Callahan
Støttemedlem
Hehe, då tog eg anVar ment som en kommentar til forfatterens egne kommentarer knyttet til brukernavn
Santos-Dumonts julekalendergalleri
- Trådstarter Santos-Dumont
- Opprettet
Luke 12 - 12 dager igjen til jul
12.12. Autosport
I dagens luke ligger det en nær slektning av klokken i luke 2. Hils på…
En Zenith Autosport DeLuxe. Gullforgylt med en blå ring på skiven. Autosport var altså oppfølgeren til den sporty Sporto-klokken jeg presenterte i luke 3, men altså med automatisk urverk.
Siden jeg kjøpte den, så har jeg vært på utkikk etter flere fordi de jeg synes de er så sjarmerende, passe store, passe retro, passe sporty. De finnes også uten ring på skiven, og i dag tapte jeg faktisk budkampen om en.
Jeg burde kanskje gasset på litt og kjøpt den, men jeg er litt forsiktig for jeg er veldig usikker på om det er mulig å selge dem igjen i Norge hvis jeg skulle komme på det.
Men hvorfor skulle jeg det, egentlig?
Denne modellen finnes blant annet også med rød ring på skiven og i stål, og med optimistisk selger.
Som man ser av annonsen så er det et kaliber 2562PC i denne modellen, og jeg vil tro det samme er tilfellet med min selv om jeg ikke har skrudd av baklokket og sjekket. De er i hvert fall fra samme periode. – Slutten av 70-tallet.
Og la oss ikke snakke om det vi ikke har og de som slapp unna. La oss konsentrere oss om det vi har.
En veldig enkel og stilfull klokke, men når man tenker på stegene som har blitt tatt siden tidlig på 60-tallet, så var nok denne klokken sikkert ganske provokativ for klokkepurister i 1970. Kraftigere kasse. Designelementer på skiven. Motefarger. Steg har blitt tatt. Verden forandret seg på 60-tallet og klokkene med den.
Nå har for så vidt klokkemakere alltid vært opptatt av utseende på klokkene med edle metaller, edelstener og ikke minst vakre graveringer av både kasse og urverk. (Eller i Panerais tilfelle… …nei, la oss ikke rippe opp igjen i det)
Men jeg kan ikke fri meg fra å lure på hva Georges Favre-Jacot ville tenkt hvis han hadde sett denne klokken. For ikke å snakke om de som kom senere.
Vent litt.
Georges Favre-hvem spør du?
Vel… Zenith ble grunnlagt av… …nei, la oss synge det.
Melodi
Balladen om Georges Favre-Jacot
Født i Sveits en gang i 1843
Etter to og tyve år fikk han suksess
Bygde ur fra grunnen der i Le Locle (utt: Leh – låk’le)
Bare 9 urmakere hadde han med.
Georges Favre-Jacot – var hans navn.
Men i 1875 var han blitt svær
1000 ansatte de jobbet alle der
Byens menn og kvinner de smilte nok blidt
For en tredjedel var ansatt i Zenith
Georges Favre-Jacot var hans navn
…Hva var hemmeligheten bak den enorme suksessen? Mange urmakere på denne tiden importerte noen deler herfra og derfra og satte dem sammen. Georges Favre-Jacot oppdaget nytten av serieproduksjon av deler, som passet i ulike typer lommeur, og til ulike typer oppgaver i uret.
Riktignok het ikke Zenith for Zenith fra begynnelsen av. Eldre lommeur heter Georges Favre-Jacot.
Så hvordan fikk merket navnet sitt?
Myten skal ha det til at han en kveld stod i verkstedet sitt og stirret opp på stjernene og spurte seg selv: ”Hvor i helvete ble det av taket.”
Ok, uten vits: Myten sier at han jobbet med et ur en sen kveld. Så ut av vinduet på stjernene og følte at alt var perfekt. Stjernene på himmelen var perfekte, og det var også uret han jobbet med. Der og da bestemte han seg for å kalle manifakturet sitt for: Zenith.
Enkelte sier at dette skjedde i 1911, men det er også årstallet hvor Georges trakk seg tilbake. Så kanskje han følte at klokkemerket ikke burde hete det samme som han når han ikke lenger var en del av det.
Uansett årstall og rekkefølge. Zenith var født. Og den lange historien sett under ett, så har det vært en suksesshistorie fra ende til annen.
