Nei det kan jeg ikke like - hverdags-edition

Bare en tanke som streifet meg:

Hvordan vil denne tatoveringen se ut om 30 år når bærerens overkropp skrumper inn litt og det blir en tiltagende pæreform kommer...

8
Da er bæreren såpass gammel at han er fullstendig likeglad :D dessuten skal man leve i nuet, når jeg er 70 så har jeg levd fra meg og da betyr det svært lite hvordan den tatoveringen ser ut:cool:
 
  • Liker
Reaksjoner: Grendel
Bare en tanke som streifet meg:

Hvordan vil denne tatoveringen se ut om 30 år når bærerens overkropp skrumper inn litt og det blir en tiltagende pæreform kommer...

8

Jeg tror ikke det har noe å si. Tatoveringer er nok ikke noe en bryr seg om når både helse, kropp og sinn forfaller. Når jeg blir gammel sitter jeg der på gamlehjemmet som medlem av GrumpyOldMen-klubben. Da ønsker jeg ikke å sitte der som en blankpolert barbiedukke. Nei, da skal jeg stolt vise frem tatoveringene mine og fotelle alskens skrøner om mitt lange liv.
 
Jøss, DHL pleier alltid å ringe meg sånn 15-30 min. før de er i området. Hvis jeg da er på jobb i stede så kommer de dit å leverer. Må ha hatt en dårlig dag?

Stort sett greie erfaringer med DHL. Sikkert en travel rute i dag.

TNT derimot er verst i klassen når det gjelder dette.
 
Tilbake på danskebåten. Ingen buffet denne gang. I et naivt håp om å sitte i fred har vi plasser i loungen. Haha. Jeg har hatt stillere opplevelser på konserter, men det kan jeg leve med. Vanskeligere er det at folk oppfører seg på en måte jeg ikke hadde tolerert fra bikkjene mine: Søler rmat, kaster søppel, ingen kontroll på ungene sine. Etter å ha sett en kvapsete snørrvalp smøre matpakken sin - brødskive med salami- utover stolsiden foran meg, bestemmer jeg meg for å si fra til foreldrene når han begynner med nugattiskiven. Idet jeg reiser meg opp og ser henne, skjønner jeg at det ikke er noen vits. Slipp meg av.
 

Vedlegg

  • IMG_6682.JPG
    IMG_6682.JPG
    116,4 KB · Visninger: 0
#passengershaming

Folk i offentlig rom/transport/kollektiv osv. slutter aldri å overraske meg ;)

Tilbake på danskebåten. Ingen buffet denne gang. I et naivt håp om å sitte i fred har vi plasser i loungen. Haha. Jeg har hatt stillere opplevelser på konserter, men det kan jeg leve med. Vanskeligere er det at folk oppfører seg på en måte jeg ikke hadde tolerert fra bikkjene mine: Søler rmat, kaster søppel, ingen kontroll på ungene sine. Etter å ha sett en kvapsete snørrvalp smøre matpakken sin - brødskive med salami- utover stolsiden foran meg, bestemmer jeg meg for å si fra til foreldrene når han begynner med nugattiskiven. Idet jeg reiser meg opp og ser henne, skjønner jeg at det ikke er noen vits. Slipp meg av.