Endgame

Endgame er vel ikkje et tema for dei fleste her inne men interessant å følge denne tråden.
Vi hyller jo dei som kjøpte uret sitt nytt på 60-70-80-90 tallet og har brukt det som eneste klokke. Gode historier om gode klokker.

Generasjoner etter oss får vel historiene om alle urene vi har hatt og solgt og om dei som har tilbringt sin tid i "bankboksen"

Eg kjem aldri til å ha kun en klokke. Men om eg skulle ha valgt så trur eg at eg hadde beholdt min Explorer 2 polar og latt verden gå sin gang ;) . Ellers setter eg en knapp på VC

Vel talt! Tror du har rett. En endgame-klokke handler ikke om at den skal utfylle masse kriterier. Inkludert at alle klokkemidlene skal puttes i denne, for så å være fornøyd og akseptere dings i Patek-bezelen.

Det handler om å la verden gå sin gang.

Ikke la sine handlinger være et resultat av bilder i Dagens klokke, en reportasje fra Basel eller et nerdete blogginnlegg. Klarer man denne tilnærmingen til klokkehobbyen er det ikke viktig at endgame-klokka koster 200', har inhouse-verk og stållenke. Da kan det så absolutt være konfirmasjonsklokka som gir denne gleden. Eller en Polar. Så kan TS, blogger og finn.no være inspirasjon og moro som ikke resulterer i galemannsflipping.
 
@Bjarnetv

det er klart man kan gradvis modnes, og bli fortrolig med stadig mer kostbare klokker - men det er nå forskjell på bruk og hærverk; hvis man tar like godt vare på et ikeaglass som et baccaratglass, så går det bra :)
selvfølgelig må man jo være sånn passe forsiktig med eiendelene sine, men om man kommer på det nivået at man må ta av seg klokken eller ha en separat beater hver gang man skal ut av huset, så beveger man seg tilbake i feil retning av hele "endgame" tankegangen.
 
tror nok vi er ganske enige generelt; klokker bør brukes, brukes flittig, og det som skjer det skjer: patina av tårer, piggtråd, slam og solbleking kan være utmerket - men amputasjoner og uopprettelig knuste hjerter kan man forsøke svinge utenom. vi lever jo alle vidt forskjellige typer liv - noen med hardcore action, andre i saktefilm. jeg er mer saktefilmtypen, så jeg knuser nesten aldri noe ved uhell, men nesten alltid med vilje :cool:

selvfølgelig må man jo være sånn passe forsiktig med eiendelene sine, men om man kommer på det nivået at man må ta av seg klokken eller ha en separat beater hver gang man skal ut av huset, så beveger man seg tilbake i feil retning av hele "endgame" tankegangen.
 
  • Liker
Reaksjoner: Bjarnetv
Red Sub har vært en del diskutert i denne tråden. Overhodet ikke noe posørklokke, slik jeg ser det. Uansett - endgame :)

 
Redigert:
  • Liker
Reaksjoner: flyback og Preacher
Denne lekkerbisken er en god kandidat
https://www.hodinkee.com/articles/fp-journe-grande-sonnerie-video

507659327_1280x720.jpg



 
IMG_2390.JPG


Enig @Bjarnetv. Denne har vært på armen i 5 uker i strekk, har ikke behov for noe annet kjenner jeg. Suben ligger pent nedpakket i skapet. Kan godt være denne blir endgamen min :)

Jeg liker tanken på å ha en stor samling med mange klokker, men i praksis trives jeg best med samme klokke på armen hver eneste dag.
Kanskje litt kjedelig, men sånn er nå det.

Liker jo fortsatt å se på og prate om klokker, og besøker klokkerelaterte nettsider hver eneste dag, men har ikke så stort behov for å eie mer enn en klokke om gangen.

Endgame for meg er å finne det perfekte balansepunktet hvor jeg har den fineste klokken jeg har råd til, som jeg samtidig tør å gå med hver dag uten å engste meg for å ødelegge den.

akkurat dette endrer seg jo ganske kraftig etterhvert som alderen øker og økonomien blir bedre.

for 1,5 år siden følte jeg meg som en galning som gikk rundt med en klokke til 12 000kr og deiset den inn i dørkarmer og betongvegger både her og der.

