Jeg kan ikke like at en person som sannsynligvis har en slags tarmråtesykdom og i tillegg har et overdrevent inntak av kål, overmodne egg og kjøtt som antakelig er plukket opp i veikanten etter å ha godgjort seg i solen noen dager, tydeligvis ikke liker, eller får lov til, å bruke toalettet hjemme hos seg selv, og derfor velger å gjøre fra seg på toalettet på treningssenteret istedet. Det samme treningssenteret som jeg bruker, og på samme dager og til samme tidspunkt jeg pleier være der. Resultatet er at mine treninger begynner og slutter i en garderobe som lukter så hinsides ille at kloakken i New Dehli er en eng av fioler i forhold. Det svir i øynene, klærne falmer, malingen flasser av og det er såvidt hjernen klarer å huske koden på hengelåsen i stanken som slår mot meg når jeg går inn i garderoben. Den eneste fordelen er at jeg stadig setter ny rekord i hurtigskifting, og nå snart kan holde pusten i tre minutter. Ikke kan jeg si noe heller, selv om jeg skulle finne ut hvem den skyldige er, for alle de mistenkte tilhører en gjeng bolebuksekledde proteinpadder som pleier komme et kvarter før meg. De har overarmer som konfirmerte vågehvaler og kommuniserer utelukkende ved hjelp av grynt og muskelfleksing, og jeg er ikke flink til noen av delene. Sukk. Jeg får begynne å skifte i bilen på parkeringsplassen.
