Rolex - hva sier det om deg?

Medlem
31. aug. 2009
Innlegg
24
Sted
Oslo
Hei,

Jeg har aldri eid noen Rolex og må innrømme at det er et merke jeg tidligere mente jeg definitivt ikke skulle ha på armen - mest med tanke på hvilke assosiasjoner det kunne skape hos andre. Ikke syntes jeg de var spesielt pene heller.

Etter hvert som kunnskapen og interessen for klokker har økt, har også respekten for Rolex vokst i mine øyne. Jeg har vel nå kommet til at jeg nok kommer til å kjøpe en Rolex med tiden.

Spesielt synes jeg en sub i den klassiske kombinasjonen stål og gull med blå skive og bezel er spesielt pen. Samtidig er det vel knapt noen kombinasjon som ikke roper mer ROLEX på 20 meters avstand.

Så til spørsmålet: Er det noen klokker du har hatt lyst på, men avstått fra å kjøpe pga. frykt for signaleffekten (ovenfor kone, venner, kolleger, etc)?

05_1982842571.jpg
 
Kjøper de klokkene jeg liker og som passer (sånn delvis ;)) med lommeboken.

Generelt tror jeg kanskje man har lett for å overvurdere signaleffekten av et ur, men det er vel ikke helt å utelukke at en kjent modell som 16613 kan gi visse assosiasjoner hos enkelte. For egen del kunne jeg ikke brydd meg mindre, så lenge jeg vet med meg selv at jeg kjøper klokken for de rette årsakene.
 
Jeg definere 3 typer Rolexkjøpere

1.De med altfor mye penger
2.De som har lyst at det skal se ut som de har altfor mye penger
3.De som har en genuin interesse for klokker

Hvor man selv følger man hører hjemme, får være opp til en selv :D Hvem bryr seg egentlig om hva andre mener ? :cool:
 
Jeg definere 3 typer Rolexkjøpere

1.De med altfor mye penger
2.De som har lyst at det skal se ut som de har altfor mye penger
3.De som har en genuin interesse for klokker

Hvor man selv følger man hører hjemme, får være opp til en selv :D Hvem bryr seg egentlig om hva andre mener ? :cool:

Tror du glemmer den kanskje største gruppen:

De som kjøper én dyr klokke i løpet av hele livet. Rett og slett for å ha en kvalitetsklokke de kan ha i mange år. Som ikke bryr seg om hva folk tenker, som kanskje ikke engang vet forskjellen på mekaniske- og quartzur.

Jeg har ikke tall på hvor mange menn i alderen 40-70 jeg har møtt med en Daydate eller eldre Sub på armen som ikke bryr seg om hva andre tenker eller å vise frem pengene sine. Men de har et kvalitetsur på armen som har hengt der i 25 år og skal henge i 25 til...
 
Helt enig, Mogens.

Man trenger ikke være genuint interessert i klokker for å ha en Rolex å ikke fremstå som en idiot.
 
Tror du glemmer den kanskje største gruppen:

De som kjøper én dyr klokke i løpet av hele livet. Rett og slett for å ha en kvalitetsklokke de kan ha i mange år. Som ikke bryr seg om hva folk tenker, som kanskje ikke engang vet forskjellen på mekaniske- og quartzur.

Jeg har ikke tall på hvor mange menn i alderen 40-70 jeg har møtt med en Daydate eller eldre Sub på armen som ikke bryr seg om hva andre tenker eller å vise frem pengene sine. Men de har et kvalitetsur på armen som har hengt der i 25 år og skal henge i 25 til...

Ser poenget ditt, MEN:

Sier meg faktisk ikke helt enig her. De som bruker 40k på en klokke (ja, nå inflasjonsjusterer vi for de som handlet Rolex på 70 tallet) vet godt at en Rolex er en Rolex og at det er et ur som forbindes med luksus, kvalitet, merkevare osv. Men hva med Seiko? Kjøper man en Seiko quartz så må man nesten bevisst mishandle den for at den skal gå i stykker. Om de er ute etter et kvalitetsur så trenger man ikke bruke 40k for å få dette. Derfor jeg ikke inkluderte gruppen du nevner :D
 
Jeg tror nok gjerne at de som nå er i 50-60 årene med en gammel DJ ofte kjøpte Rolexen for å vise sin suksess. Men har man kun en klokke så er det begrenset hvor lenge man går og strutter av stolthet. Da blir det en vane og en fast del av inventaret som man ikke legger merke til lenger.

