En slags klokkeseilas

Toogtyvende etappe fortsetter, del tre


Riktig nok hopper vi nÄ bukk over tre av klokkene jeg burde ha skrevet om fÞr denne, dersom vi skal forholde oss strengt til nÄr klokkene ble anskaffet. Men med sÄ mye som jeg har skrevet om Alpinistene til nÄ, sÄ tillot jeg meg Ä stokke litt om pÄ kortene og ta denne klokken med det samme.

Rendyrket alpinisme?
Siden jeg ramlet ned i dette kaninhullet av Alpinister her i klokkeskogen, sÄ har jeg vÊrt nysgjerrig pÄ ellevte og trettende generasjon med Alpinister. Kompasskomplikasjonen fremstod unyttig, og jeg mistenkte at en enklere versjon burde passe meg bedre. Dessverre har utvalget av Alpinister i den trettende generasjonen vÊrt litt begrenset pÄ finn.

24-alpinist-1.jpg

Den trettende generasjonen med Alpinister; fra venstre SPB241, SPB243, SPB245, SPB249, SPB251, SPB259, SPB289 og SPB435.

Ellevte generasjon Alpinist sÄ dagens lys med lanseringen av SPB155, SPB157 og SPB159 i 2020. De kom med henholdsvis grÞnn, blÄ og grÄ skive. De fikk en litt mindre urkasse enn sine sÞsken med kompassring, og fravÊret av syklop er tydelig. Kallenavnet Baby Alpinist ble raskt etablert. I 2021 kom ytterligere to referanser, SPB211 og SPB212, med brun og grÞnn skive. Etter hvert som interessen for Alpinist vedvarte, forstod jeg at det ikke var noen vei utenom.

24-alpinist-2.jpg

Det finnes totalt fem versjoner av den ellevte generasjonen med Alpinister; fra venstre SPB155, SPB157, SPB159, SPB211 og SPB212.

I mange av omtalene av disse Alpinistene, sÄ kritiseres Seiko for fargevalgene. Kremfargede skivedetaljer med kritthvit lume og datotall kan jeg vÊre enig i at ser litt pÄfallende ut. Jeg syntes det var mest fremtredende pÄ SPB157 og SPB159, og det tok en stund fÞr jeg forstod hvorfor. SPB155, SPB211 og SPB212 har nemlig forgylte visere. Mer skal ikke til. I mine Þyne fremstod dermed de sistnevnte som mer harmoniske.

Som mange ganger fÞr tok kjÞpelysten overhÄnd da en selger pÄ finn utfordret meg til Ä gi et bud. Jeg var nok litt ambisiÞs, og det ble litt frem og tilbake fÞr vi ble enige om en pris.

24-alpinist-3.jpg


FÞrsteinntrykket av SPB211 er solid og umiskjennelig Seiko. Urkassens proporsjoner er behagelig med 38 mm i diameter, 46 mm i lengde mellom hornene og 12,9 mm tykkelse. Likt som for SARB017 og SPB089, sÄ er oversiden av hornene bÞrstet, mens Þvrige flater er blankpolerte. Siden klokken ikke har kompassring, sÄ klarer den seg med en en usignert skrukrone. Likt som de Þvrige moderne Alpinistene, sÄ er ogsÄ denne trykktestet til 20 bar.

24-alpinist-4.jpg


Skiven har en brunfarge med litt struktur og matt overflate. Seiko-logoen er applisert i forgylt materiale, mens de Þvrige detaljene pÄ skiven er printet. SPB211 har samme tall- og timemarkÞr-design som gÄr igjen pÄ de fleste Alpinist-modellene, med arabiske partall og timemarkÞrer der oddetallene skulle vÊrt. Tallene og timemarkÞrene er tydelige og i en beige fargetone. PÄ den brune bakgrunnen gÄr det greit sÄ lenge strekene er brede, men for minuttmarkeringene langs kanten av skiven tenderer strekene til Ä bli sÄpass tynne at litt av lesbarheten forsvinner. Minuttmarkeringene er nettopp det, minuttmarkeringer, uten oppdeling av 1/6 sekund slik slektningene med kompass har. I nedre halvdel av skiven har den kontroversielle ProSpex-logoen (PS) fÄtt plass, samt teksten Automatic og 20 bar. Igjen er dette printet med tynne linjer, og jeg synes det passer klokken godt.

24-alpinist-5.jpg


Viserne gjenkjenner man raskt fra andre Alpinistmodeller, og kommer i et forgylt materiale. Datoen klokken tre har hvite tall pÄ en sort bakgrunn. Skulle jeg foreslÄtt noe her, sÄ ville det vÊrt at dato hadde samme farge som skivedetaljene, den stikker seg litt ut i sin kritthvite print. I mÞrket er det vanskelig Ä se forskjell pÄ SPB211 og mine andre Alpinister; med like visere og smÄ runde markÞrer med selvlysende materiale for hver time.

