Omega Constellation/Chronometer kalender januar 2021

22. Januar. Constellation, i stål. Ref 167.021 caliber 712, sn 30,6 mill. Produksjonsår 1970. Referansen ble lansert i 1966, som er erstatter for 167.005. En enklere, slankere versjon med nytt urverk. Disse «ultra-tynne» urverkene var kostbare og ment for elegante dressur, vanligvis i gull.
0D849FC4-CC7A-4B78-BBEE-1310FB2CCF7A.jpeg
DA58535D-6837-4E6E-B8F3-314C36E8B12E.jpeg

Urverket ble produsert i perioden 1966 til 1977, og er Omegas tynneste automatverk, bare 3 mm tykt. Avansert urmakerkunst i et urverk som var helt nytt, tvers igjennom. Det vanlige var å videreutvikle et eksisterende urverk og bygge på funksjoner, forbedringer eller nye moduler. Caliberet finnes i 3 varianter cal 710, 711 og 712 (sistnevnte er chronometerversjonen). Totalt ble det produsert 146 000 urverk med disse kalibrene. Ingen av disse hadde datofunksjon, og på dressurene var heller ikke sekundviser vanlig.
 
23. Januar. Omega Suverän i stål, ref 2400-1, sn 10,0 mill, caliber 30T2 PC, ca 1944.
856CBAA9-D13B-450B-B6F2-C778E3F3A1C8.jpeg
F6B7ED7F-3CFE-414A-82C0-AB4B9C0C0116.jpeg
21FAE108-4FF2-4476-B1AC-4A53620FCF6E.jpeg
73D754CA-C84D-45A0-96F8-0870D7A07491.jpeg


Omegas 30mm er så sentral i Omegas chronometerhistorie at den trenger litt forklaring, derfor kommer det to etter hverandre, pluss en egen sak om 30T2SCRG som kommer 31. januar.

Akkurat som caliber 33,3 (2-reg chronograph) anses caliber 30 å være blant Omega mest berømte urverk. "30" -serien ble designet av Henry Kneuss som var ass. teknisk direktør hos Omega, prototypen ble laget av Jean-Pierre Mathey Claudet og de første urene ble produsert i 1938. Den aller første serien med 600 urverk hadde serienummer i intervallet: 8965220 –8965819.

Urverket var designet med minst mulig ankergang og størst mulig diameter på balansehjulet. For øvrig var urverket enkelt konstruert og laget for å være lett å reparere/ rense. Verket svingte 18000 i timen, og hadde en gangreserve på 42 timer.

Så nøyaktig og pålitelig var dette enkle manuelle urverket, at Omega lanserte en rekke nye calibre. Utviklingen fra 1. generasjon går gjennom flere stener i verket (redusere friksjon, bedre presisjon), antimagnetiske deler/materialer, Nivaroxspiral og Glusydur balanse, støtsikring (incabloc), bedre finish, avansert balanse med «vektskruer» og «Breguetspiral». Frem til ca 1943 hadde urene en sølvfarget finish, deretter fikk de den karakteristiske «laksefargen» på verkene rhodinering.

I 1939 het urverket bare «30». I 1940 kom 30T1 og 30T1SC, kun produsert i til sammen ca 15 000 urverk. SC er forkortelse for Seconde Centrale, eller stor sekundviser. T2 versjonene ble det store gjennombruddet for Omega. I 1939 ble det produsert 36 000 urverk, og i perioden 1940 -1948 (T2) var samlet produksjon ca 700 000 urverk.

Etter januar 1949 endret Omega betegnelsen 30TXX, til 260-serien (liten sekundviser) og 280-serien (senter sekund). Caliber 286 ble produsert helt frem til 1963, men finnes i ur frem til 1966. Nesten alle manuelle Omegaer, i hvert fall de med «store» urverk som ble produsert i disse 25 årene, hadde et urverk som var basert på det samme grunnkaliberet. Til sammen ble det produsert 2 883 200 urverk.

