GrimReaper
Støttemedlem
Mange kloke ord her, og godt formulert. Er 100% enig med deg helt til du kommer til Moonswatch, for det er så intetsigende og kjønnsløst som overhodet mulig. Needless to say så liker jeg hverken klokkene eller konseptet, men en plastkopi av en Omega er ikke noe industrien trenger å omfavne. Det er bare en melkeku som produserer plastsøppel i store kvanta, noe verden har nok av fra før etter det jeg leser i avisene.Kanskje det var litt uklart, men jeg kan presisere hva jeg mente.
Mye (ja, kanskje nesten hele) poenget med klokker fra indy-urmakerne er jo nettopp de håndverksmessige kvalitetene. Når jeg kjøper en Vianney Halter, så er det en helt annen "pakke", enn f.eks. Panerai, Tudor eller lignende.
Louis Erard-modellene blir for meg et tomt skall, hvor bare merkenavn til samarbeidspartneren og noen utvannede estetiske trekk er det som binder produktet sammen med "inspirasjonskilden". Litt sånn "Fjordland by Eyvind Hellstrøm".
Kanskje er hele fenomenet independent watchmaking fundamentalt ukompatibelt med midrange-segmentet? Fordi det nødvendigvis må bli for mange kompromisser? Jeg tror kanskje sannheten ikke er så langt i fra det.
MoonSwatch er et industriprodukt preget av to enorme kontraster. På den ene siden er klokken i form nærmest en 1-til-1 kopi av en Moonwatch, som attpåtil er en ikonisk modell. På den andre siden er klokken ekstremt billig og ekstremt forskjellig hva angår materialer og fargebruk. Man kan like det eller ikke, men kjedelig og kjønnsløst er det definitivt ikke.