Angrer fortsatt på at jeg ikke kjøpte meg en Nautilus på begynnelsen av 90-tallet, da jeg hadde muligheten. Ble 2 Rolex i stedet gitt! Som så mange andre her sier, bil, ur og eksempelvis klær: man betaler for både produksjonsmåte (kanskje) og merkenavn.
Da jeg kjøpte min første Rolex i 1993 var det KUN det merket jeg var interessert i. Gikk glatt forbi alt annet og rett ned trappa hos Bjerke. Ble 17500 kroner fattigere, men stolt som en hane

Samme modell i dag (16234) koster vel, vel, jeg føler ikke lenger med på pris på Rolex... Over 20 år senere, og med mer kunnskap om både merker og hvordan de lages, synes jeg det er greit med merker som PP of FPJ. De koster imidlertid for mye til at jeg kan forsvare et kjøp nå. Har fått tafse på en tidligere kollegas Calatrava, og det urverket er jo bare helt rått

At eks. Breitling nå skal ha nesten 40000,- for et "modifisert" ETA 2824 er verre, spør du meg.
Så, som ts sier, slike ur er selvfølgelig ikke noe bedre til å vise tid enn en Casio eller Breitling, men gleden av å eie dem er stor for en med interesse for kvalitetsur og historikken bak. Om det er normalt å ha et (eller flere) må man selv avgjøre. Økonomi og vlije til prioritering spiller inn - samme som for bilentusiaster. Noen vil jo ha akurat den BMW'en, og nøyer seg ikke med 316.
Selv har jeg gjennom årene kjøpt og eid alt fra Casio og Swatch til Corum, IWC, Cartier og Rolex, og er formøyd med å ha "litt av hvert" i samlinga etter over 20 års interesse for armbåndsur.