Jeg har vurdert lenge og vel og mer enn én gang om jeg kunne bli enklokkemann og lykkelig med det, men lander gang etter gang på at jeg minst må ha to.
Én jeg kan herje med - dette har i nesten tjue år vært en Planet Ocean 42mm, som i tillegg til å tåle alt, sklir under radaren de fleste steder - det er ytterst få ganger den har vært av håndleddet, tilogmed i Rio har det gått fint - bank i bordet - i en årrekke å ha den på seg ut for å spise om kveldene. Håper jeg ikke jinxet det nå...
Men i tillegg må man jo ha noe annet. Jeg har sett på de urene jeg har - en liten håndfull Omegaer av ymse årgang, et par Sinn, en Breitling, en god dose Seiko i ulike prisleier og et par Certina - og konstaterer at jeg kunne skilt meg av med alle, unntatt farfars Certina DS fra litt innpå sekstitallet. Den må få bli.
Også var jeg veee-eeeldig nær å gå på en smell for noen uker siden som nok ville gjort meg til de facto OWG i årevis - det dukket opp en Eichi II til en god pris, fra en selger jeg stoler på, til en pris jeg sånn omtrent kunne forsvare å bruke på Den Siste Klokken(tm) - iallefall om jeg solgte unna Speedmasteren og litt annet i klokkeboksen for å delfinansiere.
Så er jo bare spørsmålet om det ville holdt, da - eller om det ville gått noen år, og så hadde man begynt å se seg om igjen...
Tror jeg er OWG i prinsippet, men litt svak i ånden...