørket. Jeg gir den en trygg åtte av ti.

bilde-4-556.png


Baksiden har – som alle 556 – innsyn til urverket gjennom et safirglass. Her ligger et Sellita SW200-1 som er pent og ryddig, uten annen utsmykking enn en rotor gravert med Eine von 400. Urverket har 28 800 halvsvingninger i timen og en helt grei gangreserve på 38 timer. Selger informerte om at den gikk rimelig godt, men testen på timegrapheren overgikk forventningene:

PosisjonRate (s/d)Amplitude (gr)Beat error (ms)
1 - Skive opp
3​
293​
0,0​
2 - Krone høyre
5​
271​
0,2​
3 - Krone venstre
-2​
267​
0,0​
4 - Krone opp
0​
261​
0,0​
5 - Skive ned
0​
282​
0,0​
6 - Krone ned
5​
269​
0,3​

bilde-5-556.png


Sinn 556 har gjennomgående hull for barettene, det gjør det svært enkelt å skifte reim. Det fulgte med to originale reimer fra selgeren. Den grå som klokken leveres med har en foldespenne av god kvalitet, men reimens tykkelse gjør at den bygger en del høyde. Jeg ville teste ut rimelige FKM-reimer fra CNS og bestilte en i grønn. Det ble en fulltreffer og har blitt den mest brukte reimen til klokka. I og med at klokken har en kasseform som ligner flere andre modeller jeg har, så forsøkte jeg også med lenkene jeg har til disse. Det viste seg at lenker for Seiko Alpinist også passer til Sinn 556, eller i alle fall nesten, og dermed hadde jeg en fin beads of rice-lenke til den (risperle-lenke klinger ikke like bra). Den kler også Natoreimer, og enkelte skinnreimer, men et reimmonster er den ikke.

bilde-7-556.png


Vel vitende om at Sinn gjør ting grundig, så har jeg jaktet etter en original lenke til min 556. De er ikke lette å finne på bruktmarkedet, og når jeg fikk et tilbud hos Oslo Ur-Service, så klarte jeg ikke takke nei til en fine link-lenke. Min Sinn kler definitivt lenken, og den skuffer ikke når det kommer til kvaliteten. Joda, den har ikke noe mikrojustering og passer kanskje ikke alle, men både for samboer og meg sitter den perfekt.

bilde-9-556.png


Tysk fargeklatt. Tittelen på denne etappen kan for noen kanskje fremstå som en selvmotsigelse, eller et oksymoron om du vil. Det gjør det ikke for meg. For meg er Sinn ensbetydende med verktøyklokker, i en aller annen form. De skal fylle en funksjon og gjøre det skikkelig. For en klokke er funksjonen først og fremst tidsvisning, og det er derfor noe nesten poetisk over det å eie en Sinn som er blottet for komplikasjoner. At den dessuten sprer glede i hverdagen med sin gule skive er en klar bonus og i mine øyne ikke en selvmotsigelse. Dessuten kjenner jeg for mange fargerike og interessante tyskere til å kunne ha akkurat den fordommen. For deg som ønsker å misforstå meg; jeg snakker her om indre kvaliteter, ikke ytre kjennetegn.

bilde-6-556.png


I sommer ble den en klar favoritt, både til sjøs og til lands. Det kommer kanskje en dag da den ikke blir brukt nok, men det ser ikke ut til å bli med det første. 556 er definitivt ikke min siste tyske klokke, og med all sannsynlighet heller ikke min siste Sinn. Til det har de altfor mange spennende klokker og ikke minst kronografer.

bilde-8-556.png


Dette ble mitt innlegg nummer 900. Skissen til neste etappe er klar, men det gjenstår mye arbeid før jeg er i mål. Jeg kan røpe at det blir den mest omfattende etappen til nå, og vil mest sannsynlig bestå av en lengre tekst og bilder i en annen forumkategori i tillegg til etappen i denne tråden. Sånn, da har jeg lagt litt press på meg selv.
 