For å ta en analogi; det er lissom ikke så utrolig stas å kjøre rundt i en gammel Karoli-Mercedes selv om du faktisk betalte nyprisen i 1981.
 
Ser poenget ditt, MEN:

Sier meg faktisk ikke helt enig her. De som bruker 40k på en klokke (ja, nå inflasjonsjusterer vi for de som handlet Rolex på 70 tallet) vet godt at en Rolex er en Rolex og at det er et ur som forbindes med luksus, kvalitet, merkevare osv. Men hva med Seiko? Kjøper man en Seiko quartz så må man nesten bevisst mishandle den for at den skal gå i stykker. Om de er ute etter et kvalitetsur så trenger man ikke bruke 40k for å få dette. Derfor jeg ikke inkluderte gruppen du nevner :D

Jeg sier ikke at de handler mot bedre vitende, men at de ikke faller inn under dine kategorier. Kanskje de har en plan om å gi den bort i konfirmasjon- eller 18årsgave til barnebarn el. Er ikke like stas å få en 30 år gammel Orange Monster;)
 
Gjennom en mannsalder med målrettet markedsføring har Rolex etablert seg som et av de kvalitetsmerkene alle kjenner. Bjerke har selvsagt vært medvirkende til dette i Norge. For mange er Rolex det helt naturlige merket å kjøpe når de kjøper seg et ur, på samme måte som det er endel andre produkter de naturlig velger ut fra antagelsen om at de får høyeste kvalitet.

Det er rent instinkt å velge fra øverste hylle for endel folk med sterk økonomi, uten at de nødvendigvis ønsker å flashe det. Møter endel slike mennesker, og ser klart hvordan denne oppførselen sitter som en ryggmargsrefleks.

Klokkeinteresserte med mye penger kjenner jo selvsagt til alle merkene med langt høyere pris og status. Men Rolex er så ubiquitous i visse miljøer, det oppfattes hverken prangende eller avvikende. Kun en helt naturlig forlengelse av å velge kvalitet.

Og så har du jo alle oss gærninger, som sprengte skalaen for klokkeinteresse for lenge siden ...
 
Det er rent instinkt å velge fra øverste hylle for endel folk med sterk økonomi, uten at de nødvendigvis ønsker å flashe det. Møter endel slike mennesker, og ser klart hvordan denne oppførselen sitter som en ryggmargsrefleks.

Et instinkt som ikke er forbeholdt de uvanlig bemidlede, det er ganske frustrerende å være i besittelse av denne refleksen når man egentlig burde konsentrert seg om hyllene i knehøyde...;)
 
Et instinkt som ikke er forbeholdt de uvanlig bemidlede, det er ganske frustrerende å være i besittelse av denne refleksen når man egentlig burde konsentrert seg om hyllene i knehøyde...;)

Vet ikke om det er en vandrehistorie, men da en ny produsent av golfkøller skulle på markedet (Karsten Ping?) satt de prisen på driveren sin til det dobbelte av det den dyreste driveren som fantes kostet. Det ble en salgs-suksess.

Jeg irriterer meg også over dette instinktet. Og pussig nok har kvinner den helt motsatte refleksen - nemlig å alltid ville kjøpe noe som er billigere hvis det er "nesten" like bra. Og ofte "nesten" i betydningen "over hodet ikke".
 
Når det gjelder hva Rolex sier om deg, har jeg alltid ment at det andre mener uansett ikke har noen betydning i forhold til hva man selv føler, og ikke minst hva klokken får deg til å føle. Jeg ville aldri gått med en klokke som fikk meg til å føle "selfconcious" og usikker fordi jeg gikk rundt og bekymret meg for hva andre måtte tro om meg. Nei, jeg går for klokker som gir meg en bra følelse når jeg spenner dem på. :cool: Det er vel også derfor mange liker Rolex, fordi imaget er så knyttet til suksess og det å oppnå mål.
 
THE ROLEX IMAGE

Jeg synes det er mange tilfeller av overeksponering av de Rolex klokkene som blir båret av såkalt hippe og kule folk, jeg har hørt flere ganger at folk sier at de drar damer med rolexen, vel, det er nok damer å samle på tenker jeg da.