Kilder:
Jon Lindstrøm; https://www.fagurmaker.no/omega-30-mm/
https://www.vintage-portfolio.com/de/omega-30t2/
https://squelettewatches.com/chronometres-30mm/
 
Redigert:
24. Januar. Omega i stål, ref 2383 - 6, serienummer 11,2 mill, caliber 30T2 PC, ca 1948.
D849341D-8CDF-457C-A8CE-30856168C85F.jpeg
FEC000A0-02C2-48DE-A62A-F8F6AD1B93B5.jpeg
6F9EED31-B414-41FF-8930-72568065B6D9.jpeg

Militærhistorie. Selv om klokkene med 30T2 urverket hovedsakelig var sivile ur, bestilte både amerikanerne og britene militære klokker utstyrt med dette verket. Den mest kjente av disse er Omega CK2292, produsert for Britain’s Ministry of Defence (MoD) (forsvarsdept) i henhold til WWW (Watch. Wrist. Waterproof) spesifikasjoner. Klokker bygget etter WWW-standarden er kjent som medlemmer av «the dirty dozen». En av disse 13 leverandørene var altså Omega.

CK2292 ble lansert i 1942 med både hvit og sort skive. Klokkene hadde spesielle kraftige fluoriserende visere, med sekundviser og arabiske tall rundt skiven. I følge ubekreftede kilder bestilte det britiske militæret totalt 110 000 klokker, som utgjorde mer enn halvparten av Omegas totale salg i 1943. Av dette tallet er bare 3000 ref. CK2292, noe som gjør det til et attraktivt samleobjekt.

Både USA’s og England’s militære var allerede kunder av Omega fra 1. verdenskrig.

Dette urverket var kanskje grunnen til at Omega ble i stand til å skape sitt rykte som produsent av chronometre. Et rykte som ble ytterligere styrket av Omega Constellation.

Kilder:
Jon Lindstrøm; https://www.fagurmaker.no/omega-30-mm/

https://www.vintage-portfolio.com/de/omega-30t2/

https://squelettewatches.com/chronometres-30mm/
 
25. Januar. Constellation, i gull 14kt. Ref 2943/54 SC - 1 caliber 504, sn 17,075 mill. Produksjonsår 1960. Referansen ble lansert i 1957
D524AFA2-5EC5-4E34-B70E-6B18C8BD657A.jpeg
E7091A1F-A44B-4733-AA57-77C24C65E2D4.jpeg
56777676-BEA1-4D1C-8698-26768FA72685.jpeg
65CF062B-F575-4DC4-A3E6-6DE5575136CC.jpeg

På noen Constellation med caliber 551, 561, 564 og 751 står det av og til et «1»-tall inne i Omegalogoen over caliberet. Dette tallet indikerer en modifikasjon av det opprinnelige caliberet. Det ble gjort en modifikasjon av datofremtrekk på 561 etter seriene 20,943 mill, men den viktigste endringen var at høyden på viserakslingene er høyere for å være bedre tilpasset Pie-pan skivene. Det samme gjelder alle caliber 751. Det er derfor bare på de tidlige konvekse skivene at verket ikke har et «1» tall i Omegalogoen over calibernummer inne i verket.
 
26. Januar. Omega i stål, ref 2383-4, sn 10,7 mill, caliber 30T2 PC, ca 1944.
991309E1-5A4D-4171-87D5-3EF3577B60EA.jpeg
25FBCA4B-8156-492A-8740-EC2F05F33903.jpeg
73EA8C1F-2FF5-4465-BA8D-889020918F20.jpeg

Samtidig med denne modellen, ble en egen modell solgt i Sverige; Omega Suverän. Fant ut at denne modellen fortjente noen linjer. Denne spesielle Omega-modellen har blitt et samleobjekt. Modellen ble laget av Omega på bestilling fra den svenske regjeringen tidlig på 1940-tallet. Den ble kun solgt i Sverige. Den svenske regjeringen, ved finansdepartementet, ønsket å selge klokken til den svenske offentligheten under andre verdenskrig for å bedre svensk økonomi, som et alternativ til krigsobligasjoner.

