Nå synes jeg desverre at mange forhandlere faktisk trenger å bli bedre, og har en antydning til holdning som forteller meg at de kansje har tjent for godt for lenge, og hatt for lite konkurranse...
Det er en annen diskusjon.
At verden generelt har blitt mindre er et problem alle må forholde seg til. Jeg er faktisk grunder av et nytt selskap nå der fokus er å sette handel av tjenester i system innenfor landegrensene. Hvorfor? Fordi det gagner ingen tjeneste-ytere at kun de med mest fordelsaktig BNP og valuta får alt. Det gangner heller ikke de landene som får alle oppdragene, da man får en stor etterspørsel etter tjeneste-ytere og tilslutt en "island situasjon"/"pilotsituasjon"
På produkt er det litt annerledes, men sannheten er at varebransjen opplever mye av de samme problemstillingene som film og musikk-bransjen har gjort lenge. Hvordan løser man dette? Man har allerede begynt med show-room taktikker, og norske urmakere må justere forretningsmodellen sin.
At jeg eller andre er innom for å sondere et marked er helt klart positivt. At folk er interesserte i ur er utelukkende positivt. Man selger biler med tap for å få service-inntektene senere, kansje det er noe for bransjen? En avtale innad i bransjen der merkeur kun kan serves hos AD og at denne avtalen følger klokken. Hvis man hopper over en serviceintervall blir neste service dyrere osv. Utenlandske ur kan også tegne serviceavtale i norge, og følger da den kjeden man har tegnet avtalen hos.
Uansett, de urmakerne jeg trives hos, og besøker til stadighet kommer jeg til å handle nytt av, når jeg vet hva jeg skal ha, og pengene er der. I mellomtiden får de fortsette å gi meg kaffe og være glade for at jeg gir butikken deres godt navn og rykte.
Makan til sutring.
