Uskrevne regler - ikke nå lengre.

[Pippen]

Har kun noen få enkle og ikke veldig strenge regler:
- selg klokker du ikke bruker (eller ikke har lyst til å bruke) på et par uker, det endrer seg sjeldent
- prøv å ha litt variasjon i samlingen
- kjøp det du liker
- ikke ha klokker du ikke tør bruke (typ for fin eller for dyr)
- ikke kjøp for store, for små eller for høye klokker, de ender alltid opp med å bli solgt
- prøv å hold deg til den langsiktige planen for hva som skal være i samlingen (litt krumspring er lov)

 

[dontomaso]

Hvis drømmeklokka er for dyr eller ikke å få tak i: Ikke kjøp noe som ligner veldig på den klokka du egentlig vil ha. Du vil aldri bli fornøyd med den.

 

[thales]

- Ikke betal over retail.
- Klokker under 500 USD telles ikke, dvs jeg regner ikke med Casio Royale eller de mange Swatch klokkene når jeg skal fortelle noen (les: dama) hvor mange klokker jeg eier.
Ikke regel, men som jeg ser i samlingen at jeg har endt med:
- Foretrekker moderne klokker, gjerne med vintage preg, over virkelige vintage klokker.

 

[thales]

Jeg liker måten Pete McConvill sier det. Regler gjør klokkesamling mer spennende på samme måte som regler gjør svømming fra plasking i vannet til en konkurranse:

 

[Hvalrossen]

Mmmm ... tricky spørsmål som kjapt leder til Russell'ske paradokser (hvis jeg skriver dem ned er de jo ikke uskrevne

* ikke stoppeklokke (trengs ikke, og "ødelegger" skiven)
* lever på 2013-tallet: kjøper ikke klokker under 42+ mm
* sære spesielle ukjente klokker jeg ikke har råd til, gjerne med "moderne" design
-- gjør ingenting siden jeg likevel ikke har hjerte til å selge noen av disse uselgbare (?) klokkene

 

[seiltid]

Tilfeldigheter og litt rolig tid i pappaperm, og dermed kom jeg over denne tråden. Jeg synes det var artig å lese om andre sitt forhold til klokkebruk; enten det var @Gin sine, eh, i mangel av et bedre ord, rigide rammer eller @Jørgen sitt anarki, og alt midt imellom de to.

Jeg liker ikke helt å kalle det regler, det virker for strengt. Slik sett liker jeg Jørgen sin regel. Jeg kan vel kanskje kalle dette for løse retningslinjer. Men jeg har altså merket meg følgende for mitt eget forhold til klokker:
- Antall klokker i samlingen er ikke så viktig, men jeg vil at klokkene skal helst være i jevnlig bruk eller ha en spesiell betydning (affeksjonsverdi eller samlerverdi).
- Jeg bytter gjerne klokker flere ganger om dagen, og tilpasser meg omgivelsene og aktivitet.
- Jeg har ingen generelle preferanser for reim eller lenke, men jeg liker å variere. Jeg har gjerne noen favoritter per klokke.
- Klokker stilles nøyaktig på sekundet når de tas på armen, og da stilles også datoen. Unntaket er de av klokkene mine der sekundviseren ikke stopper i kronens ytterste posisjon, jeg tåler litt avvik.
- Jeg kjøper ikke for å selge, men forsvarer gjerne kjøp med at jeg alltids kan selge klokken igjen. I tillegg praktiserer jeg trådstarters åttende regel; jeg bruker bare penger jeg har og kan tape om markedet forsvinner over natta.
- Nysgjerrighet for hvordan en klokke oppleves over tid er oftest min inngang til en ny klokke, og dermed har jeg også for vane å ha klokkene en god stund før de eventuelt selges. Gjennomsnittlig eierskapslengde for klokkene jeg har solgt har vært over 15 måneder. Men ingen, eh, retningslinjer uten unntak. Jeg selger sikkert raskt dersom jeg ender opp med å kjøpe en klokke det skulle vise seg at jeg ikke liker.

Når jeg leser innlegget mitt en gang til, så ser jeg jo at det kanskje er ett av punktene som kan kvalifisere til en regel jeg praktiserer: jeg stiller klokken når jeg tar den på armen.
Noe annet er vannvidd.

 

[holmby]

Tilfeldigheter og litt rolig tid i pappaperm, og dermed kom jeg over denne tråden. Jeg synes det var artig å lese om andre sitt forhold til klokkebruk; enten det var @Gin sine, eh, i mangel av et bedre ord, rigide rammer eller @Jørgen sitt anarki, og alt midt imellom de to.

Jeg liker ikke helt å kalle det regler, det virker for strengt. Slik sett liker jeg Jørgen sin regel. Jeg kan vel kanskje kalle dette for løse retningslinjer. Men jeg har altså merket meg følgende for mitt eget forhold til klokker:
- Antall klokker i samlingen er ikke så viktig, men jeg vil at klokkene skal helst være i jevnlig bruk eller ha en spesiell betydning (affeksjonsverdi eller samlerverdi).
- Jeg bytter gjerne klokker flere ganger om dagen, og tilpasser meg omgivelsene og aktivitet.
- Jeg har ingen generelle preferanser for reim eller lenke, men jeg liker å variere. Jeg har gjerne noen favoritter per klokke.
- Klokker stilles nøyaktig på sekundet når de tas på armen, og da stilles også datoen. Unntaket er de av klokkene mine der sekundviseren ikke stopper i kronens ytterste posisjon, jeg tåler litt avvik.
- Jeg kjøper ikke for å selge, men forsvarer gjerne kjøp med at jeg alltids kan selge klokken igjen. I tillegg praktiserer jeg trådstarters åttende regel; jeg bruker bare penger jeg har og kan tape om markedet forsvinner over natta.
- Nysgjerrighet for hvordan en klokke oppleves over tid er oftest min inngang til en ny klokke, og dermed har jeg også for vane å ha klokkene en god stund før de eventuelt selges. Gjennomsnittlig eierskapslengde for klokkene jeg har solgt har vært over 15 måneder. Men ingen, eh, retningslinjer uten unntak. Jeg selger sikkert raskt dersom jeg ender opp med å kjøpe en klokke det skulle vise seg at jeg ikke liker.

Når jeg leser innlegget mitt en gang til, så ser jeg jo at det kanskje er ett av punktene som kan kvalifisere til en regel jeg praktiserer: jeg stiller klokken når jeg tar den på armen.
Noe annet er vannvidd.

jeg stiller også klokken på sekundet hvis den har stoppet helt. det gjelder også klokker som ikke har hacking. det er uaktuelt å bytte klokke i løpet av dagen, men jeg tar den gjerne av hvis jeg skal lage mat for eksempel. forøvrig ligger det gjerne klokker både her og der i kåken - på spisebordet, skrivebordet, stuebordet, kjøkkenbenken… ja, det er en uting.