Sverige, som nøytral nasjon, hadde økonomiske problemer og vanskeligheter med handelen med andre land. Klokken ble solgt gjennom Omegaforhandlere, den kostet SEK 140-150,- og ble solgt i et stort antall (10 000 – vis om man skal tro på datidens annonser). En vanlig månedslønn i Sverige i 1944 var ca SEK 200-250,-

Modellen fikk referansenummeret 2400-X. X indikerer forskjellige skiver/ modifikasjoner. Urverket var 30T2PC. Suverän betyr suveren i betydningen nøytral. Modellen kom med forskjellige baklokk, de vanligste har “SUVERAN” inngravert på baksiden, mens en andre har “ANTIMAGNETISK - VATTENTAT – STÖTSKYDDAD». Se 23. januar litt høyere opp i denne kalenderen. Det finnes også en versjon med sentersekund, ref CK2425.

Les mer om Suverän her;
https://klocksnack.se/threads/omega-suverän-samlad-information.122729/#post-3086850

 
Redigert:
27. Januar. Seamaster chronometer, gull/ stål, ref 2577 – 17 - SC, caliber 354, sn 13,2 mill. Produksjonsår 1952. Spesiell tallskive med lysmasse (radium) på kvarterene i minutt-ringen, og ytterst på timeindeksene, kombinert med crosshair og arabiske tall.

FE0EA367-8141-47F7-8E79-26A1342A7B8B.jpeg
D10DF878-77DF-43EA-8F15-946B2A4A1101.jpeg
39858C12-6A93-45F0-94A3-C2D7B062DC82.jpeg


Caliber 751 – Dag og dato. Caliber 751 ble produsert i ca 9 år, fra 1966. Det finnes kun i 5 Constellation referanser, hovedsakelig i Constellation «C» - også en Gerald Genta modell. Noen, bla Desmond, kaller denne modellen «Child of the 60s», eller 3. generasjons Constellation. Urverket er i utgangspunktet et ombygget caliber 563 med visning av ukedag. Rolex hadde vist frem ukedag på sin Day-Date siden 1956, og mange andre – også Omega - hadde på 50 tallet modeller som viste ukedag på en subcounter/teller, såkalte trippel-kalender ur. Men ikke med automatisk verk. Caliber 752 er tilsvarende verk, uten chronometersertifisering.
 
28. Januar. Constellation, Pie-pan i stål. Ref 168.005 caliber 561, sn 24,424 mill. Produksjonsår 1965. Dette uret tilhører også serien på 100 000 løpende godkjente sertifiserte urverk. Skiven har onyxinnlegg i timemarkørene og i viserne, ingen lysmasse.
3399E328-6A11-447D-A29D-356006000B2D.jpeg
268F1928-F271-4AAE-A1B8-5EC68F953626.jpeg
4DDB2A5E-36A8-4B39-9914-8C00A7F8EF03.jpeg

Også etter Omegas gullalder (1939-c 1968), produserte Omega automatiske chronometre. Fra 1969 kom caliber 1000 – serien, hvorav caliber 1001 og caliber 1002 var chronometersertifiserte. Verket ble designet av Kurt Vogt og var et tynt og elegant urverk, bare 4,25 mm tykt. Urverket hadde høyere svingefrekvens på balansen enn tidligere modeller, 28 800 halvsvingninger pr time, mot caliber 550/560’s 19 800. Høyere frekvens gir bedre presisjon og stabilitet og er også lettere å regulere under produksjonen. På 60-tallet jobbet 25% av ansatte ved Omegafabrikken med å regulere/ finjustere urverkene. «Raskere» verk ga betydelige besparelser i personalkostnadene. De første generasjonen urverk fikk imidlertid store utfordringer med opptrekk og fjærhus. I tillegg kunne høyere frekvens generelt bety mer slitasje og hyppigere servicebehov på urverkene, dersom de ikke var korrekt smurt/ oljet i henhold til fabrikkspesifikasjonene.

