-Lemmy (eller kanskje heller ghostwriteren, Janiss Garza) hadde vett til å fatte seg i relativ korthet; dette er en bok på et par hundre sider der det ikke dveles altfor lenge med barndom og oppvekst - før mange sidene er gått, er du kastet inn i den spede starten på karrieren hans, og side opp og side ned er pakket med anekdoter og avlevert med Lemmys sedvanlige vidd. Absolutt en underholdende tidtrøyte.
Jeg så nå nettopp at det er kommet en oppdatert utgave som også dekker årene etter at White Line Fever opprinnelig kom ut (2004?) og frem til Lemmys død; forhåpentligvis er det kun i form av et par ekstra kapitler, heller enn at hele boken er omskrevet - for mye av sjarmen ligger nettopp i at når du leser den, føles det nesten som om du og Lemmy sitter på hver deres barkrakk, jack and cokes foran dere, mens Lemmy legger ut om livet, universet og alt.