Official Timekeeper
Visit Casio
00:00:00
Leses nå
Tett på DOXA Sub 200

Tett på DOXA Sub 200

Jørgen Erdahl

En klokke som gir deg lyst til å leve som strandboms i California.

Med en karakteristisk putekasse og oransje skive ble den 1967-lanserte DOXA Sub 300 nærmest et symbol på 60- og 70-tallets kommersialisering av dykkersporten. Stadige innovasjoner gjorde verden under vann tilgjengelig for et bredt publikum – og med det også rekreasjonsdykkingens (og selskapet DOXAs) gullalder. Med kjente navn som Jacques-Yves Cousteau på laget fikk de også et solid fotfeste i dykkermiljøet og kanskje spesielt i det nord-amerikanske markedet. Såpass frempå var faktisk selskapet at de var først ute (kommersielt) med en klokke med heliumsventil, i den 1969-lanserte «Conquistador».

Skivefarge og valg mellom lenke og rem gir stor variasjon i opplevelsen av DOXA Sub 200 (Bilde: Tidssonen)

Under kvartskrisen forsvant imidlertid DOXA fra rampelyset, men har siden gjort et relativt sterkt comeback med nye eiere ved roret. Den kraftige oppblomstringen av lanseringer med historisk inspirasjon har gjort ulike varianter av Sub 300/300T til kolleksjonens kanskje sterkeste kort, mens den 2019-lanserte Sub 200 ikke fått riktig like mye oppmerksomhet. Som en innstegsmodell er det en klokke som er langt mer klassisk og forsiktig i sitt uttrykk, men det betyr ikke at den mangler egen karakter. Tvert i mot.

Sharkhunter og Aquamarine

Sub 200 kommer i totalt seks ulike farger, med det som trolig er blant bransjens tøffeste navnevalg: Sharkhunter (sort), Professional (oransje), Searambler (hvit), Caribbean (blå), Divingstar (gul) og Aquamarine (turkis). Sammen med valg av lenke eller farget gummirem gjør det at klokkene oppleves usedvanlig ulike på håndleddet. Fra den elegante Sharkhunter til den neo-futuristiske og sprudlende Aquamarine, som også er de to klokkene vi fikk låne til denne omtalen.

DOXA Sub 200 «Sharkhunter» på sort gummirem (Bilde: Tidssonen)

Den sorte Sharkhunter gir nostalgiske vibber og blir med det DOXAs svar på de erke-klassiske variantene av dykkerpionerer som Rolex Submariner og Blancpain Fifty Fathoms. Det oppleves likevel ikke påtatt eller som noen direkte etterligning av andre merker, for flere av selskapets signaturelementer beholdes – om enn i noe foredlet form. Om man legger selskapets forklaring til grunn er modellen heller ikke helt uten historisk forankring, for Sub 200 skal bygge på en ulansert prototype fra selskapets egne arkiver.

De beige detaljene på både bezel, visere og timemarkører (som også brukes på flere av de andre skivefargene) er ikke etter alles smak, men designets tydelige vintage-vibber og kraftig buede safirglass hadde trolig ikke kledd helhvitt like godt. Verdt å nevne er bruken av selvlysende materiale i detaljene på bezelinnlegget, som med safirglass fungerer utmerket som en moderne tolkning av de historiske bakelitt-variantene.

Enkel tekst i logo og på modellnavnet blir nesten som en prikk over i-en og jeg finner resultatet nært perfekt – med unntak av den oransje signaturfargen DOXA har inkludert i logoen på kronen. Det kunne de med fordel ha droppet. Helst på hele Sub 200-kolleksjonen.

På motsatt side av bordet fra seriøse «Sharkhunter» sitter brorparten av de andre skivevariantene i familien. Og bruk av sterke farger er ingen ny idé hos DOXA, som kanskje først og fremst ble kjent for sine oransje skiver på slutten av 1960-tallet. Historien skal ha det til at fargen ble valgt siden det var blant de siste til å forsvinne mens man dykket lengre og lengre ned under havoverflaten.

Doxa Sub 200 «Aquamarine» (Bilde: Tidssonen)

De mange ulike fargene som tilbys med Sub 200 endrer derfor klokken betydelig. Resultatet er overraskende tiltalende, som en vellykket blanding av det seriøse og det eventyrlystne. På vårt testeksemplar «Aquamarine» blir den turkise fargen kombinert med hvit Super-LumiNova og sorte detaljer. Det fungerer – og sammen med den matchende gummiremmen blir det enda mer lekent. Som en moderne sommerklokke fra en svunnen æra.

På hånden

Oppgitt diameter på Sub 200 er 42 millimeter, men kasseformen og kanskje spesielt bezelen bidrar til at den oppleves langt nærmere 40. Også den oppgitte høyden på 14 millimeter oppleves lavere, kanskje først og fremst siden det er det buede safirglasset som kan holdes ansvarlig for «et par av de». Resultatet er en størrelse som kler de historiske trekkene i designet langt bedre enn forventet.

Sub 200 bærer mindre enn tallene skulle tilsi (Bilde: Tidssonen)

«Bead of rice»-lenken imponerer i kvalitetsfølelse og ligger ikke merkbart bak de dyrere modellene verken i komfort eller utseende. Ankepunktet er den litt enkle foldespennen og jeg tar meg i å savne en litt mer forseggjort og kraftigere variant. Riktignok har man både dykkerutvidelse og mulighet for mikrojustering (ved bruk av verktøy), men det hele er funksjonsmessig enklere og spinklere enn på f.eks. Sub 300T. Det er på sett og vis med å bygge under den litt «skranglete» opplevelsen man får i mange historiske dykkermodeller, så det har en viss sjarm. I dette prisleiet er det heller ikke mange som leverer noe bedre en DOXA, men det hadde vært et ekstra pluss.