De tidligste caliber 1000 har et noe frynsete rykte, og er ikke urmakernes favoritt. Mange av problemene med disse urene ble rettet opp i caliber 1011 (dato) og ca 1021( dag og dato). Men de krever generelt hyppigere service og faktisk litt mer forsiktighet av eieren. Det er generelt enighet om at 550/560 serien rett og slett er bedre urverk.
 
29. Januar. Constellation, Grand Luxe i 18kt rødt gull, caliber 505, sn 16,3 mill. Produksjonsår 1958

D95E8BF0-AB6A-4BD7-BF96-88511E70BE53.jpeg

1AC6D1A2-D908-4C70-B143-B340E436E0A9.jpeg
C4A0538F-7A0C-403C-B9DF-828A2738ED7D.jpeg


I tillegg til de «vanlige» modellene, ble det produsert to andre varianter i gull. DeLuxe hadde gull tallskive og var vanligvis i samme kasse som de øvrige samtidige modellene, mens Grand Luxe hadde en helt annen kasse og en annen innfesting av rem eller lenke. Tallskivene er i gull og er vanligvis ekstra forseggjort. Lenken er også spesiell for disse modellene. Grand Luxe var Omegas flaggskip og deres desidert dyreste modell i den perioden den ble produsert og solgt (ca 1954-1964). Urverkene er de samme som i de øvrige Constellation. Modellen var også tilgjengelig i platina.
 
Redigert:
29. Januar. Constellation, Grand Luxe i 18kt rødt gull, caliber 505, sn 16,3 mill. Produksjonsår 1958
I tillegg til de «vanlige» modellene, ble det produsert to andre varianter i gull. DeLuxe hadde gull tallskive og var vanligvis i samme kasse som de øvrige samtidige modellene, mens Grand Luxe hadde en helt annen kasse og en annen innfesting av rem eller lenke. Tallskivene er i gull og er vanligvis ekstra forseggjort. Lenken er også spesiell for disse modellene. Grand Luxe var Omegas flaggskip og deres desidert dyreste modell i den perioden den ble produsert og solgt (ca 1954-1964). Urverkene er de samme som i de øvrige Constellation. Modellen var også tilgjengelig i platina.
Ble disse kun levert med den spesielle lenken i gull?
 
Ble disse kun levert med den spesielle lenken i gull?

Jeg tror lenke var standard, men i en annen prisliste er det oppgitt både med skinnrem og med gull-lenke. Lenken kostet for øvrig 50% mer enn klokken. Prisene i den listen, ca 1963 (den er udatert) var 2 000,- for modellen med dato og skinnrem, mens med lenken var prisen 5 200,-
 
30. Januar. Constellation, pie-pan, gull/stål, ref 168.005, caliber 561, serienummer 23,9 mill. Produsert i 1965, solgt 6. juni 1967

6608C9D4-0E24-47EA-9B2E-71C63D49C12A.jpeg
EF75BF9B-E8A0-4B56-AC34-5390DD6ACB70.jpeg
0F70E13D-82AC-46D7-831F-EA5F97A0878E.jpeg

Hvorfor samle på Omega, og hvorfor Constellation? Omega har historikk tilbake til 1848, og har hele tiden befestet sin posisjonen med gjennomført kvalitet, presisjon og et bredt modellutvalg. Man kan finne 70-80 år gamle klokker i dag som er godt brukt, men hvor urverket likevel ser ut som det kommer rett fra fabrikken. Omega har vært gode på design og innovasjon, og de har kombinert dette med solide og pålitelige urverk. Omega var tidlig ute med kobling mot sport og tidtaking, og attesten fra NASA, hvor Speedmaster ble valgt, bidro ytterligere til Omegas gode rennommé.

Bredden i modellutvalget gjør Omega spennende å samle på. Man finner nesten aldri to helt like vintage Omega. I tillegg har det, i hvert fall inntil de siste årene, vært brukbar tilgang på deler til verkene.

