September 2024
HMT Samay
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 34,4 mm
Inklusive krone er den 36,9 mm
Tykkelsen er 10,0 mm
Fra remfeste til remfeste er den 40,5 mm, og mellom dem er det 18,0 mm
De som har fulgt med denne tråden i noen år kan konstatere at selv om de forskjellige modellene har det med å være forskjellig fra alle mulige andre modeller, har de samtidig det med å være ganske så lik opptil en bunke andre modeller. Så for å sprite opp denne tråden en smule før alle faller fra i kjedsomhet har jeg i dag funnet fram en klokke vi før ikke har sett noe som ligner – for sannsynligvis å falle tilbake til den samme gamle tralten allerede neste måned.
Om dagens klokkekasse er unik for dagens modell skal jeg ikke uttale meg alt for skråsikkert om da designen er veldig enkel og generisk. Eneste andre modellen jeg kom på i farta med lignende kasse er HMT Akash, men den nøyer seg med å ligne. Kassa er av det enkleste slaget. Smal og rund som bare det med noen smale og moderat lange remfester. Hva er det ikke å like? Nå skal der sies at jeg faktisk ikke er sikker på om dette er den riktige kassetypen for denne klokka, men problemet er at jeg har bare sett én annen Samay på nett, og den har en annen kasse. Den eieren er en stor og anerkjent samler og kjenner av HMT, mens jeg har kjøpt min fra en annen anerkjent samler og kjenner av HMT. Ikke lett det her.
Dagens lærvarer, som garantert ikke inneholder noe lær, er langt i fra det verste jeg har fått av festeanordninger fra India, og det av to grunner. For det første er paddingen fast og fin, og ikke skumgummimyk som noen av de tidligere klokkene i denne tråden var utsatt for, og for det andre lukter ikke reima av hønsemøkk eller noe annet av typen uønsket lukt som jeg også har opplevd – dagens ikkelærgreier lukter absolutt ingen ting. Så det kunne med andre ord vært verre, men det er ingen grunn til å ta noen bølger da reima er relativt stiv og kjip. Kvaliteten på spenna kunne mildt sagt vært bedre, og kombinasjonen spenne og reim gjør det latterlig vanskelig å få klokka der den bør være under bruk. Heldigvis var det ingen som så meg svette med å få på meg klokka, for de ville helt klart lurt på hvor mange tommeltotter det var mulig for et menneske å ha. Jeg har tidligere nevnt Kina som mulig opphavsland for denne typen reimer da som kjent alt blir produsert i Kina, så jeg tok en kjapp sjekk på eBay for å se hva jeg kunne finne, og sannelig fant jeg ikke denne (og mange tilsvarende like) for snaue 7 kroner inklusive porto. Selv med varer fra Kina koster det å være kar, om enn ikke så veldig mye.
Så har vi kommet til det punktet der dagens klokke skiller seg ut fra den gemene hop av HMT-modeller. Jeg kan ikke noe for det, men jeg synes at desegnen er relativt vellykket. Det er alltid dumt med klokker med få time- og ingen minuttindekser slik at det ikke er så lett å stille klokka riktig – man må nesten vente til klokka når ett eller annet kvarter, men desigmessig sett var det helt riktig å bare ha med 4 timeindekser. Uansett antall indekser må jeg innrømme at jeg har det med å like klokka. Da det gjelder viserne burde disse strengt klart å strekke seg enda litt lenger ut enn de gjør, men siden det ikke er noen indekser av noe slag å strekke seg ut til er lengden helt grei som den er.
En kjapp titt på baklokket avslører at tallkoden dene gang er 12079, og jeg kan ikke si noe annet om den enn at jeg aner ikke hva den prøver å fortelle meg.
Heldigvis er jeg mer på nett da det gjelder hva som gjør at tiden går, og det er vår ekstremt kjære venn 0231 som tikker i vei som om det ikke var noen dag i overimorgen.
Ikke så mye gåsehud denne gangen, så jeg begynner å bli vant til litt kjøligere vær, men det ble noen av arten på det siste bildet.