Zenith har for eksempel vunnet over 1.400 priser for Chronometer-nøyaktighet. Et annet sted har jeg lest at de har vunnet over 3.000 priser alt i alt. (inkludert alle design og bransjepriser) Det tyder på to ting:
1. De har alltid laget bra klokker.
2. Det deles ut alt for mange klokke-priser.
Klokken er som sagt gullbelagt. Et materiale som jeg har presentert flere ganger i denne tråden allerede…
Men som ingen av de store urprodusentene bruker som materiale lenger. Tror kanskje det har noe med kravet til ”ekthet” å gjøre. De er redd for at kunder skal tenke: Er det ikke ekte gull i kassen, så er det kanskje ikke så farlig med det som er inni kassen heller.
Eller det kan være at de kan ta en vanvittig avanse på gullklokker. Som en klokkesamler jeg snakket med sa: Klokkegull er det dyreste gullet i verden.
Jeg må si at jeg trives godt med gullbelagte ur. Noen synes kanskje at gullbelagte ur utgir seg for noe mer enn de egentlig er. Jeg ser på gullbelagte ur som ur med ambisjoner.
Dagens digresjon: De to andre urene som er avbildet i dagens luke, er dessverre ikke Zenither. Det ene er et L.U.C. (Chopard) gullur som jeg har arvet etter min oldefar. Det andre er et elektrisk gjøkur med gjøk som er satt i karantene fordi natt-fotocellen ikke virker, og gjøken selv på laveste volum vekker hele familien en gang i timen hvis han får gjøre som han vil.
12.12. Autosport
I dagens luke ligger det en nær slektning av klokken i luke 2. Hils på…
En Zenith Autosport DeLuxe. Gullforgylt med en blå ring på skiven. Autosport var altså oppfølgeren til den sporty Sporto-klokken jeg presenterte i luke 3, men altså med automatisk urverk.
Siden jeg kjøpte den, så har jeg vært på utkikk etter flere fordi de jeg synes de er så sjarmerende, passe store, passe retro, passe sporty. De finnes også uten ring på skiven, og i dag tapte jeg faktisk budkampen om en.
Jeg burde kanskje gasset på litt og kjøpt den, men jeg er litt forsiktig for jeg er veldig usikker på om det er mulig å selge dem igjen i Norge hvis jeg skulle komme på det.
Men hvorfor skulle jeg det, egentlig?
Denne modellen finnes blant annet også med rød ring på skiven og i stål, og med optimistisk selger.
Som man ser av annonsen så er det et kaliber 2562PC i denne modellen, og jeg vil tro det samme er tilfellet med min selv om jeg ikke har skrudd av baklokket og sjekket. De er i hvert fall fra samme periode. – Slutten av 70-tallet.
Og la oss ikke snakke om det vi ikke har og de som slapp unna. La oss konsentrere oss om det vi har.
En veldig enkel og stilfull klokke, men når man tenker på stegene som har blitt tatt siden tidlig på 60-tallet, så var nok denne klokken sikkert ganske provokativ for klokkepurister i 1970. Kraftigere kasse. Designelementer på skiven. Motefarger. Steg har blitt tatt. Verden forandret seg på 60-tallet og klokkene med den.
Nå har for så vidt klokkemakere alltid vært opptatt av utseende på klokkene med edle metaller, edelstener og ikke minst vakre graveringer av både kasse og urverk. (Eller i Panerais tilfelle… …nei, la oss ikke rippe opp igjen i det)
Men jeg kan ikke fri meg fra å lure på hva Georges Favre-Jacot ville tenkt hvis han hadde sett denne klokken. For ikke å snakke om de som kom senere.
Vent litt.
Georges Favre-hvem spør du?
Vel… Zenith ble grunnlagt av… …nei, la oss synge det.
Melodi
Balladen om Georges Favre-Jacot
Født i Sveits en gang i 1843
Etter to og tyve år fikk han suksess
Bygde ur fra grunnen der i Le Locle (utt: Leh – låk’le)
Bare 9 urmakere hadde han med.
Georges Favre-Jacot – var hans navn.
Men i 1875 var han blitt svær
1000 ansatte de jobbet alle der
Byens menn og kvinner de smilte nok blidt
For en tredjedel var ansatt i Zenith
Georges Favre-Jacot var hans navn
…Hva var hemmeligheten bak den enorme suksessen? Mange urmakere på denne tiden importerte noen deler herfra og derfra og satte dem sammen. Georges Favre-Jacot oppdaget nytten av serieproduksjon av deler, som passet i ulike typer lommeur, og til ulike typer oppgaver i uret.