Når det gjelder Constellation er de interessante av mange grunner. De hadde de aller beste urverkene, de hadde fantastisk design, de har vist seg å tåle 40-70 års bruk og de har vært tilgjengelige. Constellation er ikke en sjelden klokke. De finnes i et enormt spekter av materialer, skiver, referanser og med ulike urverk. Det er også laget egne modeller for forskjellige markeder, for eksempel finnes det «jumbo» modeller av Pie pan på 37mm, laget for det japanske markedet.

Om man vil utvide samlingen ut over modeller etter slutten av 60-tallet er det nesten ikke måte på hvor mange varianter og urverk man kan finne. Jeg har prøvd å begrense meg opp til ca 1970.
 
Redigert:
30. Januar. Constellation, pie-pan, gull/stål, ref 168.005, caliber 561, serienummer 23,9 mill. Produsert i 1965, solgt 6. juni 1967

Vis vedlegg 232166Vis vedlegg 232167Vis vedlegg 232168
Hvorfor samle på Omega, og hvorfor Constellation? Omega har historikk tilbake til 1848, og har hele tiden befestet sin posisjonen med gjennomført kvalitet, presisjon og et bredt modellutvalg. Man kan finne 70-80 år gamle klokker i dag som er godt brukt, men hvor urverket likevel ser ut som det kommer rett fra fabrikken. Omega har vært gode på design og innovasjon, og de har kombinert dette med solide og pålitelige urverk. Omega var tidlig ute med kobling mot sport og tidtaking, og attesten fra NASA, hvor Speedmaster ble valgt, bidro ytterligere til Omegas gode rennommé.

Bredden i modellutvalget gjør Omega spennende å samle på. Man finner nesten aldri to helt like vintage Omega. I tillegg har, i hvert fall inntil de siste årene, det vært brukbar tilgang på deler til verkene.

Når det gjelder Constellation er de interessante av mange grunner. De hadde de aller beste urverkene, de hadde fantastisk design, de har vist seg å tåle 40-70 års bruk og de har vært tilgjengelige. Constellation er ikke en sjelden klokke. De finnes i et enormt spekter av materialer, skiver, referanser og med ulike urverk. Det er også laget egne modeller for forskjellige markeder, for eksempel finnes det «jumbo» modeller av Pie pan på 37mm, laget for det japanske markedet.

Om man vil utvide samlingen ut over modeller etter slutten av 60-tallet er det nesten ikke måte på hvor mange varianter og urverk man kan finne. Jeg har prøvd å begrense meg opp til ca 1970.

Takk for en fantastisk Constellation og Chronometer-tråd! Regner med at du er ferdig nå (puh). :giggle: Flott gjennomgang og mye bra referanseinformasjon, til nytte både for uerfarne vordende samlere og de som er mer drevne i faget.

Helt enig med deg, Omega er fantastisk moro merke å samle på, variasjonene og kvaliteten er uovertruffen. Og begynner du som her med Constellation og Chronometer Seamastere, ja da kan man se frem til mye kvalitetstid og læring foran PC-en. Og vi som samler på vintage vet jo at det er i alle fall halve moroa med å samle på klokker. Selv har jeg brukt timesvis på Desmond sine sider. Fantastisk kul site, men noe uoversiktlig. Var litt irritert på dette i begynnelsen, men nå ser jeg på det som en mulighet til å lese og lære om variasjoner og særegenheter som jeg ikke ville ha plukket opp på et mer strukturert nettsted.

Du nevner bl.a. 168.001, Constellation på 37 mm som jeg "oppdaget" en kveld der bare ved å klikke rundt og lese om de forskjellige modellene. Står nå på lista, men dukker ikke opp så ofte og siden markedet i hovedsak var Sør-Øst Asia og mer fuktig klima, er mange fuktskadet i større eller mindre grad. Den har dog ikke pie pan skive som du skriver, men den klassiske "dome" skiva. Ser de også ofte med service-krone... Så nå er dilemmaet hvor mange "feil" jeg skal godta før jeg slår til på et eksemplar når de først dukker opp. Et dilemma (og i-landsproblem) vi vintage-samlere er vel kjent med. :)

Snakkes på neste NURK når vi alle endelig er vaksinerte!