Skifter dere smak når det gjelder klokker?

Ja og nei.
Jeg er trofast mot Rolex, men har noe forhold/små flørter på siden til stadighet. De varer sjelden lenge og nye varianter prøves ut med jevne mellomrom.
 
Smaken min gjennomgår definitivt sykluser med endret fokus, om ikke total forandring. Jeg har hatt en Heuer-periode, Omega-periode og IWC-periode. Jeg ville veldig gjerne trives med Paneraien min, men kommer ikke til å savne den nevneverdig.

Men Rolex har bare styrket seg mer og mer som min hovedinteresse. Det betyr ikke jeg ikke kan glede meg over de andre merkene, men det er lettere å selge dem for å finansiere noe nytt.
 
Jeg gikk fra å like dress ur kjempe godt, til å kjøpe meg en liten Breitling. :)
 
Jeg følger en strategi der smaken min endres hver 5 uke. Forarbeid for innkjøp prosessen må vare i minimum 3 uker, og denne prossessen kan ikke inetieres før etter 2 uker.
Jeg gir meg en sjelden gang dispensasjon fra bestemmelsen om varighet på innkjøpsprosess.

På den måten endrer stort sett smaken min før jeg får brukt penger, dermed holder økonomien seg flytende. :p

:mrgreen:
 
rousp skrev:
Jeg følger en strategi der smaken min endres hver 5 uke. Forarbeid for innkjøp prosessen må vare i minimum 3 uker, og denne prossessen kan ikke inetieres før etter 2 uker.
Jeg gir meg en sjelden gang dispensasjon fra bestemmelsen om varighet på innkjøpsprosess.

På den måten endrer stort sett smaken min før jeg får brukt penger, dermed holder økonomien seg flytende. :p

:mrgreen:
Klikk for å utvide...

Haha, den strategien likte jeg!:D
 
Definitivt jeg har hver Breitling mann i alle år, jeg har vel sakt for noen år siden "Rolex er for menn over 40 og er kjedelig". Nå har jeg fortsatt min kjærlighet til Breitling men Rolex spøkelse har slått meg i hode og nå sitter jeg her med Rolex dilla!
 
Preferansene endres definitivt med tiden. Jeg føler dog at jeg har kommet til et punkt hvor de er noenlunde stabile. Med det mener jeg at det fra dag til dag kan variere hvilke ur er liker best, men selve basen eller grunnmuren av hvilke manifakturer og enkeltur jeg foretrekker forblir den samme.
 
Smaken i klokker har definitivt endret seg siden den mekaniske klokkeverdenen åpnet sine dører for meg. En klokke som ikke har sett så interessant ut tidligere blir plutselig en av de peneste klokkene i verden når man har lest litt om den. Det er rart hvordan kunnskap om et merke kan endre hvordan man oppfatter en klokke rent utseendemessig. Speedmaster var for eksempel en klokke jeg ikke hadde sett to ganger på tidligere. Nå er dette en av de fineste klokkene jeg vet. Understated, historierik, nydelig og passer på alt av remer!
 
Smaken min har endret seg hele tiden, både i forhold til modeller og mellom merker og type klokker. Det er et skikkelig sammensurium og jeg har slukt flere kameler enn jeg kan telle. Ting jeg har sagt jeg aldri skal like, eller kjøpe har endt opp i samlingen min. Derfor er det enklest å vise til de tingene som jeg ENNÅ ikke har fått foten for:

  • Firkantete klokker, inkl. JLC Reverso. Får det ikke til å stemme. Heller ikke etter 10 år som samler. Mulig unntak er Monaco, men inni den firkanta kassa er det ei rund urskive... :)

  • Rolex som merke. Liker noen modeller men er forferdelig ambivalent til Rolex. Når jeg nærmer meg en kjøpssituasjon ser jeg MYE mer for pengene i andre klokker. Et skikkelig hat/elsk forhold. Det er noe porno over det. Rolex, Durex, Rodox. Og gud forby Rolex-er i helgull... Not good. ;)

  • Romer-tall på skiva. Har sett tusenvis, men altså. Dette går ikke. Firkantete klokker med romertall? Well, do the math. ;)

  • Audemars Piquet. Ja vi lar den ligge, ikke sant? :D

  • Mesh, GF- og Jubilee-lenker. Mesh er rart egentlig, jeg som er så sykt gira på gamle dykkere. Tror nok jeg er nærmere å like mesh en gang i fremtiden enn de to andre uhumskhetene.

  • Alle klokker større enn 44mm med unntak av Panerai. Alt for mange av dem ser ut som ei klokke på 40mm som har blitt skalert opp for å fasilitere svaksynte.


Utover dette liker jeg klokker. Moderne og vintage, sorte og hvite skiver, PP, 35mm klokker, stålklokker, Tissot, duble-klokker, Omega, med dato, Aquastar, uten dato, Heuer, kronografer, månefaser, rattrapante, dykkere, dress-klokker... The list goes on and on... jeg korrigerer meg selv: Jeg ELSKER klokker! :cool:

That's it! Å herregud så deilig det var å skrive dette innlegget! :D
 
Det endrer seg definitivt. Før syntes jeg alt som hadde mer en 3 visere (til nød datovisning) på skiven var ALT for busy. Nå syntes jeg en chrono kan være vakker og at en perpetual calender er noe av det vakreste i hele verden.

Før var alt annet enn lenker helt feil. Nå er jeg egentlig ikke glad i lenker og foretrekker nato/lærreim.

Mesh syntes jeg så helt koko ut, nå bruker jeg det daglig på min Seamaster.

Første klokka jeg kjøpte etter at interessen ble vekket var på 43mm. Nå ser jeg ikke for meg at det kommer klokker større enn 40mm inn i samlingen på en stund.

Alt dette kan sikkert endre seg igjen. :cool:

Forøvrig enig med cowboyen over her om både Rolex, firkanta klokker og romertall. Hehe. Det med Rolex ser jeg som størst sannsynlig at kommer til å endre seg med tanke på alle kasusene her inne sitt forhold til merket. :p
 
Redigert:
1) lenke, jo solidere jo bedre
2) sort skive
3) dykkere
4) 40-43mm

Står dønn fast der som preferens, men "kompletterer" med vintage dressklokke og g-shock for bredden;)

for å svare på trådstarters spørsmål - så nei, mine preferenser har i grunn ikke endret seg stort i løpet av første to åren i hvert fall
 
Redigert:
Du må logge inn for å svare her.
Topp Bunn
Back