Official Timekeeper
Visit Casio
00:00:00
Leses nå
Tett på Moritz Grossmann Benu Power Reserve

Tett på Moritz Grossmann Benu Power Reserve

Et av de flotteste urene de færreste vet eksisterer.

Det er nesten for godt til å være sant, men Glashütte er mer enn «bare» A. Lange & Söhne, Glashütte Original, og Nomos. Den vesle tyske landsbyen er også hjemsted for nokså ferske Moritz Grossmann. Navnet er imidlertid gammelt, og nevnes ofte i samme åndedrag som Ferdinand Adolph Lange, Adolf Schneider og Julius Assmann – noen av grunnleggerne av urindustrien i Glashütte. I 1878 etablerte Moritz Grossmann (personen) den tyske urmakerskolen i Glashütte, og sørget dermed for å holde landets urmakerfaglige tradisjoner i live.

Dagens Moritz Grossmann ble derimot etablert i 2008. Jeg vet hva du tenker, så la meg si det først som sist – dette er ikke nok et «tomt» merke med resirkulert navn, men derimot et skikkelig manufaktur. I de moderne produksjonslokalene, som kun er et stenkast fra Glashütte Original og Lange, er rundt 50 ansatte ansvarlige for en årlig produksjon på under 500 ur. For å sette det litt i perspektiv – F.P Journe produserer i underkant av 900 ur per år, mens nabo Langes årlige produksjon er omkring 6.000 ur. Dermed snakker vi om produksjon på en skala som ligger tett på det mest eksklusive innen independent watchmaking.

Moritz Grossmanns Benu Power Reserve, er en videreforedling av debutmodell Benu fra 2010. Dens ytre skjønnhet – inkludert det lekre utsmykkede urverket – er tilgjengelig for alle. Men å slenge ut noen superlativer om uret, er ingen garanti for at man «forstår» det til det fulle. Gjemt i åpent landskap, er nemlig et sofistikert stykke håndverk, som krever litt ekstra av den som ser. Benu Power Reserve er på sett og vis villedende enkel.

Utseendemessig hintes det til det lett militære og observasjons-ur-aktige, men Grossmann tar den ikke helt ut. Uttrykket er jevnt over klassisk, men spesielt den horisontale indikatoren for gangreserve, trekker uret i moderne i retning. Valget av font og øvrig print er valgt med omhu, og gir uret en diskré særegenhet man oftest bare finner i de aller høyeste prisklassene. Den mest imponerende detaljen er likevel de håndfinisjerte avrundede viserne, som knapt kan bli bedre. Merk også det lille «dekselet» over time- og minuttviserens festepunkt, som er en artig liten detalj.

Skive-siden er et lærebokeksempel på nedtonet luksus, men saken er en annen når uret vendes rundt. Da åpenbares Moritz Grossmanns in-house-produserte kaliber 100.2, som er spekket med referanser til Glashüttes historie og tradisjoner.  Verket har et tydelig lommeur-inspirert design med stort balansehjul, og en frekvens på bedagelige 18.000 vph. Andre Glashütte-karakteristikker er 2/3-plate i tysk sølv (en legering av kobber, nikkel, og sink – også kjent som nysølv) med «Glashütte-ribbing», gullkrager, blånerte skruer, og håndgravert balanseklobe.

Men det stopper slettes ikke her, for det er nå de mest bevandrede samlerne begynner å fnise av opphisselse: Fremfor typiske rødlilla syntetiske rubiner, har Grossmann gått for klare syntetiske safirer. For skruene, har man ikke stoppet ved blått, men latt metallet utvikle en mer unik blå-lilla-brun farge. Mikrojustering av balansen, foretas med Grossmanns spesielle mikrometerskrue. Sperrehjulet har en trippel «sneglet» finisj, mens kronhjulet byr på speilblank «black polish». Begge har tenner, som er polert for hånd. Det er noe «ingen» vanligvis gjør (vel, Philippe Dufour gjør det). All tekst og tall på urverket, er også gravert inn for hånd.

Også funksjonelt har Benu Power Reserve et ess i ermet. Når uret skal stilles, trekkes kronen ut som normalt. Viserne stopper, men kronen smetter overraskende nok inn igjen. Tiden kan likevel stilles via kronen, men viserne begynner ikke å gå før den lille knappen under kronen trykkes inn med et tilfredsstillende knepp. Vanligvis kan viserne flytte på seg når kronen presses inn, men det unngår man helt med Grossmanns fikse mekanisme.

Selv om Benu Power Reserve var kjærlighet ved første blikk, er jeg fortsatt usikker på om den spesielle koblingsfunksjonen er verdt den ekstra knappen. I en drømmeverden skulle jeg ønske at kassen hadde hatt et mer raffinert design – gjerne ikke så kraftige og store remfester, og med litt variasjon i finisj. Personlig foretrekker jeg også bredere anglage (skråpolerte kanter) på urverket, og jeg stiller meg spørrende til hvorfor Grossmann gikk for en sandblåst verkplate, fremfor klassisk perlage. Til syvende og sist er dette småpirk, og personlige preferanser. Alt i alt er Moritz Grossmann Benu Power Reserve en imponerende horologisk kreasjon, som er grail-lister verdig.

Mer om Moritz Grossmann kan leses på grossmann-uhren.com.

PS: Er du mer nysgjerrig på merket Moritz Grossmann? Jeg har skrevet en mer inngående artikkel for Finansavisen Premium, som kommer med avisen 23. mars.

Spesifikasjoner

  • Det ytre: 41 mm diameter, 11,65 mm tykkelse – 18 karat hvitt gull – kullfarget skive – safirglass (front, baklokk) – svart alligatorrem.
  • Det indre: Manufaktur-kaliber 100.2, manuelt opptrekkbart – timer, minutter, sekunder, indikator for gangreserve, frakoblet tidsjustering – 42 timer gangreserve – 18.000 vph – ubehandlet tysk sølv, 3/4 plate, gullkrager, håndgravert balanseklobe, Grossmann mikrometerskrue.
  • Pris: Fra 34.900 euro inklusiv tysk mva.

Støtte Tidssonen.no?
Tidssonen tror ikke på betalingsmurer, men på frivillig støtte fra de som har glede av nettstedet. Støtt oss ved å handle i vår nettbutikk, og ved å like oss på Facebook her og her.