HMT Samay
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 34,4 mm
Inklusive krone er den 36,9 mm
Tykkelsen er 10,0 mm
Fra remfeste til remfeste er den 40,5 mm, og mellom dem er det 18,0 mm
De som har fulgt med denne tråden i noen år kan konstatere at selv om de forskjellige modellene har det med å være forskjellig fra alle mulige andre modeller, har de samtidig det med å være ganske så lik opptil en bunke andre modeller. Så for å sprite opp denne tråden en smule før alle faller fra i kjedsomhet har jeg i dag funnet fram en klokke vi før ikke har sett noe som ligner – for sannsynligvis å falle tilbake til den samme gamle tralten allerede neste måned.
Om dagens klokkekasse er unik for dagens modell skal jeg ikke uttale meg alt for skråsikkert om da designen er veldig enkel og generisk. Eneste andre modellen jeg kom på i farta med lignende kasse er HMT Akash, men den nøyer seg med å ligne. Kassa er av det enkleste slaget. Smal og rund som bare det med noen smale og moderat lange remfester. Hva er det ikke å like? Nå skal der sies at jeg faktisk ikke er sikker på om dette er den riktige kassetypen for denne klokka, men problemet er at jeg har bare sett én annen Samay på nett, og den har en annen kasse. Den eieren er en stor og anerkjent samler og kjenner av HMT, mens jeg har kjøpt min fra en annen anerkjent samler og kjenner av HMT. Ikke lett det her.
Dagens lærvarer, som garantert ikke inneholder noe lær, er langt i fra det verste jeg har fått av festeanordninger fra India, og det av to grunner. For det første er paddingen fast og fin, og ikke skumgummimyk som noen av de tidligere klokkene i denne tråden var utsatt for, og for det andre lukter ikke reima av hønsemøkk eller noe annet av typen uønsket lukt som jeg også har opplevd – dagens ikkelærgreier lukter absolutt ingen ting. Så det kunne med andre ord vært verre, men det er ingen grunn til å ta noen bølger da reima er relativt stiv og kjip. Kvaliteten på spenna kunne mildt sagt vært bedre, og kombinasjonen spenne og reim gjør det latterlig vanskelig å få klokka der den bør være under bruk. Heldigvis var det ingen som så meg svette med å få på meg klokka, for de ville helt klart lurt på hvor mange tommeltotter det var mulig for et menneske å ha. Jeg har tidligere nevnt Kina som mulig opphavsland for denne typen reimer da som kjent alt blir produsert i Kina, så jeg tok en kjapp sjekk på eBay for å se hva jeg kunne finne, og sannelig fant jeg ikke denne (og mange tilsvarende like) for snaue 7 kroner inklusive porto. Selv med varer fra Kina koster det å være kar, om enn ikke så veldig mye.
Så har vi kommet til det punktet der dagens klokke skiller seg ut fra den gemene hop av HMT-modeller. Jeg kan ikke noe for det, men jeg synes at desegnen er relativt vellykket. Det er alltid dumt med klokker med få time- og ingen minuttindekser slik at det ikke er så lett å stille klokka riktig – man må nesten vente til klokka når ett eller annet kvarter, men desigmessig sett var det helt riktig å bare ha med 4 timeindekser. Uansett antall indekser må jeg innrømme at jeg har det med å like klokka. Da det gjelder viserne burde disse strengt klart å strekke seg enda litt lenger ut enn de gjør, men siden det ikke er noen indekser av noe slag å strekke seg ut til er lengden helt grei som den er.
En kjapp titt på baklokket avslører at tallkoden dene gang er 12079, og jeg kan ikke si noe annet om den enn at jeg aner ikke hva den prøver å fortelle meg.
Heldigvis er jeg mer på nett da det gjelder hva som gjør at tiden går, og det er vår ekstremt kjære venn 0231 som tikker i vei som om det ikke var noen dag i overimorgen.
Ikke så mye gåsehud denne gangen, så jeg begynner å bli vant til litt kjøligere vær, men det ble noen av arten på det siste bildet.