Redigert:
Enogtyvende etappe: Tysk fargeklatt

Tyske klokker kan jeg like. I starten, når klokkeinteressen var gryende, var Junghans det første tyske merket jeg ble oppmerksom på. Enkle design som lot til å romme alt man trengte. Men med økende interesse for klokker, så dukket stadig nye merker opp. Sinn, Damasko, Stowa, Laco, Nomos, Tutima, Glashütte Original, Hanhart, A. Lange & Söhne, Mühle Glashütte, Kudoke og D. Dornblüth & Sohn for å nevne noen. Med fanskaren som finnes her og andre steder, så kom jeg stadig tilbake til Sinn.

Sinn 556 er en modellserie som ble lansert desember 2007, og med flere likhetstrekk til Sinn 656. Begge er enkle pilotklokker. Både kassestørrelsen og formen med tydelige kronebeskyttere gjør at de er vanskelige å skille fra hverandre, men 556 er så vidt litt tykkere og har et baklokk med innsyn til urverket. Sinn 656 forsvant ut av produksjon i 2012.

Vis vedlegg 384575

Standardutgaven av 556 har en matt sort skive med enkle hvite time- og minuttmarkeringer og dato klokken tre. Fra 2011 ble standardutgaven hetende 556 I og en ny variant ble lansert, 556 A, med tall klokken 3, 6, 9 og 12 og datovindu klokken 4:30 – svært lik forgjengeren 656. Siden har det kommet et ganske så solid antall varianter av 556. Totalt 31 eller 32, litt avhengig av om man teller med den første utgaven før 2010 som en egen referanse. Noen har blitt en del av standardkolleksjonen, men de aller fleste er spesialmodeller. Spesielt japanerne har lagt sin elsk på Sinn. Det har resultert i mange spesialmodeller som kun har blitt solgt i Japan. Jeg har laget en oversikt over alle modellene.

I april 2022 slapp Sinn fire varianter med ulike skivefarger; grønn (emerald green), gul (citrine yellow), lys blå (aquamarine blue) og rød (carnelian red). Hver av fargevariantene ble produsert i 400 eksemplarer. Jeg snublet over den grønne i august 2022, og ble nær bergtatt. Da hadde jeg akkurat kjøpt meg en Seiko Presage med grønn skive. Jeg konkluderte med at en grønn 556 ble både unødvendig og altfor kostbar. Men jeg laget et autosøk på finn, og fulgte med når disse dukket opp fra tid til annen. Da versjonen med gul skive dukket opp her på Tidssonen, klarte jeg ikke styre meg og klokken skiftet eier.

Vis vedlegg 384576

Kassen er 38,5 mm i diameter og er beskjedne 46.6 mm fra horn til horn. Sammen med en høyde på 11 mm gir det en liten kasse som ligger tett og fint på armen. Kronebeskytterne bygger ikke kassen mye ut i bredden, og passer fint inn. Kronen, som er signert med en S, er av typen skrukrone og har et godt grep. Sinn sitt valg av tysk som språk er gjennomgående, på både forsiden og baksiden, og det liker jeg veldig godt.

Vis vedlegg 384577

Skiven er særdeles enkel uten tall og dato, men med appliserte timemarkører som har polerte kanter og er fylt med selvlysende materiale. Alle timemarkørene er like, noe som kan kreve litt mer konsentrasjon i mørket for å lese klokken. Gulfargen kan variere litt avhengig av lyset, men er uten tvil gul uansett lys. Skiven har en sandpapirlignende struktur og i rett vinkel glitrer den. Subtilt, og det gir en viss eksklusivitet. Klokken er særdeles lettlest i dagslys. Om natten lyser den greit, men de nevnte timeindeksene gjør at den ikke er like lettlest i mørket. Jeg gir den en trygg åtte av ti.