En annen kar kontaktet meg for at han ville jeg skulle skaffe ham en Rolex. Dette måtte han ha mente han med tanke på å imponere sjefen sin??? Han mente han ville avansere mye kjappere i firmaet der han jobbet. Jeg prøvde da å fortelle denne personen at sjefen hans mest sannsynlig ikke vurderer sine ansatte ut ifra klokken på armene deres. ( Sjefen bærer selv en Casio digital av eldre modell):cool:

Vel uansett så måtte han ha en Rolex så jeg fikk rotet frem en Datejust i stål som jeg tilbød ham for 13 eller 14 tusen.
han kikket bare rart på meg og sa at han ikke gadd å betale mer enn 2500,-. Samtidig som han mente at den jeg hadde var en kopi, det så han på lang vei, han presterte til og med å si at det var en veldig god kopi..:rolleyes: Dette hadde han greie på tydeligvis når han sier dette når han blir tilbudt en original klokke med komplett boks og papirsett til og med kvittering fra Rolex AD på en utført service..

Rolex er liksom helt greit synes jeg dersom folk ikke flasher for mye med dem. Det er jo ikke akkurat noe å flashe med idet de er ganske anonyme i designet. Klart, kjennere ser jo hva folk har på armen uansett hva det er snakk om.

Rolex er jo kanskje som flere andre sier her er døren inn i klokkeverdenen, selv om jeg ikke nødvendigvis er helt enig i det.
Min mening er at det er det Omega som sørger for den største tilveksten av klokkefans.
De fleste jeg kjenner som er klokke entusiaster har eid flere Omega klokker før de fikk skaffet sin første Rolex.

Jeg mener at Rolex er nesten verdens største svindel med sitt image om myten at det tar et år å lage en Daytona, noe som selvfølgelig er bare tull. Prisene skrues opp fast et visst antall prosent hvert år og et større hopp hvert 4. eller 5. år. Da blir det slik at folk kikker i butikken og når de ser hva den koster nå i forhold til sist så tenker de fleste at jeg skulle hatt handlet da jeg var her sist.

Forhandlerne av Rolex har jo et visst antall klokker de må selge i hvert segment for å få beholde forhandlerstatus.
De får ikke sette noen klokker på tilbud eller ihvertfall ikke gi avslag på prisen sånn offisiellt, da blir det rabalder.

Antallet Rolex klokker som blir produsert årlig er jo en godt bevart hemlighet de ikke vil opplyse om. De får ihvertfall sertifisert langt over millionen med klokker gjennom c.o.s.c. Det har de vel sluttet med nå hvis jeg ikke tar feil, nå sertifiserer de klokkene selv.

Er det noen som vet hvem som eier Rolex? Det eies såvidt jeg vet av en stiftelse som også har et begrenset mulighet til innsyn
i regnskapene og eierforhold og osv.

Man kan si hva man vil om Rolex, de folka der har vært og er sinnsykt flinke til å bygge det varemerket de har og det attpåtil med de dårligste garantivilkår (1 år) og med dårlige lenker osv. Den siste Rolexen jeg kjøpte falt rotoren av i festet etter 1 år og et par uker. Det imponerer ikke meg. Jeg fikk riktignok utbedret dette uten kostnad. Men det tok nesten 4 måneder før jeg fikk den tilbake fra A.D. dette synes jeg er dårlig for et varemerke med såpass pondus som Rolex har.

Tidligere så pleide jeg å omtale Rolex som bruktbilselgernes favorittklokke. Nå gidder jeg ikke å si det engang, i mine øyne så er Submarinere i 18 karat m diamanter osv litt for mye og litt for høy "Karoli" harry faktor.

Rolex er og blir et masseprodusert produkt på lik linje med andre ting. Rolex i gull eller platina er for høyt priset synes jeg. Det er ikke gull i en sub for 100.000,- i gullverdi eller kr 200.000,- i Pt. Dessuten så er det billigere og ihvertfall enklere å produsere i gull og mye mindre slitasje på verktøy enn det er med stål som alle vet er mye hardere enn gull.

Det første innkjøpet jeg gjorde av Rolex var en Datejust i stål/18karat gull, den kostet den gangen her i Norge kr 7125,-
Like før jeg kjøpte den hadde prisen gått opp fra kr 6490,- Noe jeg var irritert over at jeg ikke hadde kjøpt den tidligere.
Nå så ligger vel prisen nesten på intill det 10 doble fra a.d. Det er ikke mange varer som har steget så mye i pris på denne perioden jeg skriver om her.

