Toogtyvende etappe fortsetter, del fire
Jeg har som nevnt noen klokker som jeg skal skrive om, men som pent har mÄttet vente. Det mÄ de fortsatt, ettersom jeg synes det passer godt Ä fortsette med Alpinistene som tema. Jeg har endelig fÄtt skrevet litt, og har tekstene for flere etapper klare, men det mangler en liten innsats pÄ fotograferingen. Jeg har stor tro pÄ i alle fall fem etapper de kommende mÄnedene.
Tilbake til rĂžttene
Som noen av dere har lest i del tre av denne etappen, sÄ har jeg altsÄ vÊrt pÄ jakt etter klokker fra trettende generasjon. Disse klokkene har Seiko kalt
Alpinist 1959 Modern Re-interpretation, og de har til nÄ laget Ätte ulike varianter. Litt spesielt for disse er at mange av de har fÄtt egne kallenavn av Seiko.
Trettende generasjonen med Alpinister; fra venstre SPB241, SPB243, SPB245, SPB249 Deep Lake, SPB251 Forest Brown, SPB259 Ginza, SPB289 Mystic Forest og SPB435 Bamboo Grove Save the Forest.
Jeg fulgte en periode tett med pÄ ulike markedsplasser, men klokkene som dukket opp var enten nÊrmest mishandlet eller jeg fikk dÄrlige vibber etter dialog med selger. Da en slik dukket opp her pÄ Tidssonen, sÄ var jeg ikke sein med Ä sende eieren en melding her. Jeg har handlet med vedkommende flere ganger tidligere, og vet at det er en viss gjennomtrekk i klokkeboksen hans. Og ganske riktig, han kunne gjerne selge meg klokken.
Seiko SPB249 kom dermed i mitt eie. Dens offisielle navn er
Deep lake. Et kledelig navn. Det skal sies at SPB249 ikke var mitt fÞrstevalg nÄr det kommer til trettende generasjon. Tror jeg. Jeg har nemlig ikke sett SPB259
Ginza, SPB289
Mystic Forest og SPB435
Bamboo Grove Save the Forest i levende live, men det var de som stod Þverst pÄ Þnskelisten. De er relativt sjeldne og vanskelige Ä fÄ tak i til en grei pris. Jeg synes SPB241, SPB243 og SPB245 har fine skiver, men det er et aller annet som krÞller seg i meg nÄr Seiko har valgt Ä simulere patinert lume, for sÄ Ä ha en kritthvit datoskive. SPB251
Forest Brown er jeg litt skeptisk til, vel vitende om at jeg heller ikke har sett den med egne Ăžyne. Dermed ble egentlig valget til slutt relativt enkelt.
Seiko tok et stort steg tilbake mot Seiko Laurel Alpinist med denne modellserien, og designet virker svÊrt gjennomtenkt. Likt som for ellevte generasjon, sÄ har ogsÄ trettende generasjon en litt mindre kasse pÄ 38 mm i diameter og 12,9 mm hÞyde. Fra horn til horn er de 46,2 mm. Selv om kassene er omtrent like hva angÄr mÄl, sÄ ligner de ikke. I trettende generasjon er det rettere linjer og stÞrre polerte flater pÄ hornene. Med bÞrstede sider, polerte overganger mot oversiden og en smalere polert bezel blir uttrykket annerledes. Skiven er litt stÞrre enn i ellevte generasjon og klokken ser fysisk stÞrre ut. Samtidig reflekteres lyset pÄ en helt annen mÄte og opplevelsen er at klokken ligger noe tettere pÄ armen med lavere profil. Til og med den usignerte skrukronen passer pent inn. Ingen tilfeldigheter her.
Slektskapet til Laurel Alpinist kommer tydeligst frem i skivedesignet og visere. Katedralviserne er byttet ut med dauphine-visere som sammen med time- og minuttmarkĂžrene er hentet fra de originale Seiko Laurel Alpinist 14041. Og som en prikk over iâen er det en svak kobbertone pĂ„ sekundviseren. En herlig detalj og farge mot den blĂ„ skiven. For en Alpinist-entusiast er dette totalt sett helt krem, og designet faller i smak. Som for mange andre Seiko-klokker, sĂ„ er det rikelig med selvlysende materiale i bĂ„de viser og timemarkĂžrer. Alt i alt er den svĂŠrt lettlest, ogsĂ„ i mĂžrket. En solid Ă„tte av ti.
Til forskjell fra originalen, sÄ har trettende generasjon struktur i skiven. Den er ikke spesielt lett Ä fange pÄ bilder. Det vertikale mÞnsteret kan kanskje vÊre litt kjedelige, i alle fall om man sammenligner med skiven til SPB259 og SPB435. Fargen oppleves alt fra knallblÄ til sort avhengig av lyset.
Akkurat som for SPB211 og SBDC111, sÄ er urverket et kaliber 6R35A. SÄ for flere detaljer om selve urverket bÞr du lese
forrige innlegg og
ikke minst tyvende etappe. SPB249 skiller seg mest ut fra de andre ved at urverket er imponerende nÞyaktig. Trettende generasjon har som ellevte generasjon ogsÄ innsyn til urverket, jeg har ikke endret mening og skulle jeg designet den selv hadde jeg heller valgt et lukket baklokk med gravering av Alpinist-logoen.
Klokka kommer med den litt uvanlige reimbredden 19 mm, noe som begrenser utvalget noe. Selv liker jeg den veldig godt pÄ den originale lenken, men den bÊrer nesten bedre med skinnreim. Seilduksreim er heller ikke feil. Jeg har prÞvd den pÄ en NATO-lignende reim ogsÄ, og selv om bÊrekomforten er bra, sÄ liker jeg den best med andre alternativer.
Manglende kompassring i klokka kompenseres enkelt med et kompass til reima.
Jeg synes Seiko har gjort mye rett med
Alpinist 1959 Modern Re-interpretation-serien. Design av kasse, skivedetaljer og visere gir ikke rom for misforstÄelser; dette er en ekte Alpinist. Samtidig er den ikke en rendyrket verktÞyklokke. Til det har den altfor mange polerte flater for min smak. Men jeg synes den passer fint til dress, og med 20 bar vannresistens og skrukrone tÄler den godt Ä vÊre med pÄ eventyr under Äpen himmel. Min har blitt mest brukt i hverdagen, men noen turer over tregrensa har det ogsÄ blitt.
Jeg hÄper det kommer flere varianter av denne generasjonen i fremtiden, spesielt tror jeg en sÞlvfarget skive med hvit lume ville gjort seg veldig bra. Jeg har ikke klart Ä bestemme meg for om jeg skal bli en samler av Alpinister. Enn sÄ lenge fÄr min SPB249 bli i samlingen, men dersom en SPB259
Ginza dukker opp er jeg redd denne ryker.