24-alpinist-6.jpg


SPB211 blir drevet av et kaliber 6R35A, det samme som i min SBDC111. Det er et automatisk urverk med 21 600 halvsvingninger i timen og 70 timer gangreserve. Seiko har valgt et baklokk med innsyn til urverket. Med min sÊre Alpinist-interesse, sÄ skulle jeg mye heller hatt lukket baklokk med den gamle logoen gravert inn. Kaliber 6R35A er nemlig ikke sÄ spennende eller vakkert Ä se pÄ. Men jeg kan forstÄ rasjonale bak avgjÞrelsen; mange av de rimeligere Seikoklokkene er ofte den fÞrste mekaniske klokken eieren kjÞper, og dermed er det klart at innsyn til urverk er fasinerende.

24-alpinist-7.jpg


Jeg liker designvalgene Seiko tok med SPB211 og dens sÞsken. Det har skapt en enklere og ryddigere skive, med kanskje enda stÞrre lesbarhet. Fargevalgene pÄ SPB211 er jevnt over svÊrt gode, der den beige fargen pÄ skivedetaljer harmonerer godt med forgylte visere og logo. Mitt inntrykk er at fargen pÄ det selvlysende materiale pÄ viserne ikke stikker seg like mye ut her som pÄ for eksempel SPB157 og SPB159.

24-alpinist-12-2.png


FÞrsteinntrykket av min siste Alpinist er positivt. NÄ har jeg riktignok hatt klokken i mitt eie i rett under to mÄneder, men jeg mener jeg allikevel har rukket Ä danne meg en mening. Den ellevte generasjonen av Alpinist tar et lite steg tilbake fra de moderne Alpinistene mot 60-tallsmodellene. Lesbarhet og mange designelementer som kjennetegner Alpinistserien i en litt mer kompakt utgave gjÞr dette til en vellykket modell. Men Ä kalle den en rendyrket versjon av Alpinist blir Ä strekke strikken for langt. Jeg har til gode Ä teste ut trettende generasjon, og jeg har allerede sett meg ut noen favoritter. Men dersom det skal bli en realitet, sÄ mÄ noe ut av klokkeboksen. Planen min var Ä selge SPB211 sÄ raskt jeg kunne. Men denne sjarmÞren har fÄtt bli, enn sÄ lenge.

24-alpinist-9.jpg
 
Redigert:
Toogtyvende etappe fortsetter, del fire

Jeg har som nevnt noen klokker som jeg skal skrive om, men som pent har mÄttet vente. Det mÄ de fortsatt, ettersom jeg synes det passer godt Ä fortsette med Alpinistene som tema. Jeg har endelig fÄtt skrevet litt, og har tekstene for flere etapper klare, men det mangler en liten innsats pÄ fotograferingen. Jeg har stor tro pÄ i alle fall fem etapper de kommende mÄnedene.

Tilbake til rĂžttene
Som noen av dere har lest i del tre av denne etappen, sÄ har jeg altsÄ vÊrt pÄ jakt etter klokker fra trettende generasjon. Disse klokkene har Seiko kalt Alpinist 1959 Modern Re-interpretation, og de har til nÄ laget Ätte ulike varianter. Litt spesielt for disse er at mange av de har fÄtt egne kallenavn av Seiko.

spb249-01.png

Trettende generasjonen med Alpinister; fra venstre SPB241, SPB243, SPB245, SPB249 Deep Lake, SPB251 Forest Brown, SPB259 Ginza, SPB289 Mystic Forest og SPB435 Bamboo Grove Save the Forest.

Jeg fulgte en periode tett med pÄ ulike markedsplasser, men klokkene som dukket opp var enten nÊrmest mishandlet eller jeg fikk dÄrlige vibber etter dialog med selger. Da en slik dukket opp her pÄ Tidssonen, sÄ var jeg ikke sein med Ä sende eieren en melding her. Jeg har handlet med vedkommende flere ganger tidligere, og vet at det er en viss gjennomtrekk i klokkeboksen hans. Og ganske riktig, han kunne gjerne selge meg klokken.

spb249-02.png


Seiko SPB249 kom dermed i mitt eie. Dens offisielle navn er Deep lake. Et kledelig navn. Det skal sies at SPB249 ikke var mitt fÞrstevalg nÄr det kommer til trettende generasjon. Tror jeg. Jeg har nemlig ikke sett SPB259 Ginza, SPB289 Mystic Forest og SPB435 Bamboo Grove Save the Forest i levende live, men det var de som stod Þverst pÄ Þnskelisten. De er relativt sjeldne og vanskelige Ä fÄ tak i til en grei pris. Jeg synes SPB241, SPB243 og SPB245 har fine skiver, men det er et aller annet som krÞller seg i meg nÄr Seiko har valgt Ä simulere patinert lume, for sÄ Ä ha en kritthvit datoskive. SPB251 Forest Brown er jeg litt skeptisk til, vel vitende om at jeg heller ikke har sett den med egne Þyne. Dermed ble egentlig valget til slutt relativt enkelt.

