Dette er ikke noe jeg har i garagen, dessverre, men det er gamle bilder av min første bil.
Det var denne som satte meg på "Mini-kjøret". Jeg har fortsatt symptomer i kroppen, selv om jeg ikke lenger har Mini.
Dette er (var) en 72 Austin 1000. Han som bygget den hadde laget meste parten av deler og utsmykking selv. Han hadde støpt skjermbredere (derfor fikk jeg ikke tak i nye..), trukket om setene selv og bygget et eget dashboard. Jeg kjøpte bilen av hans søster. Hun hadde overtatt bilen etter at han hadde blitt drept i en trafikkulykke.
Jeg hadde bilen i to år, og har mange gode minner.... Dette er, merkelig nok, de eneste bilder jeg har av bilen. De er tatt, tilfeldigvis, på ansatt-parkeringsplassen, utenfor Østerås Kjøpesenter. Jeg arbeidet i jernvarebutikken. "Jeg hadde med meg kamera..."
Bilen var flott. Bortsett fra at det bare var justeringsskruen til bremsene på høyre forhjul som virket. Gjengene i hjulplaten på de andre hjulene var dradd over. Og så var forstillingen litt skjev. I svingen på E6 syd for Asker, retning Oslo, kunne jeg slippe rattet i venstre fil og komme pent ut av svingen i høyre fil.
8
Edit: Bildet er fra tidlig i min periode. Den har den sorte 1000-grillen. Denne hadde en kollisjonsskade. Grillen ble senere skiftet ut med en Cooper S grill. Det er så vidt mulig å skimte at kollisjonen (før min tid) også hadde tatt panseret. Mini-merket står litt rettere enn det egentlig gjør. Dette var så "pent" trykket inn at jeg gjorde ikke noe med det. Jeg fryktet å skade lakken. Bilen hadde en meget hvit farve.
Tissot og gammel Audi med grønne skilter var tydeligvis ikke nok til å imponere de blonde vestkantpikene...