Nå går jeg rundt med en klokke til 60k, og tenker ikke noe særlig på det.
Den er jo forsikret, så om noe skulle skje så er jeg jo trygg, og skraper bryr meg ikke så mye.

Om noen år bryr jeg meg kanskje ikke så mye om jeg smeller en Patek til flere hundre tusen rett veggen, men er ikke der helt enda ;)
 
Er det kun jeg som ikke forstår denne ideen om at man kun skal ha én klokke? Har forståelse for at man etter år med flipping har lyst til å slå seg til ro med noe, men det blir vel litt som å slå seg til ro med ett par sko? En viktig del av klokkeinteressen for min del er at forskjellige klokker kan brukes til forskjellige ting, og det vil uansett være umulig å finne en klokke som er perfekt til en hver anledning. Har man ikke klokkeinteresse nok til å bytte klokke fra man skal pynte seg til man skal på fjellet er man vel ikke interessert nok til å betale tier- og hundrevis av tusen for noe så ubetydelig som en klokke.
 
  • Liker
Reaksjoner: Vestante
mekaniske klokker kan vanskelig sammenlignes med sko, som etter relativt kort tid blir oppbrukt (selv om man kan innvende at et skikkelig bra par sko teoretisk kan holde i både 10 og 20 år, hvis man pleier og fixer dem regelmessig). derimot vil jeg påstå at en bra klokke mer kan betraktes som (hverdags) kunst; hvis man har bare én bedre tegning av leonardo da vinci på veggen, ja, da vil hvertfall jeg føle at mitt kunstbehov ble dekket. den ene tegningen vil dekke både hverdag og fest ;)

men bevares - man kan ha hvor mange klokker man måtte ønske, men noen ønsker/har lengsel etter kun én.

her er forøvrig en barneaktig tegning 'spaserende kuker' fra en av leonardo da vinci's skissebøker - kult, hva!

IMG_6865.JPG


Er det kun jeg som ikke forstår denne ideen om at man kun skal ha én klokke? Har forståelse for at man etter år med flipping har lyst til å slå seg til ro med noe, men det blir vel litt som å slå seg til ro med ett par sko? En viktig del av klokkeinteressen for min del er at forskjellige klokker kan brukes til forskjellige ting, og det vil uansett være umulig å finne en klokke som er perfekt til en hver anledning. Har man ikke klokkeinteresse nok til å bytte klokke fra man skal pynte seg til man skal på fjellet er man vel ikke interessert nok til å betale tier- og hundrevis av tusen for noe så ubetydelig som en klokke.
 
Redigert:
  • Liker
Reaksjoner: UJU og Mc_Herington
Sammenligningen med sko var kanskje dårlig med tanke på holdbarheten, ja, men poenget mitt var at ett par sko vil i mange situasjoner ikke være optimalt, da det ikke er lett å ha det perfekte til en finere anledning og en risikofylt aktivitet.
Hvis noen klarer seg med én klokke så kudos til dem, jeg bare setter spørsmålstegn ved at dette er et ikke ukjent "drømmescenario", å ha kun én klokke, som om det i seg selv var et mål i en klokkeinteresse. Helt uforståelig for meg i alle fall.
 
  • Liker
Reaksjoner: OldemorsPiquet
kanskje det blir litt som med en partner(e), for noens vedkommende: i ungdommelig overmot prøver man snart den ene, så den andre, så flere på én gang; omsider gifter man seg, er utro, gifter seg med en annen, gifter seg med en tredje - omsider kanskje man treffer den rette! litt sånn, hva? er det ikke den "rette" de fleste higer etter? :D

Sammenligningen med sko var kanskje dårlig med tanke på holdbarheten, ja, men poenget mitt var at ett par sko vil i mange situasjoner ikke være optimalt, da det ikke er lett å ha det perfekte til en finere anledning og en risikofylt aktivitet.
Hvis noen klarer seg med én klokke så kudos til dem, jeg bare setter spørsmålstegn ved at dette er et ikke ukjent "drømmescenario", å ha kun én klokke, som om det i seg selv var et mål i en klokkeinteresse. Helt uforståelig for meg i alle fall.
 
