Shit, denne uken kom brått på, det viser seg at ferien min ikke starter før om litt, og jeg har knapt rukket å se på, langt mindre vurdere og kommentere, dere andres innlegg. Shame on me! Men lover å kommentere et par av klokkene og samlingene som inspirerer!
Utvalget jeg velger å vise, handler om klokker med historier for meg.
Først ut er sist innkomne, for jeg har manglet en beater jeg er fornøyd med etter at jeg solgte min Seiko 1962 MAS Reissue.
Og alle ser selvfølgelig hva dette er, eller snarere forsøker å være, ikke sant, men ikke helt klarer:
Vis vedlegg 432500
Jepp, denne forsøker, men klarer ikke helt å være, en ordentlig Seiko 5!
Den er automatisk, den er vanntett, den har en robust kasse og lenke og den har dato!
Men altså, den klarer det ikke helt, for i stedet for visning av dag, har den en GMT-funksjon, og i stedet for krone kl. 4, det siste Seiko 5-kriteriet, har den en 24-timers bezel til støtte for gmt-funksjonen.
Vis vedlegg 432501
Jeg må si Seiko har truffet godt på designet. Det er liksom noe spesielt med den hvite skiva og den oransje 24-timersviseren,
i kombinasjon, er det ikke?
For ikke snakke om de inngraverte tallene på den børstede bezelen - det blir en litt
quirky helhet her! Mon tro hvordan de kom opp med slikt fantastisk design?
Uansett, dette er virkelig en herlig robust beater man ikke trenger å være redd for. Stilig. Funker med forskjellige remmer gjør den også!
Dette er en keeper, ser det ut til, for jeg bruker av og til å kjøpe en rimelig Seiko eller en Timex med et spesielt design for å sjekke ut om jeg trives med «the look and feel» før jeg eventuelt kjøper noe mer eksklusivt innen samme, tja, skal vi si … gate? Jeg hadde for eksempel en Timex Q med pepsi-design. Den gav ikke mersmak, ble solgt, og noen pepsi har siden aldri kommet inn i samlingen.
Derimot hadde jeg en Seiko 5 «Sea Urchin» som gav så mye mersmak og klokkeglede at den ble min daily beater i mange år. Jeg kjøpte aldri noen mer forseggjort modell av den klassiske diveren med sort skive og sort bezel-insert selv om jeg hadde en spesiell i tankene. Det ser ut til at min Seiko 5 GMT med hvit skive får samme skjebne, den blir værende, og det selv om andre, lignende modeller fra andre produsenter har vært vurdert.
Neste klokke ut viste jeg i forrige runde av stafetten, og jeg viser den igjen:
Vis vedlegg 432504
Penklokke kjøpt on the spot, bare måtte ha den, der og da, oppe på Bjølsen for mange år siden.
Hva skal jeg si? Denne er bare helt beyond bra.
Vis vedlegg 432505
Ikke er den særlig stor, selv om den er såkalt «oversized», ikke er den vanntett, selv om den heter Seamaster, og ikke går den i henhold til
superdupercoaxialchronometermaster-kravene selv om det er en Omega.
Eneste Seamasteren man trenger.
Derfor også eneste Seamasteren jeg har.
Neste i samlingen er to klokker presentert i ett:
Vis vedlegg 432507
To micro-brands, begge morsomme og begge anskaffet fra samme finansieringskilde, men med noe tid i mellom kjøpene.
Finansieringskilde, spør du, hva har vel det med saken å gjøre? Jepp, finansieringskilde, og nå skal du høre: Det har seg nemlig slik at finansiering for disse to er alle snusboksene jeg
ikke har kjøpt siden en viss dato. Og den finansieringskilden er ikke uttømt, snarere bare fortsetter den å gi og gi, som oljefondet (vel, tja, ikke helt, men du skjønner!), så her kan det komme mer morsomt, for disse pengene settes av til noe som er gøy!
Vis vedlegg 432508
Hva er gøy? Jo, en japaner som gikk på designskole i England, ble anglofil, og skapte et klokkemerke i Kyoto,
Kuoe, som ser erkebritisk ut. Jeg har en bronseutgave i 38mm av
Old Smiths med hvit skive.
Noe annet som er gøy, er Studio UnderdOg. Også britisk. Kjøpt hos AD i Glasgow i fjor sommer. Kjenpekul butikk, kjempekul selger, vi hadde en lang, lang klokkeprat, og jeg og selgeren ble enige om at
Guacamole er for meg!
Til sist, mangelen i samlingen jeg presenterte i forrige stafett:
Vis vedlegg 432510
Nå inne, for aldri å slippe ut. Nær en grail.
Denne har alt. I ett:
Skjønnhet. Raffinement. Sporty. Dagligdags.
Under radaren.
Kan dresses opp. Kan dresses ned. Kan bare være det den er.
Den er lesbar, en attributt som viser (!) seg stadig viktigere etter som årene går. Presis er den også.
Den har historie. Den har moderne tilstedeværelse.
IWC Mark XX med blå skive er, for meg,
it.
Vis vedlegg 432511