Vis vedlegg 384578

Baksiden har – som alle 556 – innsyn til urverket gjennom et safirglass. Her ligger et Sellita SW200-1 som er pent og ryddig, uten annen utsmykking enn en rotor gravert med Eine von 400. Urverket har 28 800 halvsvingninger i timen og en helt grei gangreserve på 38 timer. Selger informerte om at den gikk rimelig godt, men testen på timegrapheren overgikk forventningene:

PosisjonRate (s/d)Amplitude (gr)Beat error (ms)
1 - Skive opp
3​
293​
0,0​
2 - Krone høyre
5​
271​
0,2​
3 - Krone venstre
-2​
267​
0,0​
4 - Krone opp
0​
261​
0,0​
5 - Skive ned
0​
282​
0,0​
6 - Krone ned
5​
269​
0,3​


Vis vedlegg 384579

Sinn 556 har gjennomgående hull for barettene, det gjør det svært enkelt å skifte reim. Det fulgte med to originale reimer fra selgeren. Den grå som klokken leveres med har en foldespenne av god kvalitet, men reimens tykkelse gjør at den bygger en del høyde. Jeg ville teste ut rimelige FKM-reimer fra CNS og bestilte en i grønn. Det ble en fulltreffer og har blitt den mest brukte reimen til klokka. I og med at klokken har en kasseform som ligner flere andre modeller jeg har, så forsøkte jeg også med lenkene jeg har til disse. Det viste seg at lenker for Seiko Alpinist også passer til Sinn 556, eller i alle fall nesten, og dermed hadde jeg en fin beads of rice-lenke til den (risperle-lenke klinger ikke like bra). Den kler også Natoreimer, og enkelte skinnreimer, men et reimmonster er den ikke.

Vis vedlegg 384581

Vel vitende om at Sinn gjør ting grundig, så har jeg jaktet etter en original lenke til min 556. De er ikke lette å finne på bruktmarkedet, og når jeg fikk et tilbud hos Oslo Ur-Service, så klarte jeg ikke takke nei til en fine link-lenke. Min Sinn kler definitivt lenken, og den skuffer ikke når det kommer til kvaliteten. Joda, den har ikke noe mikrojustering og passer kanskje ikke alle, men både for samboer og meg sitter den perfekt.

Vis vedlegg 384583

Tysk fargeklatt. Tittelen på denne etappen kan for noen kanskje fremstå som en selvmotsigelse, eller et oksymoron om du vil. Det gjør det ikke for meg. For meg er Sinn ensbetydende med verktøyklokker, i en aller annen form. De skal fylle en funksjon og gjøre det skikkelig. For en klokke er funksjonen først og fremst tidsvisning, og det er derfor noe nesten poetisk over det å eie en Sinn som er blottet for komplikasjoner. At den dessuten sprer glede i hverdagen med sin gule skive er en klar bonus og i mine øyne ikke en selvmotsigelse. Dessuten kjenner jeg for mange fargerike og interessante tyskere til å kunne ha akkurat den fordommen. For deg som ønsker å misforstå meg; jeg snakker her om indre kvaliteter, ikke ytre kjennetegn.

Vis vedlegg 384580

I sommer ble den en klar favoritt, både til sjøs og til lands. Det kommer kanskje en dag da den ikke blir brukt nok, men det ser ikke ut til å bli med det første. 556 er definitivt ikke min siste tyske klokke, og med all sannsynlighet heller ikke min siste Sinn. Til det har de altfor mange spennende klokker og ikke minst kronografer.

Vis vedlegg 384582

Dette ble mitt innlegg nummer 900. Skissen til neste etappe er klar, men det gjenstår mye arbeid før jeg er i mål. Jeg kan røpe at det blir den mest omfattende etappen til nå, og vil mest sannsynlig bestå av en lengre tekst og bilder i en annen forumkategori i tillegg til etappen i denne tråden. Sånn, da har jeg lagt litt press på meg selv.
Veldig fin kloke og historie. Jeg har aldri prøvd Sinn, men ble litt trigget nå faktisk. Det er en spennende reise du er ute på!
 
  • Elsker
Reaksjoner: seiltid
Toogtyvende etappe: Japanske høyfjellsklokker

Del en av tre.

Den som har lest alle innleggene i denne tråden, har nok forstått at jeg liker meg godt utendørs og at jeg er svak for feltklokker. Enkle og lett lesbare klokker som tåler aktiv bruk. Fasinasjonen for Seiko kom tidlig, og jeg forstod at en Alpinist på et eller annet tidspunkt burde prøves. Etter at jeg kjøpte min SBDC111/SPB153, så merket jeg at fasinasjonen for Alpinistene var i ferd med å gli over og jeg sluttet å søke spesifikt etter serien. Men da en SARB017 ble lagt ut her på TS tok nysgjerrigheten overhånd, jeg klarte ikke la være å kjøpe den. Nok en gang en positiv opplevelse, TS har mange fine folk.