spb249-03.png


Seiko tok et stort steg tilbake mot Seiko Laurel Alpinist med denne modellserien, og designet virker svÊrt gjennomtenkt. Likt som for ellevte generasjon, sÄ har ogsÄ trettende generasjon en litt mindre kasse pÄ 38 mm i diameter og 12,9 mm hÞyde. Fra horn til horn er de 46,2 mm. Selv om kassene er omtrent like hva angÄr mÄl, sÄ ligner de ikke. I trettende generasjon er det rettere linjer og stÞrre polerte flater pÄ hornene. Med bÞrstede sider, polerte overganger mot oversiden og en smalere polert bezel blir uttrykket annerledes. Skiven er litt stÞrre enn i ellevte generasjon og klokken ser fysisk stÞrre ut. Samtidig reflekteres lyset pÄ en helt annen mÄte og opplevelsen er at klokken ligger noe tettere pÄ armen med lavere profil. Til og med den usignerte skrukronen passer pent inn. Ingen tilfeldigheter her.

spb249-04.png


Slektskapet til Laurel Alpinist kommer tydeligst frem i skivedesignet og visere. Katedralviserne er byttet ut med dauphine-visere som sammen med time- og minuttmarkĂžrene er hentet fra de originale Seiko Laurel Alpinist 14041. Og som en prikk over i’en er det en svak kobbertone pĂ„ sekundviseren. En herlig detalj og farge mot den blĂ„ skiven. For en Alpinist-entusiast er dette totalt sett helt krem, og designet faller i smak. Som for mange andre Seiko-klokker, sĂ„ er det rikelig med selvlysende materiale i bĂ„de viser og timemarkĂžrer. Alt i alt er den svĂŠrt lettlest, ogsĂ„ i mĂžrket. En solid Ă„tte av ti.

spb249-05.png


Til forskjell fra originalen, sÄ har trettende generasjon struktur i skiven. Den er ikke spesielt lett Ä fange pÄ bilder. Det vertikale mÞnsteret kan kanskje vÊre litt kjedelige, i alle fall om man sammenligner med skiven til SPB259 og SPB435. Fargen oppleves alt fra knallblÄ til sort avhengig av lyset.

spb249-06.png


Akkurat som for SPB211 og SBDC111, sÄ er urverket et kaliber 6R35A. SÄ for flere detaljer om selve urverket bÞr du lese forrige innlegg og ikke minst tyvende etappe. SPB249 skiller seg mest ut fra de andre ved at urverket er imponerende nÞyaktig. Trettende generasjon har som ellevte generasjon ogsÄ innsyn til urverket, jeg har ikke endret mening og skulle jeg designet den selv hadde jeg heller valgt et lukket baklokk med gravering av Alpinist-logoen.

spb249-07.png


Klokka kommer med den litt uvanlige reimbredden 19 mm, noe som begrenser utvalget noe. Selv liker jeg den veldig godt pÄ den originale lenken, men den bÊrer nesten bedre med skinnreim. Seilduksreim er heller ikke feil. Jeg har prÞvd den pÄ en NATO-lignende reim ogsÄ, og selv om bÊrekomforten er bra, sÄ liker jeg den best med andre alternativer.

spb249-08.png

Manglende kompassring i klokka kompenseres enkelt med et kompass til reima.

Jeg synes Seiko har gjort mye rett med Alpinist 1959 Modern Re-interpretation-serien. Design av kasse, skivedetaljer og visere gir ikke rom for misforstÄelser; dette er en ekte Alpinist. Samtidig er den ikke en rendyrket verktÞyklokke. Til det har den altfor mange polerte flater for min smak. Men jeg synes den passer fint til dress, og med 20 bar vannresistens og skrukrone tÄler den godt Ä vÊre med pÄ eventyr under Äpen himmel. Min har blitt mest brukt i hverdagen, men noen turer over tregrensa har det ogsÄ blitt.

spb249-09.png


Jeg hÄper det kommer flere varianter av denne generasjonen i fremtiden, spesielt tror jeg en sÞlvfarget skive med hvit lume ville gjort seg veldig bra. Jeg har ikke klart Ä bestemme meg for om jeg skal bli en samler av Alpinister. Enn sÄ lenge fÄr min SPB249 bli i samlingen, men dersom en SPB259 Ginza dukker opp er jeg redd denne ryker.

spb249-10.png