Riktignok het ikke Zenith for Zenith fra begynnelsen av. Eldre lommeur heter Georges Favre-Jacot.
Så hvordan fikk merket navnet sitt?
Myten skal ha det til at han en kveld stod i verkstedet sitt og stirret opp på stjernene og spurte seg selv: ”Hvor i helvete ble det av taket.”
Ok, uten vits: Myten sier at han jobbet med et ur en sen kveld. Så ut av vinduet på stjernene og følte at alt var perfekt. Stjernene på himmelen var perfekte, og det var også uret han jobbet med. Der og da bestemte han seg for å kalle manifakturet sitt for: Zenith.
Enkelte sier at dette skjedde i 1911, men det er også årstallet hvor Georges trakk seg tilbake. Så kanskje han følte at klokkemerket ikke burde hete det samme som han når han ikke lenger var en del av det.
Uansett årstall og rekkefølge. Zenith var født. Og den lange historien sett under ett, så har det vært en suksesshistorie fra ende til annen.
Zenith har for eksempel vunnet over 1.400 priser for Chronometer-nøyaktighet. Et annet sted har jeg lest at de har vunnet over 3.000 priser alt i alt. (inkludert alle design og bransjepriser) Det tyder på to ting:
1. De har alltid laget bra klokker.
2. Det deles ut alt for mange klokke-priser.
Klokken er som sagt gullbelagt. Et materiale som jeg har presentert flere ganger i denne tråden allerede…
Men som ingen av de store urprodusentene bruker som materiale lenger. Tror kanskje det har noe med kravet til ”ekthet” å gjøre. De er redd for at kunder skal tenke: Er det ikke ekte gull i kassen, så er det kanskje ikke så farlig med det som er inni kassen heller.
Eller det kan være at de kan ta en vanvittig avanse på gullklokker. Som en klokkesamler jeg snakket med sa: Klokkegull er det dyreste gullet i verden.
Jeg må si at jeg trives godt med gullbelagte ur. Noen synes kanskje at gullbelagte ur utgir seg for noe mer enn de egentlig er. Jeg ser på gullbelagte ur som ur med ambisjoner.
Dagens digresjon: De to andre urene som er avbildet i dagens luke, er dessverre ikke Zenither. Det ene er et L.U.C. (Chopard) gullur som jeg har arvet etter min oldefar. Det andre er et elektrisk gjøkur med gjøk som er satt i karantene fordi natt-fotocellen ikke virker, og gjøken selv på laveste volum vekker hele familien en gang i timen hvis han får gjøre som han vil.
Takk for nok en kjempefin luke. Du varierer og kommer hele tiden med ny interessant kunnskap, det er godt gjort! Nå skal jeg prøve å ikke kommentere hver dag slik at jeg fyller opp tråden med vas. Du kan bare ta det for gitt at jeg alltid har lest dagens luke og er kjempefornøyd
Takk for nok en kjempefin luke. Du varierer og kommer hele tiden med ny interessant kunnskap, det er godt gjort! Nå skal jeg prøve å ikke kommentere hver dag slik at jeg fyller opp tråden med vas. Du kan bare ta det for gitt at jeg alltid har lest dagens luke og er kjempefornøyd
+1
chronometer
Støttemedlem
Takk for nok en kjempefin luke. Du varierer og kommer hele tiden med ny interessant kunnskap, det er godt gjort! Nå skal jeg prøve å ikke kommentere hver dag slik at jeg fyller opp tråden med vas. Du kan bare ta det for gitt at jeg alltid har lest dagens luke og er kjempefornøyd
Jeg bøyer meg i støvet, SD
Flott
Fantastisk tråd. Til å bli hektet på....
Sier som jafalch
Fantastisk tråd. Til å bli hektet på....
Sier som jafalch
Lærer, blir underholdt og imponert
13. luke - 11 dager igjen til jul
Ok. Vi er litt over halvveis, og kalenderen må utvides med en klokkeboks til.