22-alpinist-1-1.jpg


Naturlig nok ble jeg nysgjerrig på historien bak Seiko Alpinist, og jeg begynte å søke informasjon. Planen var å delvis dekke hele historien om Alpinist i dette innlegget, men det skulle vise seg å bli altfor omfattende. Det har derfor blitt en egen tråd, ta gjerne en titt på den her.

22-alpinist-1-2.jpg

Den originale Seiko Laurel Alpinist 14041 fra 1959. Bilde fra Seiko.

SARB017 kom i 2006 og tilhører sjette generasjon av Alpinist. Disse har mange likheter med de første moderne Alpinistene fra 1995. Med grønn skive, nær identiske visere, timeindekser og tall, samt den lett gjenkjennbare kompassringen, er det ikke vanskelig å se det nære slektskapet til SCVF009. Men noen forskjeller er det; det står (dessverre) ikke lenger Alpinist i rød skrift på skiven, cyklopen over dato er borte og urkassen er større.

22-alpinist-1-3.png


Sjette generasjon av Alpinist kom i en større urkasse enn forgjengerne. Diameteren er 39,5 mm og høyden 12,2 mm, mens den fra horn til horn måler 46 mm. Det er relativt kompakte mål, og kassen oppleves å ligge tett på armen. Kassen er trykktestet til 20 bar. Bezel og sidene på urkassen er polert, mens oversiden av hornene er børstet. Klokken tre befinner det seg en skrukrone, signert med Seiko sin kjente S, flankert av de noe beskjedne kronebeskytterne. Denne kronen trekker og stiller viserne, samt dato. Kronen som befinner seg klokken 4 er ikke skrukrone, og det er den som roterer kompassringen.

22-alpinist-1-4-4.png


Urverket i klokken er et 6R15, et enkelt automatisk urverk fra Seiko med 21 600 halvsvingninger i timen, altså 3 Hz, en gangreserve på 50 timer og dato. Urverket er oppgitt til å ha en nøyaktighet fra --15 til +25 sekunder per døgn. Når jeg tester min SARB017 på timegrapheren, så ligger den tett på dette med en variasjon fra +11 til -9 sekunder per døgn avhengig av posisjon. Ikke dårlig.

22-alpinist-1-5-3-test.png


Skiven oppleves ryddig, til tross for mange detaljer. Selve skivefargen og overflatebehandlingen av den er i mine øyne SARB017 sin største styrke. En dyp grønn solstråleskive som kommer til liv så fort man beveger armen, den har dessuten en fin tekstur om man kommer virkelig tett på. Ytterst mot kompassringen løper en sirkel med minutt- eller sekundmarkeringer og en mindre strek for hvert 1/6 sekund. For å markere timene ligger det et punkt med selvlysende materiale langs sirkelen – et lite nikk til Seiko Champion-modellene fra 1960-tallet. I tillegg er det appliserte timeindekser og tall. Indeksene og tallene er polert, og det skal relativt lite lys til for å se de. En applisert Seiko-logo utgjør skriften på øvre del av skiven, mens det er litt mer tett i nedre del. Datoen er plassert klokken tre i en enkel hvit ramme, med hvite tall på sort bakgrunn. Datoen er grei å lese, tross fraværet av cyklop. Også viserne er polerte med selvlysende materiale i alle tre. Designet angis gjerne som katedralvisere, og de er svært like SCVF-referansene fra 1995. Totalt bidrar alle detaljene til en meget lettlest klokke, jeg gir den 8 av 10.

