Samvittighet vs. klokkeglede

Jeg begynte klokkekarrieren med en breitling, avanserte til en TT sub for så å gå klokkelaus og elendig. Kjøpte meg en no name clone av deepsea for å teste hvordan den lå på hånden. Først ble jeg utrolig overrasket over at 2824 urverket leverte presisjon helt ned på +1 sek per dag, så tenkte jeg hva i alle land får meg til å gidde å slenge 50 lapper på bordet for et navn på skiven. Tilslutt endte det opp med at følelsen av ekte vare et verdt det for meg...
 
Dette var den eneste tråden jeg fant som diskuterte homage som et tema og ikke bare en spesifikk klokke, så da poster jeg her.

Jeg ville bare advare om siden Parnis Marina Militare watch som er mange sin "go to"-side når det kommer til spesielt Panerai-lignende homager. De leverer kjapt og prisene er gode innenfor dette segmentet klokker. Jeg har bestemt meg for å droppe disse type klokkene helt og holdent fra nå av, rett og slett fordi "gaven" jeg fikk fra dem etter at de hadde glemt av en bestilling (en Parnis til kona) var en helt åpenbart fake MontBlanc-penn. Jeg tenker at dette bekrefter det jeg hele tiden har hatt mistanke om; at det er fakeindustrien selv som produserer og selger disse klokkene som et "lovlig" loophole som går under radaren kontra rene replicaklokker. Vet ikke hva dere tenker om dette, men homager har gått fra å ha en liten bismak, til å bli rent oppkast.
 
Homage ville blitt helt feil for meg. For min del handler det like mye om sjelen og historien til produsenten, som hvilket design klokken har. Uansett om klokken koster 2k eller 100k. Der er jeg nok kompromissløs.

Men smaken er som baken, og vi har alle forskjellige meninger, heldigvis.
 
Å kjøpe en homage av en klokke du vil ha, er som å få en lapdance av katie price om du vet innerst inne at hun er en mann.