Klokkeboksene ble for øvrig kjøpt inn etter anbefalinger her på tidssonen. Lette lenge etter en boks som kunne passe og falt for denne med plass til 12 ur. Den kom fra en tysk boksmaker ved navn Rainer Schuster. Etter en stund bestilte jeg en til… Da kom det et kort svar: ”Congratulations to your huge collection”.
Det var vel rundt da at jeg skjønte at jeg var begynt å samle, ja.
Men nok om bokser. Her er dagens kloss av en klokke.
40mm uten krone. Det er en kraftig sak. Lenken er 32mm på det bredeste og går ned til 18mm på det smaleste.
I det hele tatt. Masse wristpresence!
Modellnummeret er 01.0200.415. De som har fulgt kalenderen min kan lese seg til at det er et 415 kaliber i klokken. Det er det forvirrende nok ikke, for systemet med at de tre siste sifrene viser modellnummeret, begynte de med litt senere. Det er naturligvis et 3019 – kaliber i klokken.
Reklameslagordet da denne ble lansert var: ”Zenith – We make acurate time a thing of beauty”. Hvis dette var slik de definerte skjønnhet på 70-tallet, så skjønner jeg mer av underarmshår og slengbukser.
I tillegg er det et rimelig slitent eksemplar jeg har skaffet meg. Bulkete og stripete skive, men på sett og vis føler jeg at det passer klokken.
Kanskje jeg kan pusse den opp selv? Hobbyurmakere som har gjort det tidligere har fått god hjelp fra Zenith. (og tusen millioner takk til Guybrush for linken)
Det er en av Zenithklokkene som virkelig har fått et kallenavn som har satt seg: The Big Blue. Av forståelige grunner. Blått er som tidligere nevnt, Zeniths farge.
”The big blue” kom også i svart, men i et svært begrenset opplag – bare 50 utgaver. Denne ble laget i 4950, noe som gjør den til den ”vanligste” El-Primero kronografen som ble produsert fra 69 til 75. (noen eksemplarer (inkludert de svarte) ble produsert så seint som i 1978, men det var som dødskramper å regne. På den tiden måtte de kaste automatiske klokker etter folk for å få dem til å kjøpe.)
Det totale antall Zenithklokker med El Primero som ble produsert på denne tiden var ca. 37.500. Noe som egentlig er et veldig lavt antall. Noen utgaver kom i et 30-talls eksemplarer. De fleste i rundt 1.000. Hadde det stått et annet klokkemerke på disse skivene hadde jeg aldri hatt råd til å kjøpe dem.
Men heldigvis står det Zenith.
Legg også merke til den raffe stjernen Zenith hadde på noen av klokkene i denne perioden. Man merker 70-tallet lang vei.
Og denne modellen var altså de siste El Primeroene som ble produsert før Zenith Electronics bestemte seg for å kvitte seg med de automatiske klokkene.
Og den historien har dere jo hørt før. Så det kan jeg ikke skrive om.
http://www.tidssonen.no/forum/showt...alendergalleri&p=105244&viewfull=1#post105244
Så det kan jeg ikke skrive om, og nå kommer en liten innrømmelse: Det kan vise seg at denne kalenderen er litt dårlig planlagt. Skylden har den amerikanske tv-serien 24.
Det høres søkt ut, men sånn er sammenhengen: Historien om 24 er at da de skulle lage såkalt pilot til serien, altså prøveepisoden som avgjør om de får lage hele serien, så visste de ikke hvordan serien skulle ende. De bare satt i gang. Da de litt lovlig seint fikk beskjed om at serien skulle produseres, så tok de det litt fra dag til dag, uten helt å ha oversikt over hvordan det skulle ende. Det er i hvert fall det produsentene sier, og hvis man ikke kan stole på Hollywood-produsenter, hvem kan man stole på da?
Uansett så utviklet de et viktig kreativt prinsipp i denne serien, nemlig at de ikke skulle spare på ideene. Fikk de en god ide, så skulle de blåse den med det samme, altså i den neste episode de skulle spille inn. Ingen ting skulle spares på. Det er et vakkert prinsipp som jeg vil anbefale for alle som prøver å gjøre noe kreativt: Ikke spar på godsakene.
Her kommer et godsakbilde for å understreke poenget.
