Konsolidering - utveksling av tanker og erfaringer

I min boks er det kun en klokke som er fredet, det er min hvite Omega Ploprof. Denne har nå vært med meg i snart to år.
De andre lever farlig enten nå, eller frem i tid.

Har et ønske om og komme ned på 3 klokker, om man ser bort fra arvegods og klokker av personlig betydning.

Fikk en BP helgull og en Rolex Datejust med dia/skive i innbytte her om dagen, og var temmelig sikker på at Datejusten'en skulle rett ut igjen, og at BP i helgull skulle bli.
Men da jeg fikk klokken ble bildet totalt snudd på hodet. Datejust'en viste seg og være en helt annen klokke irl. kontra på bilder.
Den vokser på meg for hver dag. Diaskiven popper frem aldeles nydelig, og harmonien med den fluted'e gullbezelen som også blinger som et juletre gjør dette til en (for meg) flott klokke.

Ergo blir nok BP helgull solgt/byttet i noen annet gøy.
Og som @Genta så sjarmerende sa det! Kjøp først, test etterpå;)

78AA4080-A600-4890-B1B5-FDFC676E0A56.jpeg
 
I min boks er det kun en klokke som er fredet, det er min hvite Omega Ploprof. Denne har nå vært med meg i snart to år.
De andre lever farlig enten nå, eller frem i tid.

Har et ønske om og komme ned på 3 klokker, om man ser bort fra arvegods og klokker av personlig betydning.

Fikk en BP helgull og en Rolex Datejust med dia/skive i innbytte her om dagen, og var temmelig sikker på at Datejusten'en skulle rett ut igjen, og at BP i helgull skulle bli.
Men da jeg fikk klokken ble bildet totalt snudd på hodet. Datejust'en viste seg og være en helt annen klokke irl. kontra på bilder.
Den vokser på meg for hver dag. Diaskiven popper frem aldeles nydelig, og harmonien med den fluted'e gullbezelen som også blinger som et juletre gjør dette til en (for meg) flott klokke.

Ergo blir nok BP helgull solgt/byttet i noen annet gøy.
Og som @Genta så sjarmerende sa det! Kjøp først, test etterpå;)

Vis vedlegg 354224
Kaffe en dag? Hadde vært artig å se på de der.
 
IMG_1779.jpeg

En klokke, alltid på. Seriemonogamilivet er veldig godt og veldig vondt. Med mitt bruk har de mer kompliserte verkene så langt glimret med sitt fravær, de sartere kasser og glass likeså. Samtidig har jeg lært en ting alle disse årene og det er at mekaniske ur tåler svært mye mer enn masseangsten som klokkefora genererer.

Nå har jeg denne, har hatt dyrere og rimeligere ur, har så langt ikke latt, og skal heller aldri la pris diktere bruk. Med andre ord; får jeg noengang råd til og mulighet til å kjøpe en av de 25 produserte LUC QF 25 som kom for snart ti år tilbake så vil den og være på armen uansett hva jeg gjør. Jeg kan ikke få understreket nok den utrolige klokkegleden det gir å ha ett ur som alltid følger med.
 
Jeg er temmelig ny til denne hobbyen (7-8 år) men å selge den lille samlingen jeg har til fordel for noe annet, er ikke noe som kommer til å skje.
Mest fordi det bare er én av klokkene som er av en sånn verdi at jeg kan selge og finansiere to av de klokkene jeg har sett mest på de siste årene (blir vel mer å selge seg ned i verdi for min del, hehe).

Klokkene:
Certina Blue Ribbon: er arvet fadern og har hundredvis mere sentimental verdi enn salgsverdi.
Casio G-shock square: brukes ved anledninger hvor jeg ikke tørr/vil bruke de to andre klokkene.
Explorer 39mm: klokka som jeg sparte penger til i over to år og kjøpte ny fra butikk, brukes stort sett hver dag og vil aldri bli solgt.

Så får jeg fortsette å sette av penger til de to andre klokkene framover (Cartier Tank og Tudor FXD)
 
Artig tråd som vekker minner på en lørdag! Lenge siden jeg har vært aktiv på forumet, men lusker innom daglig for å kikke :)

Jeg er ingen samler, selv om jeg trodde det for et par år siden. Jeg kjøper heller ikke klokker på bruktmarkedet. Derfor har dette vært (og er) en dyr hobby. Alle kjøp har vært ledsaget av den samme godfølelsen og troen på at dette er en keeper. I 2018 røk flere klokker ut til glede for hyggelige medlemmer her inne: Omega AT (kjøpt i 2003), Meistersinger, Mont Blanc Heritage, Longines Hydro Conquest og Longines Flagship Heritage.

Kjøpte så en ny Omega AT og en Panerai 510 høsten 2018, og så tok det helt av. Grensen for hva som var et "skikkelig ur" var flyttet. I ettertid har jeg erfart at gleden med å handle en klokke til 100k+ går like fort over som en du kjøper til 10k+, men terskelen for å selge stiger gjerne i tråd med prisen på klokken.

I fjor sommer hadde jeg 6 fine klokker i samlingen: 3 Rolex, 1 Omega, 1 Panerai og 1 Sinn. Dette var for mange klokker til at jeg fikk brukt alle. Løsningen ble å selge 5 samtidig som 2 nye ble handlet inn. Kjøpte også en flott Certina DS som røk ut igjen etter 3 måneder... Jeg hadde visst ikke lært likevel?

I dag har jeg en rull med tre klokker som passer de fleste behov: Rolex Submariner, Omega Speedmaster og Jaeger-LeCoultre Master Control Calendar. Interessen går i bølgedaler, og nå er den jammen på vei opp igjen. Så får tiden vise om dagens trio blir til en duo? Submarineren blir i alle fall aldri solgt, for meg er dette verdens beste allrounder ;)
 
Jeg er temmelig ny til denne hobbyen (7-8 år) men å selge den lille samlingen jeg har til fordel for noe annet, er ikke noe som kommer til å skje.
Mest fordi det bare er én av klokkene som er av en sånn verdi at jeg kan selge og finansiere to av de klokkene jeg har sett mest på de siste årene (blir vel mer å selge seg ned i verdi for min del, hehe).

Klokkene:
Certina Blue Ribbon: er arvet fadern og har hundredvis mere sentimental verdi enn salgsverdi.
Casio G-shock square: brukes ved anledninger hvor jeg ikke tørr/vil bruke de to andre klokkene.
Explorer 39mm: klokka som jeg sparte penger til i over to år og kjøpte ny fra butikk, brukes stort sett hver dag og vil aldri bli solgt.

Så får jeg fortsette å sette av penger til de to andre klokkene framover (Cartier Tank og Tudor FXD)
Dette med sentimental verdi er uvurderlig for min del.
Jeg har en seiko etter min far som døde brått for 12 mnd siden, og la fra seg klokke og briller slik timer før han døde.
Den andre er en Omega fra 60'tallet eid fra dag en av min avdøde morfar.
Disse blir ALDRI vurdert solgt/byttet når jeg skal konsolidere samlingen.
Hadde vært hyggelig med kaffe en dag @TomB

IMG_7769.jpeg
IMG_5570.jpeg
 
Klokker kjøpes og klokker selges, men har noen av dere latt 2 - eller flere klokker gå for å «oppgradere» til det neste prissjiktet?
Ja og nei.
Jeg har latt både en og to klokker gå for å oppgradere til en annen klokke jeg har lyst på, men jeg har ikke hatt lyst å kjøpe en klokke fordi den tilhører neste prissjikt! Det er en vesentlig forskjell. Realitetene er at jeg får lyst på en ny klokke og må dermed noen ganger prioritere hardt, og kvitte meg med en jeg er glad i. Eller to. Eller tre...

For min del så ligger det litt skam(?) i å ha kjøpt for mange klokker, i tillegg til å ha et knippe med relativt dyre klokker som konkurrerer om armtid.

Jeg kan sikkert ha litt dårlig samvittighet for å ha kjøpt for mange klokker, men da går det for min del ikke på antallet, men heller hvor mye penger puttet inn i denne hobbyen, som kunne vært brukt på andre mer fornuftige (eller ufornuftige) ting.

Når det er sagt, mener jeg likevel generelt at man får mer klokkeglede av kvalitetsklokker, dvs. i stedet for å ha 10stk klokker i laveste prissjikt, er det bedre å ha færre i et litt høyere prissjikt. Ingen eksakte grenser for min del. Men samtidig hvis man startet hobbyen med noen billige klokker og disse har høyere sentimental verdi enn det man får solgt de for, kan man like greit beholde de, selv om de ikke blir brukt så mye. Jeg har selv en liten boks fra oppstarten av hobbyen med Certina Quartz-klokker som ikke får se dagens lys, men jeg smiler når jeg av og til tar en titt i den boksen...

Å ha lyst på ny klokke og glede seg til kjøp, handler også om selvdisiplin og kanskje spare en stund fremfor å selge.. Eller en kombinasjon. Jeg har oftere angret på å ha solgt en klokke enn å ha kjøpt for å si det slik.

Jeg har mange ganger hatt noen tanke-eksperiment om hvis jeg bare skulle sitte igjen med typ 3 klokker, hvilke skulle det bli. Jeg klarer ikke bli klok. Jeg finner ingen perfekte i hver "kategori", og jeg er alt for glad i flere av klokkene i samlingen til å velge. Jeg har heller ikke funnet en dyr "holy grail" som kan erstatte mange, og det er noe som holder meg tilbake i forhold til å gå med mange hundre tusen på håndleddet. (Kanskje med unntak av Daytona le mans 100th. Men om jeg hadde turt å gå med den daglig er jeg igjen litt tvilende til, selv om intensjonen hadde vært der).

Så da dukker det jo opp en tanke om å bli kvitt alt unntatt en beater (Casio), en dress (arvet, sentimental) og kjøpe en skikkelig hverdagsklokke.

Men. Jeg har en fin samling, etter min mening. Vil dette generere mer klokkeglede? Eller vil jeg savne min Certina dykker, Longines monopusher, Cartier tank og JLC MUT?

Nå vet jeg ikke hvor mange du har i tillegg til de nevnte, men det høres jo ut som du har en fantastisk og variert samling som dekker et bredt behov.
Det skal være en rimelig spesiell klokke som du har sykt lyst på, dersom den skal generere mer klokkeglede alene, husk at du da minsker muligheten for variasjon.

Om man bruker en ting hver eneste dag, mister den noe av magien, og kan oppfattes som kjedelig uansett hvor grom den er. Om man bruker en ting bare av og til, setter man gjerne mer pris på den. Ville du vært på ferie samme sted hele året? Hadde det ikke blitt kjedelig? Eller kanskje setter du pris på ferie av og til, og til forskjellige plasser? For all del, folk er forskjellige og har forskjellige preferanser. Og finner man den perfekte klokke eller det perfekte feriestedet, så ser jeg at man kanskje ikke trenger noe annet. Men for meg er det nesten en utopi...

Jeg tenker og at så lenge det er en hobby, så vil man jo gjerne ha en samling, hvilket gjerne betyr flere klokker.

Jeg har forøvrig gitt opp å ha et slags system med kategorier for hva jeg skal ha i samlingen. For det første er det en del klokker som gir overlapp, noen passer inn i alle kategorier uten å være best på en, og for det andre kommer det alltid en klokke som jeg har lyst på helt på sidelinjen og i tillegg til de andre... I tillegg har jeg også "samlinger i samlingen", dvs. ganske like klokker, men med forskjellige detaljer som de varierte for en klokke-nerd, selv om de ser prikk like ut for folk uten klokke-interesse...

Så min konklusjon;
  • Ikke ha dårlig samvittighet for å ha mange klokker
  • Selv om en klokke sjelden blir brukt, kan den likevel tilføre klokkeglede
  • Selg de som aldri blir brukt og ikke har noen sentimental verdi
  • Jakt på en ny klokke, og vær forberedt på å selge en eller to for å oppnå neste drøm...

Jeg er allikevel litt misunnelig på de som har en "perfekt" samling på 1-3 klokker og lever lykkelig med de resten av livet.
Men om det er ønskelig vet jeg ikke, for hva skulle jeg da ha drømt om?
 
Jeg er også slik at jeg gjerne kan ofte 2-3 billigere klokker for erverve meg en dyrere modell eller en tilsvarende modell i edelt metall. Jeg er svak for gull i alle varianter og vil ni av ti ganger velge gull over stål hvis økonomien tillater det. Selv de mest hypede stålrolexene. F.eks. Sub i gult gull vil alltid vinne over stål. Hvis jeg trenger en stålbeater kan jeg kjøpe en BB58 til.

Det er jo ganske unorsk men fortsatt smak og behag.
 
Jeg er også slik at jeg gjerne kan ofte 2-3 billigere klokker for erverve meg en dyrere modell eller en tilsvarende modell i edelt metall. Jeg er svak for gull i alle varianter og vil ni av ti ganger velge gull over stål hvis økonomien tillater det. Selv de mest hypede stålrolexene. F.eks. Sub i gult gull vil alltid vinne over stål. Hvis jeg trenger en stålbeater kan jeg kjøpe en BB58 til.

Det er jo ganske unorsk men fortsatt smak og behag.
Du har ikke vurdert vintage?
 
Jeg hadde tidligere i år 9 "dyre" klokker, det ble for mye, for det første fikk de ikke den tiden jeg synes de fortjente på armen, og den var litt vel dykkertung. Sub, fxd, BB41, Panerai Submersible og BB58 Bjerke Edt ble litt voldsomt. Planen nå er å beholde Suben, FXD M.N.21 og Bjerke-Tudoren,
Batman GMT og Rosé Sky-dweller.

OP41 og BB41 gikk ut sammen med DJ, TT Daytona, Panerai og BP helgull for å være klar for helgull Daytona på nyåret.

Så p.t. er samlingen som følger:

  1. Rolex Submariner ( fordi alle samlinger må ha en )
  2. Rolex GMT Batman ( Sentimentale grunner)
  3. Rolex Sky-dweller i Rosé på øysterflex, ( fordi det er den mest sexy klokken jeg noensinne har hatt på armen. )
  4. Tudor FXD M.N 21. ( Jeg tror fortsatt at denne vil være en kuriosa om noen år gitt den lave produksjonen. Synes det veier opp for gevinsten ved å selge den. Mulig jeg hadde tenkt annerledes hvis det var en klokke til en halv million.)
  5. Tudor BB58 Bjerke-edt. ( Det var kult å bli tildelt en av hundre og det er en fordømt bra klokke i tillegg.)
  6. Rolex Daytona helgull på lenke ventes over jul.
Da er jeg fornøyd per nå med samlingen, men det kan hende det snubler på en Cartier, JLC eller (tør jeg si det) Hublot i løpet av 2024.

Artig tråd :)
Rolex, Tudor(fra Rolex), Panerai(opprinnelig klokker laget av Rolex med Rolex kasser for "Panerai marine instrumenter").
Ingen Speedmaster eller andre merker enn Rolex?
Hvorfor?
 
Jeg vet ikke helt, har hatt flere Omegaer tidligere inkludert speedmaster. Samt Breitling, og Seiko og G-Shocks. Men jeg er svak for Rolex og Tudor, det har bare grodd på meg de senere årene. Jeg synes kvaliteten er robust, de går presist, og jeg liker veldig godt lenkene på spesielt Rolex. Så jeg er vel litt fanboy. Hypen har ikke påvirket meg i noen grad da jeg fattet interesse for dette lenge før hele verden skulle ha de.

Men har interesse for de fleste merker også, flere andre merker som kan bli aktuelle etter Daytona kommer i hus. Da føler jeg at jeg har de fleste modellen som fenger meg fra Rolex utenom Day-Date.
 
  • Liker
Reaksjoner: MikroKrone og Grendel
For min del er det klokker i "ventepølse"-segmentet som alltid ryker ut av boksen. Fordi det er klokker jeg ofte har lyst til å bruke litt. Men jeg tror alle har forskjellige følelser rundt det. Jeg prøver veldig hardt (ikke alltid med hell) å passe på at jeg ikke kjøper klokker med mindre alt annet i økonomien er veldig på stell. Derfor selger jeg sjeldent fordi jeg må, men oftes fordi klokkene ikke blir brukt og a) er for mye penger til å la ligge ubrukt, og/eller b) kan fremskynde kjøpet av noe annet jeg vil ha.

Men det er forskjell fra klokke til klokke og. Jeg har brukt min MUT Moon mye mindre enn de fleste klokkene jeg har solgt, men det er jo klokka for spesielle anledninger!

Jeg har aldri hatt en klokke som er så dyr at jeg ikke tør å bruke den i hverdagen, men jeg tror ikke det hadde gitt meg noe særlig glede. Som man sier: Hvis du ikke har råd til å miste den har du ikke råd til å ha den.
 
  • Liker
Reaksjoner: MikroKrone
Jeg har aldri hatt en klokke som er så dyr at jeg ikke tør å bruke den i hverdagen, men jeg tror ikke det hadde gitt meg noe særlig glede. Som man sier: Hvis du ikke har råd til å miste den har du ikke råd til å ha den.
Forsikring løser jo det greit.