22-alpinist-1-6-1.jpg


Min SARB017 kom på en perlonreim i tillegg til den originale skinnreimen. Den har 20 mm reimbredde, så det er lett å finne ulike alternativer. Jeg synes den kler litt mer rustikke skinnreimer og mange NATO-reimer. Det finnes mange tredjepartsvarianter av lenker, der spesielt Strapscode og Uncle får mye skryt. Jeg slet med å bestemme meg, og klarte ikke å lande hvilken jeg skulle gå for. Men jeg hadde flaks, for jeg kom over en meget pent brukt Beads of rice-lenke fra Uncle. Den kler klokken godt med sin blanding av polerte og børstede lenkeledd. Allikevel har en variant av en gummireim og ulike lærreimer blitt favorittene.


Nyttig komplikasjon?
Kompasset er ikke spesielt nøyaktig, men følger et enkelt prinsipp – solens vei over himmelen. Man bruker det på følgende måte: Orienter klokkens urskive slik at timemarkøren peker mot solen. Roter den interne bezelen slik at S for syd ligger på et punkt midt mellom timemarkøren og klokken tolv på urskiven. Du har nå orientert klokken riktig og har de ulike himmelretningene. Dette gjelder for den nordlige halvkule, og dersom du befinner deg syd for ekvator følger du samme fremgangsmåte, men du roterer da N for nord til punktet mellom klokken tolv og timemarkøren. Husk også å ta høyde for sommertid, det gjør du enkelt ved å bruke klokken elleve i stedet for klokken tolv. Du er altså avhengig av å se solen, og ikke minst kunne plassere den i en himmelretning. Det er utfordrende dersom solen står rett opp, og kompasset vil dermed fungere dårligere ved ekvator. En annen utfordring er hvor lett kronen som styrer kompasset lar seg dreie – det skal svært lite til for å uforvarende dreie den av kurs. Totalt sett har man altså et kompass med mange usikkerhetsmomenter, og jeg mistenker at ingen finner noen reell nytte av funksjonen. Kjøp heller et kompass som kan festes til reimen. Verdien av kompasset er nok størst som et designelement.

22-alpinist-1-7-2.jpg


Ufortjent godt rykte?
Det har vært spennende å fordype seg i Alpinistserien til Seiko. Med over 50 modeller å velge blant Alpinistene fra de siste 65 årene, så bør det være mulig å finne noe en liker. Dessverre er noen tilnærmet umulig å få tak i og deretter priset, mens andre heldigvis er mer tilgjengelige.

22-alpinist-1-8.png


SARB017 har fått en slags kultstatus, godt hjulpet av utallige tråder på klokkeforum, artikler på klokkenettsteder og videoer. Et klassisk alpinistdesign, relativt tilgjengelig og rimelig, samt at de er lette å vedlikeholde har nok vært viktige årsaker til populariteten. Jeg trodde jeg hadde skaffet meg noe spesielt når jeg kjøpte min SARB017, men ettersom jeg ble bedre kjent med både denne og ikke minst alle de andre modellene, så har jeg erkjent at Alpinist er så mye mer. Jeg skulle gjerne hatt en SCVF005 fra 1995 eller en SARB059 fra 2009. Her snakker vi glemte helter. Som en slags gral blant alle modellene er en Alpinist fra tidlig 60-tallet, slik som Champion Alpinist J13043/J13049.

22-alpinist-1-9.jpg


For meg blir SARB017 en litt rar miks av elegante detaljer som de forgylte katedralviserne og timeindekser, og mer praktisk rettede detaljer som kompass og ikke minst navnet Alpinist. Jeg har kjent på at den ramler mellom to stoler. Ikke er den en rendyrket dressklokke og ikke er den en rendyrket verktøyklokke heller. Men med mange modeller å velge blant Seiko Alpinist, så tok det ikke lang tid før en ny variant i serien var på vei til meg.

22-alpinist-1-10.jpg
 
Redigert:
Toogtyvende etappe fortsetter, del to.

Den blå attpåklatten

I forbindelse med gravearbeidet mitt om Alpinist, så skrev jeg ned en liten liste med Alpinister som jeg gjerne vil ha en gang i fremtiden. Listen ble kort, og den inkluderte ikke mitt neste klokkekjøp etter SARB017. Dere kjenner igjen historien, og har hørt den mange ganger før. Dere har sikkert gjort noe lignende selv også.

