Konsolidering - utveksling av tanker og erfaringer

Medlem
12. mars 2020
Innlegg
812
Sted
Oslo
Klokker kjøpes og klokker selges, men har noen av dere latt 2 - eller flere klokker gå for å «oppgradere» til det neste prissjiktet?

Tenkte at dette kunne bli en tråd for å dele litt tanker og erfaringer rundt konsolidering av samlinger.
 
For min del så ligger det litt skam(?) i å ha kjøpt for mange klokker, i tillegg til å ha et knippe med relativt dyre klokker som konkurrerer om armtid. Så da dukker det jo opp en tanke om å bli kvitt alt unntatt en beater (Casio), en dress (arvet, sentimental) og kjøpe en skikkelig hverdagsklokke.

Men. Jeg har en fin samling, etter min mening. Vil dette generere mer klokkeglede? Eller vil jeg savne min Certina dykker, Longines monopusher, Cartier tank og JLC MUT?
 
Jeg føler ingen "skam" med å ikke ha oversikt over hvor mange klokker jeg har. (Det skyldes kanskje at min samvittighet ble så dårlig at den døde?)

Nå har jeg ikke hatt for vane å selge klokker, men det jo noen som har gått til salg. Dette var klokker som jeg ikke følte passet meg. Det kan ha vært fine og flotte klokker, men de gav ikke den godfølelsen en klokke skal gi.

Verdien til klokken var selvfølgelig noe som tilhørte "klokkebestanden", så salgssummen gikk rett til klokkekontoen. Der ble de værende uavhenging om det var noe i kikkerten eller ikke.

Så om dette skal kalles bevist konsolidering eller ubevist konsolidering, så har jeg ikke tenkt så mye på det. Du har vel satt et litt mer 'seriøst' ord på mine handlinger der, @nagilluME.

En ting er i alle fall sikkert; En klokke som jeg (nok) ikke ville brukt igjen ble med på å finansiere noe finere. (Ubevist?)

8
 
  • Liker
Reaksjoner: Timely og MikroKrone
Verdien til klokken var selvfølgelig noe som tilhørte "klokkebestanden", så salgssummen gikk rett til klokkekontoen. Der ble de værende uavhenging om det var noe i kikkerten eller ikke.

En ting er i alle fall sikkert; En klokke som jeg (nok) ikke ville brukt igjen ble med på å finansiere noe finere. (Ubevist?)

8
Dette hørtes ut som en sikker og sunn måte å forholde seg til hobbyen. I motsetning til min tilnærming å slakte nesten alt for sanke mest mulig midler og gi den klokken mest armtid.
 
  • Liker
Reaksjoner: Grendel
Jeg kjenner meg veldig igjen her :) Jeg skulle gjerne ha konsolidert "samlingen" litt, men det er vanskelig å få det til. Delvis er det min egen skyld ved at det stadig vekk er noe spennende som vekker min interesse og havner i boksen og delvis mener jeg det er et litt tregt marked sin skyld.
Det er ikke bestandig så lett med rent salg, ofte er det bytte/delbetaling som er lettest. Da blir det fort en ut og en inn. Det hender også jeg prøver med to mot en, men det er ikke så ofte det er interesse for det.

Helt konkret så har jeg tre keepere og fem andre som gjerne kunne blitt til en. (Pluss noen klokker av mindre verdi/affeksjonsverdi som ikke er aktuelt å selge.)
 
Å konsolidere samlingen er egentlig et konstant pågående opplegg, fordi år etter år kan smaken skifte. Nei?
Prisen er ikke helt relatert til den overall følelsen jeg får for en klokke.
"Fattige eller rike" klokker er velkommen i huset.
Og en del er etter min mening for dyrte for hva det er eller hva det gir, da savner jeg ikke disse pompøse greier.
Og da er det også at jeg kan ikke prioritere klokker over alt annet, når det gjelder moro budsjettet.
Jeg har brukt "verktøy" sportsklokker i mange år, og nå liker jeg litt mer sport/dress kryssingen.
Jeg liker ikke så mye å selge klokkene, da samler det seg fort med +20stk.
Føles litt som ekornet som har det vanskelig å bli kvitt nøttene sine.
Men , ja, en del må snart ute.
På en annen side liker jeg å bytte klokkene etter dagens følelse, og da er det godt å ha valg og kunne kjøre på impuls.
1 klokkes mann kan jeg ikke bli.
Det er nok å bli 1 kones mann, og resten får lov til å bli byttet når som helst hvis det er mulig, og to ganger om dagen, hvorfor ikke.
Der sparer jeg ikke på kruttet.
Store, slanke, feite, tynne, runde, flate, tøffe og raffinerte...Sånn skal en klokke samling bli, og det er deilig å bli utro med alle :ROFLMAO:
 
Redigert:
For meg har det etterhvert blitt et regnestykke på nytte/glede vs. pris (innkjøp + vedlikehold) per dag liggende i boksen.

Jeg har solgt unna en del og kan egentlig tenke meg en samling på bare 3-4 ordentlige klokker. Arv, smart- og herjeklokker kommer i tillegg.
 
Tror jeg teller 13 klokker i samlingen nå, i prisklassen 250,- til 70 000,-. Så pris har null å si, det som betyr noe er hvordan den sitter på armen og hva jeg føler når jeg ser på den. Greit med litt variasjon, men jeg ser nå at det er en del klokker som rett og slett ikke får noe særlig tid på armen. Kanskje kunne vurdert og solgt noen av de, meeeen så er jo det der med affeksjonsverdi. Interessant tema da, for noen av klokkene jeg har er blitt "oppgradert" i form av samme type klokke fra et merke i en høyere prisklasse. Så er jo da spørsmålet om man beholder de som er blitt oppgraderte eller bare tar på seg bryet med å selge de? Tror jeg skal ta en liten gjennomgang av samlingen her for å lufte tankene. Så beklager på forhånd for lang post!

Samlingen akkurat nå:

Tissot PRX Powermatic 80: Denne har jeg på både bracelet og orginale skinnreimer og mørkt blått og svart skinn. Sub 10k inkl reimer. Det skal godt gjøres å slå den på value for money i klassen for integrerte sportsklokker. MEN, den har blitt "oppgradert" til en Oris Pro Pilot X med lakserosa skive og PRXen brukes rett og slett ikke.

Seiko Alpinist SPB121: Har ikke noe som "matcher" den, så den er trygg enn så lenge. Reima den kom med var forferdelig, men satt den på en nato-strap og med den så er den en fantastisk sommerklokke som kan matche det meste. Litt liten, men gjør opp for det i generell "kulhet".

Longines Legend Diver Bronze: En av mine absolutte favoritter i samlingen. Den brune skinnreima den kom med er veldig behagelig og den grønne orginale nato-reima som også fulgte med gjør denne en solid allrounder. Passer like bra til dress som hawai-skjorte og skjorts. Den selges nok ikke (Med mindre ikke jeg tar meg råd til en Seamaster Heritage bronze gold :p). Var også den første "dyre" klokken jeg kjøpte. På den tiden var 35k en absurd mengde penger for en klokke, men nå er jeg bitt av basillen og like hjerneskadet som mange andre her på berget, så nå er den plutselig ikke "så" dyr lengre. Morsomt det der..

Longines Conquest VHP: Første "sikkelige" klokke jeg kjøpte. Er også grunnen til at jeg meldte meg inn hit, da den var et impulskjøp og jeg måtte bare høre med folk som faktiskt kunne noe om jeg hadde gjort et godt kjøp. Var vel et black friday tilbud mener jeg. Lenken den kom med ble jeg aldri venn med, men satt den på en svart lærreim fra Hirsch og det kledde den bra. Men, den brukes så og si aldri. Men den sitter nok trygt, da den har en form for affeksjonsverdi.

Tag Heuer Formula 1 Chronograph Quartz: Hverdagsklokke og den klokka som får mest tid på armen i samlingen. Kjøpt via Bjerke Vintage for 13500,- mener jeg. Aner ikke annenhåndsverdi på denne, men den blir nok kun solgt om jeg finner ut at jeg vil ha en Tag Heuer F1 med mekanisk urverk. Tror ikke det skjer, for jeg er ekstremt fornøyd med den klokka.

Longines Conquest 41mm (2023, grønn skive): Denne ble hentet i dag og den eneste måten jeg klarer å se at den forsvinner ut av samlingen på er om jeg mister det fullstendig å bestiller en Omega AT eller Rolex OP. Har ikke engang fått lenken justert, men steike Longines har gjort mye riktig her kontra den gamle Conquest modellen. Så denne er nok trygg.

Oris ProPilot X cal 400 (Lakserosa skive): Kjøpt på tilbud med 40% avslag, mao her er det ikke utenkelig at jeg går i minus om jeg selger den. Men den sitter nok trygt den også. Lett og fin "sommerklokke" i titan fra et merke som jeg blir stadig mer interessert i. Har som tidligere nevnt tatt over for PRXen, da denne (til tross for lakserosa skive) passer til det aller meste. Den går like godt under dressskjorta som til en t-skjorte. Får ikke så veldig mye tid på armen som jeg kanskje skulle ønsket, men det er rett og slett bare en dritkul klokke, så den er nok trygg.

Seiko Chronograph Quartz: Gave fra lillesøs. Reima var horribel, så satt den på en sikkelig "beefy" natostrap med velcro. Ser veldig bra ut og funker utmerket som felt/jobbklokke. Siden det var en gave blir den aldri solgt.

Von Doren Runde Mk2: Denne blir nok heller aldri solgt. Grunnen er ganske enkel: Jeg er halv sunnmøring, har mye slekt på runde og familien har også et sommerhus der. Så en klokke inspirert av stedet jeg har hatt mange somre på var en no-brainer. Baksiden dekorert med en dukat fra rundeskatten som prikken over Ien.

Casio G-shock (Ref-nr uvist): Jobb/felt/whatever klokke. Den har overlevd absolutt alt de siste 12 årene! Har vel kun bytta batteri en gang også. Uslåelig, uknuselig og utslitt med mange minner. Selges ikke.

Seiko Levante Wind Rose: Gammelt og lite kvartsur som ble kjøpt her på Tidssonen for noen hundrelapper inkl frakt. Liker utseende og det maritime uttrykket på den. Grunnet pris er det aboslutt ingen grunn til å gå gjennom bryet med å selge den, selv om den ikke får så veldig mye tid på armen.

Omega Speedmaster Proffessional (3861, sapphire sandwich): Juvelen i samlinga. Klarer ikke å se at noe annet enn akutte pengeproblemer skulle fått meg til å selge den. En nydelig klokke som sitter som støpt på armen min, både på lenke og velcro-strap. Åpen caseback gjør jo selvfølgelig noe med opplevelsen, for det urverket ser fantastisk ut. Og såklart historien bak klokka (Ja jeg VET at Omega har melket måne-greia for det der er verdt og vel så det, men jeg synes fortsatt det er jævlig kult at Speedmaster ble brukt på månen, ikke skyt). Har også kjøpt inn orginale omega x nasa (Ref kult med måne osv) velcro straps til den som blir brukt til tider. Speedyen er jo som kjent et strap-monster.

Micromilspec Nansen-class: Dette er nok den mest spesielle klokka i samlingen og den som holder høyest verdi for meg. 310 eksemplarer lagd (310 er pennant-nummeret på KNM Fridtjof Nansen) og for å få kjøpe den måtte du ha seilt fregatt i x antall år (Mener 5, men er veldig usikker). Uansett, klokka er gravert med mitt navn og min stilling. Jeg tilbrakte 14 år i forsvaret og 10 av de var på fregatt. Har seilt alle skrog (ja, DET også..) og vært med på 4 forskjellige internasjonale operasjoner med Fregattvåpenet (Eller 1 Fregattdivison som de heter nå). Så her er det både minner, affeksjonsverdi og alt det der. Hadde nok uansett blitt vanskelig å solgt da den er gravert inn med navnet mitt.. Klokka er også av typen integrert sportsklokke, så den konkurrerer med både Orisen og PRXen om armtid.

Helsikke for en lang post!

Så etter å ha luftet diverse tanker så har jeg vel egentlig konkludert med at det eneste som faktisk kunne vurderes solgt uten å kjøpe inn "nytt" er PRXen. Det er jo egentlig litt morsomt at etter en fullstendig gjennomgang av 13 klokker så er det kun en som sitter utrygt. Skal ikke være lett det her.
 
