Jeg må bare først og fremst takke for at du med denne tråden viste meg veien til det som - for meg - er en skjult skatt i alpinistfamilien; SJE085j1
@seiltid. Det har alltid vært noe tiltalende over SARB017 synes jeg, det er sikkert lekenheten i den på sitt beste som har fenget. Kompassringen og fargekombinasjonen dypgrønn skive med forgylte detaljer og katedralvisere. Hoodinkeeversjonen enda bedre. Hoodinkeen kunne jeg gjerne hatt, hadde det ikke vært for at jeg allerede har ei klokke med katedralvisere, og jeg synes én av de er nok. Kompassringen og medfølgende krone virker også overflødig for meg, selv om det er et interessant designgrep. Men gjenskapelsen av Laurel Alpinist derimot - her snakker vi ei klokke som kiler meg i dragningen min mot klokker som har en slags dobbelthet i seg; som verktøysklokker og som samtidig ser ut som en finklokke. Det er jo også nøyaktig historien til SJE085. Så da den dukka opp på Finn så måtte jeg bare få sett og prøvd den, og det var umiddelbar match. Kassestørrelse, skivedetaljer, reim, reimfeste og spenne.
Jeg vet at mange har meninger om hvordan en gjenskapelse, en re-creation bør være. For meg så må den være passe nostalgisk, men ikke prøve å være originalen - hvis det gir mening. Jeg har brukt mye tid på å tenke på akkurat dette, i og med at det er detaljer her som flere er uenig i og misfornøyd med. De to store diskusjonspunktene er datovinduet og fraværet av «Alpinist» modellbeskrivelsen på skiva - til tross for at klokka jo heter «The 1959 Alpinist re-creation». Min erfaring nå etter et par dager med den på armen er at det er helt sant det flere har påpekt; datovinduet smelter inn på en merkelig måte. Jeg henger meg heller ikke opp i at det ikke er symmetrisk plassert mellom 4 og 5, men snarere i en 16:40-posisjon. Plasseringen av datovinduet gjør også at datoen underordner seg hoveddetaljene som er de polerte indeksene. Datovinduet vil heller ikke stå i veien for måten detaljene kommer frem på i mørket. Det er virkelig to forskjellige ting det å se skiva isolert på bilder eller makrovideo og det å ha den på armen. Det neste er at skiva kun har tilleggsteksten «Automatic» og ikke «Alpinist», som originalen hadde. For meg, og jeg må bare understreke at dette er personlig, trives jeg godt med at det står «Automatic». På en måte tror jeg at Seiko har tenkt at denne klokka - like mye som den er sterkt inspirert av Laurel Alpinist - skal kunne stå på egne bein som en nyutgivelse. På den måten er det egentlig ganske subtilt at klokka ikke angir seg selv, men holder fast på myten om hvor den kommer fra.
Jeg er i hvert fall henrykt, og overraskes hver dag over hvor mye kompleksitet som kan ligge i ei svart skive og fine, skarpe visere og indekser og poleringa som gir klokka et helt annet uttrykk i lav belysning. Legger ved et par mer eller mindre gode bilder som referanse:
En liten kunstnerisk avsporing med fjelltoppen i lysrefleksjonen: