Least bang per buck!

Dameklokker....


Man kan glatt kjøpe både Patek og AP til godt over 100k og få kvartz.... Jeg vet at det er et bevisst valg fra produsentenes side fordi "kvinner bruker ikke klokker hver dag, og klarer ikke å stille en manuell/automatisk klokke når den har stoppet", men sure penger uansett IMO!
 
Nå svarer noen Rolex, og så er det igang igjen...

I England var det en gang en klubb for verdens værste biler. Klubben ble nedlagt da en meldte inn sin Rolls Royce....

Det kan bli spennende dette :)

I klokke verden må jo ekvivalenten til denne historien være Patek Philippe og andre "Haute Horlogerie" merker.
Langt i fra "verdens værste" ur, men når et stål ur uten veldig avanserte komplikasjoner fort koster + 300.000.- Så kan ikke jeg skjønne at disse urene definitivt er "Least bang per buck" når det gjelder armbånds ur.
 
  • Liker
Reaksjoner: Larsnie
Hublot med ETA, Graham, quartz-klokker fra annerkjente merker(AP, PP osv.), deler av TH sin kolleksjon, umodifiserte ETA og Sellita-verk i dyr forpakning osv.
 
Redigert:
Litt apropos: Husker for noen år siden da disse gikk for godt over 100.000.

jacob-co-five-time-zone-diamond-watch-jc11-p-8477.jpg


Det er sikkert mulig å finne ur som har fallt mer i verdi, men likevel...
 
I klokke verden må jo ekvivalenten til denne historien være Patek Philippe og andre "Haute Horlogerie" merker.
Langt i fra "verdens værste" ur, men når et stål ur uten veldig avanserte komplikasjoner fort koster + 300.000.- Så kan ikke jeg skjønne at disse urene definitivt er "Least bang per buck" når det gjelder armbånds ur.

Enig at kjøpsprisen er hinsides fornuft men de taper seg jo ikke akkurat i verdi. Sånn sett så er jo en 599,- Nixon dyrere å ha på lanken :)
 
Jo høyere bruttomargin hos AD jo mindre bang per buck er en måte å se det på.
Rolex ligger etter sigende på 35% bruttomargin og oppover , jo mer edelmetall jo mer margin. Patek har 50% margin - mye edelmetall. Panerai og Hublot kommer i min bok høyt opp.
En annen pekepinn er hvor mye merkevare premium de ulike merkene klarer å melke de merkevare kåte kundene med.
Ref logikken i boken 'No Logo' til Naomi Klein. Logikken er at for mye merkevaretenking er noe svineri fordi det tar bort fokus fra produktkvalitet og gir høyere priser enn det uten merkevareeffekten hadde vært. Verstingene er Rolex, Panerai og Hublot for meg. Litt statisk tenkemåte kanskje men jeg heier på indy merker som fokuserer på produktkvalitet framfor branding.
 
Klokke uten urverk.

For en del år tilbake var det et forbrukerprogram som belyste hvordan en kunne gjøre mindre heldige kjøp fra en navngitt norsk postordrekatalog; Det aktuelle objektet så ut som en klokke, men hadde ikke noe som helst verk til å flytte viserne ..... Mindre bang skal en lete etter..............
 
For meg, hva er folk villig til å betale for en klokke i videresalg betyr ikke at man får seg mest "bang for the buks" i helle tatt.
La oss si at en ny klokke som kostet rundt 7500Nok i renn produksjons kostnad og selger seg nytt for 85.000Nok og igjen videre for 75.000 6mnd senere etter lett bruk fordi den er fra ett annerkjente merke: Blir det mye "bang for the buks" der?
Eller er folk som er villig til å gi så mye for den, bare alle sammen blindgjort av "advertising"?

For meg: Mest "bang for the buks" er når produksjons pris er ikke langt under salgspris.
Som en klokken som kostet for eksempel 3500Nok på renn produskjons kostnad og selger seg for 8500Nok helt ny.

Mer varemerket er kjent og annerkjent og mer man betaler for pengene som var brukt til annerkjenelse: Nemlig "advertising budget".
De nykommende som prøver å bevise seg på marked gjør det ofte med høykvalitet og lave priser: Fordi de er ikke kjent...
Der man får seg mye for pengene.

Den ny greie som er : "Make yourself a fast name and fame with very high prices and punching advertising because the stupids connect very high prices and known name with quality" er noe som er kjent som et slags "american agressive way" går ofte galt.
Hvorfor? Ja disse klokker har en elendig videresalgs pris.
Fordi mest av alle er villig til å betale for den berømmelse og lang etablering: Ikke for noe så nytt og "fame of the moment".
Og siden varemerket "fast name, fast fame, high retail price" fikk ikke tid å bli annerkjent, blir det "retail price 10K$" og videresalg på forum 2K$.
Markedet er fullstendig styrt av langtid "advertising" og oppbygget navn: Ikke "most bang for the buks".

Mannen som bryr seg ikke om navnet, etablering, berømmelse og bare bryr seg om kvalitet vil mest sannsynlig få seg de ekte "beste deals" ut av noen varemerker som kjemper hardt for å grave sin plass med høykvalitet, lang varighets/solide produkt og lave priser.
 
Det ankeruret var virkelig en innertier - not. Hva tenkte de på når de "designet" dette mesterstykket?
 
Utrolig nok er ikke Bell & Ross nevnt ennå. Men for min del kroner Hublot så soleklart høyest på listen. Elsket innlegget til @Gin og det er synd å si det men Rolex er vel det merket som er riktigst priset, i hvert fall om man tenker på etterspørsel/kvalitet. De kunne satt opp prisene med 20% i morgen og markedet hadde bare elsket det mer, mye pga annenhåndsmarkedet men mest fordi det bare finnes én Rolex. Blir spennende å se om swatch med Omega klarer å parere på sikt da.
Jeg ble nylig forelsket i IWC dualtime etter en prøverunde på Bjerke, med pris på 74´ dro jeg hjem for å planlegge litt økonomi. Sjokkerende nok fant jeg da ut at det ikke var in-house i klokken, det forstår jeg bare ikke. Klokker over 40´bør være in-house for å kunne forsvare prisen. Uken etter fant jeg ut at prisen var justert opp til 82´- "prisjustering"? flaut synes jeg. Klokken er superpen, men IWC får gjøre jobben først om jeg skal gå for noe sånt.
 
Redigert av en moderator:
Utrolig nok er ikke Bell & Ross nevnt ennå. Men for min del kroner Hublot så soleklart høyest på listen. Elsket innlegget til @Gin og det er synd å si det men Rolex er vel det merket som er riktigst priset, i hvert fall om man tenker på etterspørsel/kvalitet. De kunne satt opp prisene med 20% i morgen og markedet hadde bare elsket det mer, mye pga annenhåndsmarkedet men mest fordi det bare finnes én Rolex. Blir spennende å se om swatch med Omega klarer å parere på sikt da.
Jeg ble nylig forelsket i IWC dualtime etter en prøverunde på Bjerke, med pris på 74´ dro jeg hjem for å planlegge litt økonomi. Sjokkerende nok fant jeg da ut at det ikke var in-house i klokken, det forstår jeg bare ikke. Klokker over 40´bør være in-house for å kunne forsvare prisen. Uken etter fant jeg ut at prisen var justert opp til 82´- "prisjustering"? flaut synes jeg. Klokken er superpen, men IWC får gjøre jobben først om jeg skal gå for noe sånt.

Rolex har brukt 52.140.000$ på marketing bare i USA for 2012 og 61.480.000$ for 2013(største US marketing evig i klokkeindustri)
Og 1.200.000.000 $ på verdens basis i 2013 på "advertising".
De har kjørt over alle siden året 2000.
Jeg trenger ikke å forklare hva det betyr...
http://www.watchtime.com/wristwatch...ar-club-2012-watch-advertising-all-time-high/
http://www.audemarspiguetreview.com/which-watch-brand-spends-the-most-on-advertising/
 
Redigert av en moderator:
@Hammerfjord

Disse tallene er hverken imponerende eller interessante i forhold til diskusjonen. Rolex er en av de aller største klokkeprodusentene og et av de mest etablerte brands i verden. Det er klart de bruker store ressurser på markedsføring. Det er en selvfølge i verden vi lever i. Realiteten er at Rolex har kommet dit fordi de har alt vi klokkeinteresserte leter etter i en dønn solid, utprøvd pakke som knapt trår feil - uansett kriterie. De er som Porsche. Å si at et merke gir lite for pengene fordi de bruker mye på reklame høres mer ut som en uttalelse fra Audun Lysebakken på landstreffet til foreningen "Drep de rike" (som faktisk finnes). Det er ingenting feil med å være veldig flink i noe, sånt bør hylles.

Når det er sagt er jeg ikke noen Rolex entusiast selv, for meg er det et problem at de sender feil signal (for meg). Rolex er et trygt valg uansett hvilken interesse man har for klokker og således sier det veldig lite om den som bærer klokken annet enn at man har kjøpt en "dyr" klokke.
 
Redigert av en moderator:
  • Liker
Reaksjoner: holmby
Rolex har brukt 52.140.000$ på marketing bare i USA for 2012 og 61.480.000$ for 2013(største US marketing evig i klokkeindustri)
Og 1.200.000.000 $ på verdens basis i 2013 på "advertising".
De har kjørt over alle siden året 2000.
Jeg trenger ikke å forklare hva det betyr...
http://www.watchtime.com/wristwatch...ar-club-2012-watch-advertising-all-time-high/
http://www.audemarspiguetreview.com/which-watch-brand-spends-the-most-on-advertising/

Øh,en null for mye der?
1/4 del av omsetningen er vel i drøyeste laget,120 mill USD er friskt nok ;)
http://www.forbes.com/companies/rolex/
 
Øh,en null for mye der?
1/4 del av omsetningen er vel i drøyeste laget,120 mill USD er friskt nok ;)
http://www.forbes.com/companies/rolex/


Hvordan kan Rolex bruker 61,5 Millioner$ BARE i USA for 2013 og 120 Millioner$ verdens rundt det samme år?
Er USA halv av verden med sine 4,45% av den total verdens befolkning?
Det største marked for Rolex har faktisk vært Asia de siste årene.