Nå skal jeg ikke sammenligne denne kalenderen med fullskala amerikansk tv-serieproduksjon, men i min verden skal man ikke spare på de gode historiene. Så jeg har brent av krutt ved en hver anledning og ikke holdt noe tilbake. Tanken er at man alltids kommer opp med noe nytt når man først står der med de blanke arkene. Og det gjør man som regel. Med mindre man baserer seg på historien til et klokkemerke som ikke nødvendigvis blir lenger for hver dag, og som i liten grad kan basere seg på fri fantasi.
Kort fortalt. Det kommer nok til å bli litt mer digresjoner (som denne) i kalenderen fremover. Mer løse tanker. Forhåpentligvis en del Zenith, men også litt rare vinklinger.
Så som i et teater, der man etter pausen ofte foretar et sceneskifte og kulissene er helt nye i det teppet går opp for annen akt, blir luke 13-24 kanskje litt annerledes. Kanskje sprøere, kanskje kortere. Kanskje mer influert av sene julebord og julestress enn jeg hadde håpet da jeg satt i gang.
De som ikke klarer å følge med, får nøye seg med bildene. Forhåpentligvis har jeg klart å spare noen godbiter til siste etappe også.
Men jeg håper jo at folk fortsetter å lese, og jeg håper jeg kommer opp med noen nye vinklinger. Vi får krysse fingrene, alle som en.
Et eksempel på ting som kan skje: Den 22.12. legger jeg opp til en litt spesiell kalender. Det blir presentasjon av ny klokke, men også en liten Q&A. Det vil si: Hvis det er noe dere gjerne vil spørre om, enten om Zenith eller om kalenderen min eller om noe annet, så skal jeg forsøke å svare som best jeg kan.
Tror det er best å sende PM med spørsmål, så blir jeg ikke fristet til å svare i tråden. Spørsmål kan også tas imot på mail: Klokkoman@gmail.com
Anonyme spørsmål er også lov. Det gjør det lettere for meg å finne på spørsmål til meg selv hvis det ikke kommer noen.
Ok. Vi er litt over halvveis, og kalenderen må utvides med en klokkeboks til.
Klokkeboksene ble for øvrig kjøpt inn etter anbefalinger her på tidssonen. Lette lenge etter en boks som kunne passe og falt for denne med plass til 12 ur. Den kom fra en tysk boksmaker ved navn Rainer Schuster. Etter en stund bestilte jeg en til… Da kom det et kort svar: ”Congratulations to your huge collection”.
Det var vel rundt da at jeg skjønte at jeg var begynt å samle, ja.
Men nok om bokser. Her er dagens kloss av en klokke.
40mm uten krone. Det er en kraftig sak. Lenken er 32mm på det bredeste og går ned til 18mm på det smaleste.
I det hele tatt. Masse wristpresence!
Modellnummeret er 01.0200.415. De som har fulgt kalenderen min kan lese seg til at det er et 415 kaliber i klokken. Det er det forvirrende nok ikke, for systemet med at de tre siste sifrene viser modellnummeret, begynte de med litt senere. Det er naturligvis et 3019 – kaliber i klokken.
Reklameslagordet da denne ble lansert var: ”Zenith – We make acurate time a thing of beauty”. Hvis dette var slik de definerte skjønnhet på 70-tallet, så skjønner jeg mer av underarmshår og slengbukser.
I tillegg er det et rimelig slitent eksemplar jeg har skaffet meg. Bulkete og stripete skive, men på sett og vis føler jeg at det passer klokken.
Kanskje jeg kan pusse den opp selv? Hobbyurmakere som har gjort det tidligere har fått god hjelp fra Zenith. (og tusen millioner takk til Guybrush for linken)
Det er en av Zenithklokkene som virkelig har fått et kallenavn som har satt seg: The Big Blue. Av forståelige grunner. Blått er som tidligere nevnt, Zeniths farge.
”The big blue” kom også i svart, men i et svært begrenset opplag – bare 50 utgaver. Denne ble laget i 4950, noe som gjør den til den ”vanligste” El-Primero kronografen som ble produsert fra 69 til 75. (noen eksemplarer (inkludert de svarte) ble produsert så seint som i 1978, men det var som dødskramper å regne. På den tiden måtte de kaste automatiske klokker etter folk for å få dem til å kjøpe.)
Det totale antall Zenithklokker med El Primero som ble produsert på denne tiden var ca. 37.500. Noe som egentlig er et veldig lavt antall. Noen utgaver kom i et 30-talls eksemplarer. De fleste i rundt 1.000. Hadde det stått et annet klokkemerke på disse skivene hadde jeg aldri hatt råd til å kjøpe dem.