Tja. En klokke er kun en klokke - spesielt etter at den er kjøpt. Om den koster ditt eller datt (etter konsolidering), vil de aller aller fleste hige etter neste kjøp uansett. Å selge "mange" for å kjøpe "én" løser nok (dessverre) lite i det lange løp. For de aller fleste er det ikke hva klokken koster som er analogt med gleden klokken gir.

Når det er sagt, så er dette med prisnivå noe som ofte reelt sett gir en tidsbegrenset "lykkerus", men som ikke nødvendigvis varer så lenge man skulle tro/håpe. Det er i alle fall svært sjelden noe "end game strategi".

Fordelen med å "konsolidere" er mer opp mot det å ikke stresse hvilken klokken man skal bruke. Jo færre valg; jo lettere er valget. :)
 
Tror jeg teller 13 klokker i samlingen nå, i prisklassen 250,- til 70 000,-. Så pris har null å si, det som betyr noe er hvordan den sitter på armen og hva jeg føler når jeg ser på den. Greit med litt variasjon, men jeg ser nå at det er en del klokker som rett og slett ikke får noe særlig tid på armen. Kanskje kunne vurdert og solgt noen av de, meeeen så er jo det der med affeksjonsverdi. Interessant tema da, for noen av klokkene jeg har er blitt "oppgradert" i form av samme type klokke fra et merke i en høyere prisklasse. Så er jo da spørsmålet om man beholder de som er blitt oppgraderte eller bare tar på seg bryet med å selge de? Tror jeg skal ta en liten gjennomgang av samlingen her for å lufte tankene. Så beklager på forhånd for lang post!

Samlingen akkurat nå:

Tissot PRX Powermatic 80: Denne har jeg på både bracelet og orginale skinnreimer og mørkt blått og svart skinn. Sub 10k inkl reimer. Det skal godt gjøres å slå den på value for money i klassen for integrerte sportsklokker. MEN, den har blitt "oppgradert" til en Oris Pro Pilot X med lakserosa skive og PRXen brukes rett og slett ikke.

Seiko Alpinist SPB121: Har ikke noe som "matcher" den, så den er trygg enn så lenge. Reima den kom med var forferdelig, men satt den på en nato-strap og med den så er den en fantastisk sommerklokke som kan matche det meste. Litt liten, men gjør opp for det i generell "kulhet".

Longines Legend Diver Bronze: En av mine absolutte favoritter i samlingen. Den brune skinnreima den kom med er veldig behagelig og den grønne orginale nato-reima som også fulgte med gjør denne en solid allrounder. Passer like bra til dress som hawai-skjorte og skjorts. Den selges nok ikke (Med mindre ikke jeg tar meg råd til en Seamaster Heritage bronze gold :p). Var også den første "dyre" klokken jeg kjøpte. På den tiden var 35k en absurd mengde penger for en klokke, men nå er jeg bitt av basillen og like hjerneskadet som mange andre her på berget, så nå er den plutselig ikke "så" dyr lengre. Morsomt det der..

Longines Conquest VHP: Første "sikkelige" klokke jeg kjøpte. Er også grunnen til at jeg meldte meg inn hit, da den var et impulskjøp og jeg måtte bare høre med folk som faktiskt kunne noe om jeg hadde gjort et godt kjøp. Var vel et black friday tilbud mener jeg. Lenken den kom med ble jeg aldri venn med, men satt den på en svart lærreim fra Hirsch og det kledde den bra. Men, den brukes så og si aldri. Men den sitter nok trygt, da den har en form for affeksjonsverdi.

Tag Heuer Formula 1 Chronograph Quartz: Hverdagsklokke og den klokka som får mest tid på armen i samlingen. Kjøpt via Bjerke Vintage for 13500,- mener jeg. Aner ikke annenhåndsverdi på denne, men den blir nok kun solgt om jeg finner ut at jeg vil ha en Tag Heuer F1 med mekanisk urverk. Tror ikke det skjer, for jeg er ekstremt fornøyd med den klokka.

Longines Conquest 41mm (2023, grønn skive): Denne ble hentet i dag og den eneste måten jeg klarer å se at den forsvinner ut av samlingen på er om jeg mister det fullstendig å bestiller en Omega AT eller Rolex OP. Har ikke engang fått lenken justert, men steike Longines har gjort mye riktig her kontra den gamle Conquest modellen. Så denne er nok trygg.