Rolex er alikevel kule klokker på sitt vis.:D Og de er vel også noe av det som taper seg minst i verdi over tid? De holder også på finishen mye lenger i tid enn noen andre klokker jeg har eid, de Rolexene jeg har hatt fikk mye juling skal jeg love.

En bekjent av meg pleide å åpne pilsflaskene med sin Submariner, han jekket med den som det skulle være en engangsligther.
Ingen merker i klokken hans, det er ganske utrolig hva de klokkene tåler. Hmmm. Kanskje jeg skulle skaffe meg en Ny Deepsea?:D:D:D:confused:
 
For meg står Rolex for innovasjon, design og kvalitet.
På grunn av prisene opp gjennom tidene, er det naturlig at menge kjøper de pga status.
Min klokkesamling består av mange ulike typer og merker av ur.
Det gjør det lett å sammenligne. Jeg er enig i miczer sine betraktninger rundt forholdet til Omega.
Det var slik med meg også at jeg måtte innom Omega først.

Når det gjelder prisingen og merkevarebyggingen, synes jeg Rolex er geniale.
Opprisingen som miczer beskriver, underbygger dette. Etterhvert som prisen har steget, har også attraktiviteten i markedet bare økt.

Rolex - hva sier det om meg (jeg har fire stk)? Jeg vet bare at jeg elsker de klokkene!:D
 
Etter midnatt

Imponerende ortografi til å være skrevet etter stengetid en lørdagsnatt, miczer. ;)



Ja, jeg synes det. At du innerst inne ønsker deg en skikkelig Rolex er jo åpenbart.

Ikke dårlig det på en sen lørdag?:D

Jeg husker nesten ikke at jeg skrev dette. Husker jeg begynte men etter en tid så ble jeg ganske treg og sigen. Men står inne for det jeg skrev.. Hadde det ikke vært for hissig nikkel allergi så hadde jeg nok hatt den nyeste deepsean allerede. Gull blir ikke aktuellt og heller ikke Pt. Avslutter her nå før midnatt.:cool::cool:
 
Tydelig at jeg er i et mindretall som har vegret meg litt mot Rolex, men utfallet var kanskje gitt når man poster på et Rolex forum... :)

Selv om interessen for klokker startet før min første Omega, er jeg enig i at Omega nok for mange er en inngangsport til mer seriøs klokkeinteresse. Jeg tror nok at pris har en del med det å gjøre. Selv om man kan få tak i brukte Rolex til nær 10k, skal det litt til å legge ut 30-40k for sin første "ordentlige" klokke - I det minste følte jeg det slik. Omega er da et godt kompromiss.

Ellers takk for mange interessante innspill og tanker.
 
Jeg var i mange år sikker på at jeg ikke skulle ha en Rolex. Jeg var ikke veldig begeistret for designet (for store og klumpete ;)), syntes de var for dyre i sammenlikning med andre ur, og hadde litt for mye nyrik-stempel over seg. Idag, mer enn tyve år siden jeg begynte å kjøpe klokker, er det ett av min favorittmerker. Det er flere grunner til det:

1. Merkets historie. Uansett hva man måtte mene om klokkene til Rolex, kan merkets betydning for utviklingen av armbåndsuret knapt overvurderes. Det var ikke Rolex som laget det første armbåndsuret, men det er ingen annen produsent som har stått for så mye av utviklingen av dette produktet som Rolex. Det var heller ikke Rolex som fant opp automatikk, vanntette eller støtsikre ur, men det er deres løsninger som ble normen for de andre. Viktigst var at Rolex fant opp konseptet med klokker designet for et bestemt formål, og dermed skapte klokkemarkedet slik det er idag. Klassikere som Submariner, Milgauss, GMT-Master, Explorer mv er lærebokeksempler på hvordan skaper og definerer nye markeder.

Det er også et poeng for meg at Rolex fremdeles er et ekte manufaktur, og delvis også at de har langsiktige og samme eiere år etter år. Det gjør at de stort sett har unngått de smertefulle og i etterkant åpenbart feilslåtte endringsprosessermange andre merker har slitt med.