Men heldigvis står det Zenith.
Legg også merke til den raffe stjernen Zenith hadde på noen av klokkene i denne perioden. Man merker 70-tallet lang vei.
Og denne modellen var altså de siste El Primeroene som ble produsert før Zenith Electronics bestemte seg for å kvitte seg med de automatiske klokkene.
Og den historien har dere jo hørt før. Så det kan jeg ikke skrive om.
http://www.tidssonen.no/forum/showt...alendergalleri&p=105244&viewfull=1#post105244
Så det kan jeg ikke skrive om, og nå kommer en liten innrømmelse: Det kan vise seg at denne kalenderen er litt dårlig planlagt. Skylden har den amerikanske tv-serien 24.
Det høres søkt ut, men sånn er sammenhengen: Historien om 24 er at da de skulle lage såkalt pilot til serien, altså prøveepisoden som avgjør om de får lage hele serien, så visste de ikke hvordan serien skulle ende. De bare satt i gang. Da de litt lovlig seint fikk beskjed om at serien skulle produseres, så tok de det litt fra dag til dag, uten helt å ha oversikt over hvordan det skulle ende. Det er i hvert fall det produsentene sier, og hvis man ikke kan stole på Hollywood-produsenter, hvem kan man stole på da?
Uansett så utviklet de et viktig kreativt prinsipp i denne serien, nemlig at de ikke skulle spare på ideene. Fikk de en god ide, så skulle de blåse den med det samme, altså i den neste episode de skulle spille inn. Ingen ting skulle spares på. Det er et vakkert prinsipp som jeg vil anbefale for alle som prøver å gjøre noe kreativt: Ikke spar på godsakene.
Her kommer et godsakbilde for å understreke poenget.
Nå skal jeg ikke sammenligne denne kalenderen med fullskala amerikansk tv-serieproduksjon, men i min verden skal man ikke spare på de gode historiene. Så jeg har brent av krutt ved en hver anledning og ikke holdt noe tilbake. Tanken er at man alltids kommer opp med noe nytt når man først står der med de blanke arkene. Og det gjør man som regel. Med mindre man baserer seg på historien til et klokkemerke som ikke nødvendigvis blir lenger for hver dag, og som i liten grad kan basere seg på fri fantasi.
Kort fortalt. Det kommer nok til å bli litt mer digresjoner (som denne) i kalenderen fremover. Mer løse tanker. Forhåpentligvis en del Zenith, men også litt rare vinklinger.
Så som i et teater, der man etter pausen ofte foretar et sceneskifte og kulissene er helt nye i det teppet går opp for annen akt, blir luke 13-24 kanskje litt annerledes. Kanskje sprøere, kanskje kortere. Kanskje mer influert av sene julebord og julestress enn jeg hadde håpet da jeg satt i gang.
De som ikke klarer å følge med, får nøye seg med bildene. Forhåpentligvis har jeg klart å spare noen godbiter til siste etappe også.
Men jeg håper jo at folk fortsetter å lese, og jeg håper jeg kommer opp med noen nye vinklinger. Vi får krysse fingrene, alle som en.
Et eksempel på ting som kan skje: Den 22.12. legger jeg opp til en litt spesiell kalender. Det blir presentasjon av ny klokke, men også en liten Q&A. Det vil si: Hvis det er noe dere gjerne vil spørre om, enten om Zenith eller om kalenderen min eller om noe annet, så skal jeg forsøke å svare som best jeg kan.
Tror det er best å sende PM med spørsmål, så blir jeg ikke fristet til å svare i tråden. Spørsmål kan også tas imot på mail: Klokkoman@gmail.com
Anonyme spørsmål er også lov. Det gjør det lettere for meg å finne på spørsmål til meg selv hvis det ikke kommer noen.
Guybrush Threepwood
Støttemedlem
HULK APPROVED!
Så en tråd på WUS om en ung klokkemaker som hadde restaurert samme type klokke fra siste luken her. Han hadde sendt et brev til Zenith og fått gratis skive og deler i retur. Det høres jo ut som et klokkemerke som har et ønske om å rekruttere urmakere på en svært kul måte!
EDIT: Fant tråden her, fine bilder og info! http://forums.watchuseek.com/f457/special-package-switzerland-le-locle-mr-dufour-498563.html