Oris ProPilot X cal 400 (Lakserosa skive): Kjøpt på tilbud med 40% avslag, mao her er det ikke utenkelig at jeg går i minus om jeg selger den. Men den sitter nok trygt den også. Lett og fin "sommerklokke" i titan fra et merke som jeg blir stadig mer interessert i. Har som tidligere nevnt tatt over for PRXen, da denne (til tross for lakserosa skive) passer til det aller meste. Den går like godt under dressskjorta som til en t-skjorte. Får ikke så veldig mye tid på armen som jeg kanskje skulle ønsket, men det er rett og slett bare en dritkul klokke, så den er nok trygg.

Seiko Chronograph Quartz: Gave fra lillesøs. Reima var horribel, så satt den på en sikkelig "beefy" natostrap med velcro. Ser veldig bra ut og funker utmerket som felt/jobbklokke. Siden det var en gave blir den aldri solgt.

Von Doren Runde Mk2: Denne blir nok heller aldri solgt. Grunnen er ganske enkel: Jeg er halv sunnmøring, har mye slekt på runde og familien har også et sommerhus der. Så en klokke inspirert av stedet jeg har hatt mange somre på var en no-brainer. Baksiden dekorert med en dukat fra rundeskatten som prikken over Ien.

Casio G-shock (Ref-nr uvist): Jobb/felt/whatever klokke. Den har overlevd absolutt alt de siste 12 årene! Har vel kun bytta batteri en gang også. Uslåelig, uknuselig og utslitt med mange minner. Selges ikke.

Seiko Levante Wind Rose: Gammelt og lite kvartsur som ble kjøpt her på Tidssonen for noen hundrelapper inkl frakt. Liker utseende og det maritime uttrykket på den. Grunnet pris er det aboslutt ingen grunn til å gå gjennom bryet med å selge den, selv om den ikke får så veldig mye tid på armen.

Omega Speedmaster Proffessional (3861, sapphire sandwich): Juvelen i samlinga. Klarer ikke å se at noe annet enn akutte pengeproblemer skulle fått meg til å selge den. En nydelig klokke som sitter som støpt på armen min, både på lenke og velcro-strap. Åpen caseback gjør jo selvfølgelig noe med opplevelsen, for det urverket ser fantastisk ut. Og såklart historien bak klokka (Ja jeg VET at Omega har melket måne-greia for det der er verdt og vel så det, men jeg synes fortsatt det er jævlig kult at Speedmaster ble brukt på månen, ikke skyt). Har også kjøpt inn orginale omega x nasa (Ref kult med måne osv) velcro straps til den som blir brukt til tider. Speedyen er jo som kjent et strap-monster.

Micromilspec Nansen-class: Dette er nok den mest spesielle klokka i samlingen og den som holder høyest verdi for meg. 310 eksemplarer lagd (310 er pennant-nummeret på KNM Fridtjof Nansen) og for å få kjøpe den måtte du ha seilt fregatt i x antall år (Mener 5, men er veldig usikker). Uansett, klokka er gravert med mitt navn og min stilling. Jeg tilbrakte 14 år i forsvaret og 10 av de var på fregatt. Har seilt alle skrog (ja, DET også..) og vært med på 4 forskjellige internasjonale operasjoner med Fregattvåpenet (Eller 1 Fregattdivison som de heter nå). Så her er det både minner, affeksjonsverdi og alt det der. Hadde nok uansett blitt vanskelig å solgt da den er gravert inn med navnet mitt.. Klokka er også av typen integrert sportsklokke, så den konkurrerer med både Orisen og PRXen om armtid.

Helsikke for en lang post!