En finn-annonse dukket opp en kveld. En greit priset Alpinist. Jeg skulle jo ikke ha den, men det kunne jo være litt artig å høre litt med selger om klokken allikevel. Nei, historikken til klokken hadde ikke selger og service var det lite informasjon om, men den gikk rimelig nøyaktig. Joda, den hadde litt bruksmerker. Sammen med litt flere bilder av klokken kom det et tilbud - dersom jeg slo til raskt. Jeg brukte derfor litt tid på å overbevise meg selv om at de ekstra timene med overtid jeg hadde arbeidet tidligere samme uke kunne forsvare kjøpet, og sekunder etter mottatt tilbud bekreftet jeg kjøp. Dermed ble en SPB089 min.

23-alpinist-1-1.png


Likt som for SARB017, så tilhører SPB089 også åttende generasjon av Alpinister. Den deler derfor kasse, urverk og skivedesign med sine søsken. Klokken ble lansert i 2019 som en limitert modell med totalt 1 959 eksemplarer, og ble kun solgt i Amerika gjennom Seiko sine egne butikker og via nettbutikken til Hodinkee. Dermed har også Hodinkee blitt et kallenavn som går igjen. Når man leser omtaler og salgsannonser for disse klokkene, så kan man få inntrykk av at Hodinkee var tett involvert i utviklingen. Det stemmer neppe, i så fall ville nok Hodinkee sin egen lanseringsomtale vært full av referanser til et samarbeid.

23-alpinist-2-1.png


SPB089 så dagens lys 13 år etter sine søsken i samme generasjon, en attpåklatt med andre ord. Den ble den siste av de moderne Alpinistene med baklokk i stål (med ett hederlig unntak), den fikk et SPB-referansenummer og markerer et skifte i markedsstrategien hos Seiko. SPB ble nemlig den primære referansekoden, og fra 2020 ble lanseringstempoet for serien betraktelig høyere.

23-alpinist-3-0.png


Med en blå skive og sølvdetaljer i stedet for forgylte detaljer, så skiller den seg overraskende mye fra SARB017. Det er nettopp fraværet av de forgylte detaljene jeg synes løfter klokken, den blir litt mindre pyntet og noe mer verktøyklokke. Spagaten jeg føler SARB017 forsøker seg på er dermed mindre uttalt her, det er i mine øyne et mer harmonisk design. De appliserte detaljene og katedralviserne er fortsatt godt polert, og lesbarheten er også her upåklagelig.

23-alpinist-4-1.jpg


Selve skiven har en dyp blå tone, og har like mye solstråleffekt som SARB017. Jeg gav SARB017 åtte av ti når det kommer til lesbarhet, med litt trekk for manglende markering med selvlysende materiale av markøren klokken tolv – som er helt lik de andre elleve. Det samme gjelder for SPB089.

23-alpinist-5-1.jpg


SPB089 kom originalt på en sort lærreim. Den kler definitivt lær, men også tekstilreimer i Nato-varianter går bra. Jeg har brukt den en del med en slags gummireim, men etter at jeg fikk tak i Uncle sin Beads-of-rice-lenke, så har den omtrent ikke blitt tatt av. SPB089 kler denne lenken enda bedre enn sin eldre bror, og lenken er med på å gi klokken en bedre helhet med sine polerte mellomledd. Som en bonus er lenken særdeles behagelig på armen.

23-alpinist-7-1.png


Selgeren kunne oppgi at den var rimelig nøyaktig, og det viste seg å stemme med et avvik innenfor det Seiko selv har angitt som godkjent for 6R15. Baklokket er, til forskjell fra sine SARB-søsken, ikke gravert med Alpinist-logoen, men den er printet.

23-alpinist-6-1.jpg


For meg er SPB089 den beste av de fire klokkene fra åttende generasjon. Den har ikke blitt en favoritt på fjell- og skiturer, men får allikevel luftet seg rikelig – spesielt i hverdagen. Jeg vil tro denne har litt større sjanse for å få en permanent plass i klokkeboksen enn SARB017. Der enkelte kaller SARB017 for styggpen, så er denne bare pen i mine øyne.

23-alpinist-8-1.jpg