  • Liker
Reaksjoner: sonman og UJU
Leker litt med tanken om å kjøpe mitt siste ur, og med unntak av noe arvegods, eneste ur.

jeg bare setter spørsmålstegn ved at dette er et ikke ukjent "drømmescenario", å ha kun én klokke, som om det i seg selv var et mål i en klokkeinteresse. Helt uforståelig for meg i alle fall.
Det har aldri vært snakk om kun én klokke, men som siste innkjøp.
Man må lære seg å lese postene forut...
 
Det har aldri vært snakk om kun én klokke, men som siste innkjøp.
Man må lære seg å lese postene forut...

Førsteposten sier da svart på hvitt at det snakk om det eneste uret (med unntak)? Jeg snakker også generelt om fenomenet "en-klokke-mann" som jeg har sett være et uttalt mål flere ganger på forumet.
 
Førsteposten sier da svart på hvitt at det snakk om det eneste uret (med unntak)? Jeg snakker også generelt om fenomenet "en-klokke-mann" som jeg har sett være et uttalt mål flere ganger på forumet.
Men så lenge det er med unntak, så blir det ikke eneste uret til trådstarter. Derfor blir han ikke en énklokkemann, men det blir siste innkjøp. Altså endgame.
Det å bli en énklokkemann er det vel meg bekjent kun @Chronodiver som er(?), uten at jeg skal banne på den påstanden. Og det er noe jeg ser for meg som en umulig oppgave, så der er jeg enig. Veldig enig.
 
En klokkedrømmen er kanskje en utopi, men kanskje uttrykk for en drøm om et 'enklere liv' som visstnok er mer og mer utbredt skal man tro livsstilsspaltene :)
 
  • Liker
Reaksjoner: holmby
Nevnt før men har siden 91 eller var det 92 kun hatt en klokke om gangen. På de årene har jeg hatt 4 klokker. Første var en TAG Heuer SEL stål/gull. Hadde den ti år. Ekstremt bra bruksklokke. Ja designet er veldig elsk/hat. Jeg likte det. 2892 chronometer, særdeles nøyaktig og 200m wr på en klokke under 10mm. Satt veldig godt på armen og var med alltid. Gjennom bondeliv, Jugoslavia og klatringen min.

Solgt fordi jeg ble eldre og oppdaget Omega Chronodiver. Omegas mest undervurderte ur. Ble ti år med det og. Fantastisk klokke. Det var med dette uret jeg konkluderte at bruksklokker ikke bør bygge for høyt. 16-17mm er 16-17mm uansett hvor svær arm man har. Vær uenig om dere vil. Det er min mening. Jeg tar aldri klokka mi av meg.

Solgt fordi jeg etter et langt klokkeliv i ensomhet oppdaget TS og plutselig fikk et tilbud jeg måtte ta. Ironisk nok ble det et større ur. IWC 3568. Visuell drøm. Men for stort. Solgt mindre enn ett år etter innkjøp.

For min Polar. Eneste ur siste fire år. Si hva som helst om Rolex. Mine drømmemerker er Blancpain og Girard Perregaux. MEN sportsoysterserien er en unik kombinasjon av bruksklokke, praktisk størrelse, robusthet, nøyaktighet, inhouse for de som må ha det, levelige servicekostnader og servicetid.

Jeg tror ikke, jeg vet at mitt nåværende ur enten er mitt siste, eller nest siste.

Blir det et til så tror jeg nesten Polaren må gå til datteren min. For den er nesten uslåelig.

Ja jeg sitter en time hver dag og leser om klokker og ja kona er faen så lei. Men man kan like andre klokker uten å måte kjøpe dem.

Hvorfor jeg er så utrolig glad i klokka mi??

Jo fordi den er der. Alltid, uansett. Uansett hva jeg finner på så er den der. Og den leverer alltid .

Prøv selv