Så etter å ha luftet diverse tanker så har jeg vel egentlig konkludert med at det eneste som faktisk kunne vurderes solgt uten å kjøpe inn "nytt" er PRXen. Det er jo egentlig litt morsomt at etter en fullstendig gjennomgang av 13 klokker så er det kun en som sitter utrygt. Skal ikke være lett det her.
Snuser både på VHP,seiko,tag heuer ,prx.
(Quartz)
Skal selge tissot connecten å kjøpe ei rein quartz klokke
 

Vedlegg

  • IMG_4520.jpeg
    IMG_4520.jpeg
    52,7 KB · Visninger: 0
Redigert:
Har alltid lyst på en dyr klokke.
Har flere ganger konsolidert og kjøpt noe fint.
Ender alltid opp med å selge igjen fordi:
- får mer klokkeglede med litt variasjon
- tørr ikke bruke en dyr klokke skikkelig, både fordi det ikke alltid passer seg å bruke noe så dyrt, redd for tyveri og tap av verdi ved vanlig bruk
- kommer sikkert til å gjøre dette igjen:)
 
Hva er en dyr klokke?
Hvor dyr må en klokke være for at en ikke skal tørre å bruke den?
Det finnes vel ikke noe fasit på?
Vi har ulike økonomier, prioriteringer og preferanser.
For meg: både 5711 og 116509 er er eksempler som for meg er for dyre, men som jeg alltid har lyst på.
 
Jeg er ikke helt enig med @Genta her. Jeg driter om klokka er dyr, den er forsikret og hvis den ikke kan brukes gir den null klokkeglede. Om det er upassende å bruke en dyr klokke? Utdyp gjerne? 98% av den gemene hop skjønner jo ikke en lyd av hva du har på armen uansett.

Selv bruker jeg jeg både sub og gmt i fysisk arbeid og kjører helgull om det passer meg. Bryr meg ikke det spor om at hva andre måtte mene om mitt klokkevalg.
 
Jeg er ikke helt enig med @Genta her. Jeg driter om klokka er dyr, den er forsikret og hvis den ikke kan brukes gir den null klokkeglede. Om det er upassende å bruke en dyr klokke? Utdyp gjerne? 98% av den gemene hop skjønner jo ikke en lyd av hva du har på armen uansett.

Selv bruker jeg jeg både sub og gmt i fysisk arbeid og kjører helgull om det passer meg. Bryr meg ikke det spor om at hva andre måtte mene om mitt klokkevalg.
Ikke det værste emnet å være uenig i:)

Jeg ville ikke trivdes med en helgull klokke hverken på Rockefeller, Stargate eller på jobb (statlig virksomhet). Min følelse. Basert på både sikkerhet og hva som "passer seg/har en rolle hvor jeg ikke ønsker, sågar har behov for, å ikke skille meg voldsomt ut". Ingen fasit.

Jeg har hatt flere sabla dyre klokker, og hver gang har det lurt en tanke om alternativ anveldelse av pengene klokka er verdt. Altså en litt sur baktanke jeg ikke klarer å bli helt kvitt. Når den tanken er der betyr plutselig ding noe. Hadde jeg hatt så høye inntekter at kostnadene ikke strakk til ville dette trolig vært annerledes (ref: ansatt i statlig virksomhet).
 
I går byttet jeg en flat dekk og hadde min Explorer på.
Må bare si at jeg var ikke så nøye og det ble litt riper.
Pytt pytt, en liten polering med Cape Cod og vips, alt er i orden.
rolexbroken1.jpg

Nei...Kødder:mrgreen:

Seriøst.
Når jeg er på verksted (2 til 3 dager hver uke), har jeg bestandig skinn eller monterings hansker, og disse kommer over klokken.
Jeg har ikke lyst å ripe klokkene mine for moro skyld.
Men hanskene beskytter ikke mot alt.

Eller hadde jeg ikke brukt en gull rolex på skruing/sveising/slipping etc
Bare for troverdighetens skyld :ROFLMAO:
IMG_20230601_103206467.jpg
 
For meg handler det ikke så mye om verdi og mer om at det ikke det blir overlapp, og at det får lite bruk av den grunn.
Kjøpte en Bathyscaphe før sommeren, men da konkurrerte den mot brukstifellende til min Seamaster 2254, som jo er rimeligere, men IMO mye fetere. Bathyscaphe røk ut.
Av samme grunn blir nok det aldri en stor samling på meg. Alt må ha tid til å bli brukt. Og da snakker jeg om jevnlig bruk og ikke noen dager per måned.

Men har i hvertfall lært å ikke selge før jeg kjøper. Tenker jeg at noe skal erstatte noe annet må det prøves ut først. Så mitt tips vil være å kjøpe den dyrere først for å kjenne på det før de andre ryker ut.