2. Designet. En viktig grunn til at jeg med årene har blitt stadig mer begeistret for Rolex er formgivningen. Grunndesignet på de fleste modellene er enkelt, ujålete og funksjonelt. Visst finnes det mindre vellykede modeller (Yachtmaster) og en mengde nesten ubegripelig smakløse oppjålinger, men i sin enkleste form er flere av klokkene bortimot perfekte eksempler på funksjonsskapt formgivning.

Enda viktigere for meg er at Rolex har vært forbausende upåvirket av endringer i klokkemoten. Mens mange andre merker skifter og vesentlig endrer modeller hele tiden, er det kun slike som oss som ser særlige forskjeller på en GMT fra 1975 og fra2005. Jeg kan ikke komme på mange produkter som ser like relevante ut år etter år. En Seamaster fra 1980 er en samlergjenstand for spesielt interesserte. En 5513 fra samme år er en aktuell bruksgjenstand. Mange av klokkene jeg likte og ønsket meg for tyve år siden ser håpløst utdaterte ut idag. Det samme kan man ikke si om Rolexene jeg ikke likte dengang.

Dessverre - synes jeg - virker det som merket nå beveger seg i en litt annen retning. Spesielt hva sportsurene angår mener jeg det blir for mye pynt.

3. Egenskapene. Den observante leser har sikkert fått med seg at det er Rolex` sportsur jeg er mest opptatt av. Der ligger nok også mye av grunnen til min økende interesse. Tidligere var jeg mest opptatt av selskapsur og kronografer. Nå bruker jeg ikke lenger dress på jobb hver dag, og unger og fritid gjorde selskapsur stadig mindre praktisk. Konsekvensen av det ble at fokuset gikk over til sportsur, og der er det vanskelig å komme utenom Rolex.

Inni Rolexene er hverken kompliserte eller særlig pene verk. Men de er solide og driftssikre. Kvalliteten og finishen forøvrig er førsteklasses, etter min erfaring. Jeg er enig i at lenkene lenge var for skranglete for ur i denne prisklassen. Det henger vel sammen med merkets generelt trege endringstakt at de ikke gikk over til solide lenker samtidig som f.eks. Omega. Men selv har jeg aldri syntes det var noe problem. Da er jeg mer skeptisk til låsene på eldre lenker, untatt sportsmodellene.

*****************

Rolex er dyre ur. Kvalitet koster, men det er ikke tvil om at de i forhold til andre merker er i overkant dyre. Det er ingen tvil om at deres enestående markedsposisjon gjør dem i stand til å beregne svært gode marginer. (Hvor gode er umulig å svare på, da eierne er stiftelser uten offentlig innsyn i regnskapene) Men å kalle det for svindel er feil bruk av begrepet. For det første er dette en innvendning man kan ha mot mange urmerker. Etter min mening er det langt mer graverende når TAG Heuer tar 20 000 for et enkelt kvartsur. Dessuten er det, som James Dowling mange ganger har påpekt, ingen som tvinger noen til å kjøpe en Rolex. Merket har i årevis solgt hver eneste klokke de har produsert, og da er tydeligvis mange nok som mener de er verd pengene.

Som andre her har påpekt er det jo også slik at de aller fleste modeller beholder verdien sin mer enn noen andre ur. Det gjelder spesielt om man kjøper brukt. Den som kjøper en fem år gammel sub i dag kan selge den til neste år for minst samme pris, og dermed i et år hatt en bortimot gratis klokke til 25 000.

En vesentlig innvending mange har mot Rolex er at de bæres av mennesker man ikke ønsker å bli identifisert med. Merket har, delvis fortjent, fått ry som førstevalget til vulgære mennesker som ønsker å demonstrere sin rikdom. Slik har jeg lenge også følt det selv, selv om det i grunnen er en temmelig snobbete og usympatisk innvending. Den er også nokså dum. Det at en klokke bæres av noen mennesker som ikke er som meg, gjør den da ikke noe dårligere? Det at noen idioter liker Rolex, betyr ikke at alle som liker Rolex er idioter. Om noen skulle velge å putte meg i en bås basert på hva jeg har på armen, er det ærlig talt de som har et problem, ikke jeg. Og i den grad jeg fremdeles skulle få smilende blikk fra det annet kjønn velger jeg å tro at det skyldes andre deler av min fremtoning enn klokken.