Et annet moment som forundrer er endeleddenes passform mot urkassen, som på grunn av sin lave konstruksjon ikke flukter med hornene. Hvorfor DOXA har valgt en slik løsning er ukjent og også hvorvidt det er et bevisst designvalg. Det som taler litt i mot sistnevnte er at gummiremmene har en helt annen passform – høyere og plant med hornene. DOXA selv hevder imidlertid at dette er hentet fra nevnte prototype og derfor er beholdt i den moderne lanseringen. For enkelte vil detaljen være en kime for irritasjon, men jeg ofret det ærlig talt ikke mange tankene gjennom min uke med klokken på hånden.

Endeleddenes passform mot kassen forundrer (Bilde: Tidssonen)

Også alternativet med gummiremmen overbeviser. Den oppleves akkurat passe myk til å gi god støtte og bærekomfort. For de fargeglade variantene kan man velge å sprite det opp ved å matche fargen på skiven, eller tone det ned med den tryggere helsorte.

Dessverre har DOXA valgt å ha 19 millimeter mellom hornene. Det fungerer riktignok bra visuelt – og kanskje spesielt med lenken – men jeg tror én ekstra millimeter ville blitt minst like bra. Det hadde samtidig åpnet for masse muligheter innen bruk av ulike remmer vi har liggende i skuffer og skap.

Aquamarine er en blanding mellom det moderne og klassiske (Bilde: Tidssonen)

Utover ren bærekomfort leverer også Sub 200 meget godkjent i ren bruk og lesbarheten er god, både i godt og dårlig lys. Når det er sagt er ikke den selvlysende gløden helt i samme klasse som de aller beste på markedet.

Designet flyter godt, men for et renere uttrykk hadde nok noen ønsket at datovinduet glimret med sitt fravær (eller hadde sort bakgrunn). Jeg verdsetter imidlertid både komplikasjonen og at den er såpass lettlest, men jeg vet samtidig at det er en høyst subjektiv opplevelse.

Det buede glasset er meget velprodusert og gir ikke et overdrevent forvrengt innsyn, som vi av og til ser når produsenter forsøker å etterligne de eldre plexi-variantene med ripefritt safir. Sånn sett lyver bildene over og under, for DOXA unngår i stor grad den «hvite ringen» langs glassets ytterkant.

På armen kommer også urkassen helt til sin rett, med meget flotte brytninger mellom de børstede sidene og de polerte flankene. Sammen med den oppbygde bezelringen er det med å gi høy kvalitetsfølelse.

Avsluttende tanker

DOXA leverer solid – og i sin prisklasse har jeg egentlig til gode å finne en bedre formidler av vintagefølelse enn Sub 200. Valgmuligheter finnes, kanskje spesielt litt opp i pris, men få kan skilte med en like genuin knytning til dykkingens gullalder som DOXA. Alternativer fra Certina og Seiko er kanskje de som vil være mest aktuelle for det norske markedet, hvor kanskje spesielt førstnevntes DS PH200M er en sterk utfordrer som formidler mye av den samme visuelle punchen. Enkelte vil kanskje også vurdere Sub 200 mot konkurrenter som Oris, Longines eller Ollech & Wajs.

Klokken fungerer også som et godt valg for de som er nysgjerrige på DOXA, men ikke er helt klare for å hoppe på en av de mer karakteristiske (og dyrere) familiemedlemmene i kolleksjonen. En innstegsmodell som ikke virker halvgjort, selv om enkelte purister vil mene den beveger seg for langt bort fra de puteformede storebrødrene.

Doxa Sub 200 «Aquamarine» (Bilde: Tidssonen)

For Sub 200 oppleves som en strålende klokke og egentlig er det bare smådetaljer som kunne vært spisset noen små hakk. Det klarer likevel ikke ødelegge den vedvarende godfølelsen klokka gir på håndleddet. Med solid byggekvalitet og ETA 2824-2 på innsiden er det også vanskelig å argumentere for at prisen er urimelig.

Med de forskjellige fargevalgene har man samtidig valget mellom å være seriøs eller leken – og spesielt de fargerike alternativene gir meg (nesten) lyst å emigrere til en eksotisk sandstrand, kun iført shorts og dykkermaske. Ja, og en Sub 200 da.

Fakta og pris

DOXA Sub 200
799.10.101.10 (Sharkhunter – Sort) / 799.10.241.10 (Aquamarine – Turkis)

Diameter: 42 mm
Tykkelse: 14 mm
Kassemateriale: Rustfritt stål (316 L)
Urskive: Sort / Turkis
Glass: Buet safirglass
Vannresistens: 200 meter
Rem / lenke: «Beads of rice»-lenke eller gummirem

Urverk: ETA 2824-2
Type: Mekanisk, selvtrekkende
Funksjoner: Timer, minutter, sekunder; dato
Frekvens: 28.800 vph (4 Hz)
Gangreserve: 38 timer

Veiledende pris: 11.490 norske kroner (lenke) / 11.090 norske kroner (gummirem)

Mer informasjon er tilgjengelig på doxawatches.com.

Støtt oss videre!
Tidssonen tror på frivillig støtte fra de som har glede av oss.
Støtt oss ved å handle i vår nettbutikk, og ved å like oss på Facebook her og her!