Kodenavn; matmor.

Jeg gjør som matmor. Den gangen hun egentlig ville ha en hamster, begynte hun å mase om hest. De handler om å sette ting i rett perspektiv. :D

Kvinnfolk! Samboeren hadde samme - "be om hest når du vil ha hamster"-opplegg når vi skulle kjøpe bo sammen.
Hun såg bare ut objekt til fire-fem mil og min smertegrense var godt under tre.
Needless to say så endte vi opp nærmere fire :)

Min taktik kommer nok aldri kunne bli å motivere behovet (det var stillet ved første klokke)
Ei heller kan hun "kjøpes", tror selv ikke med en Exp I på hennes arm at husfriden er trygget og frikortet ute.
Ikke har hun dyre vaner selv heller (okei den Danné-kremen for anti-aging koster 800 NOK+, men det ligger i min interesse med ;) )
Nei, det må gå i overbevising gjennom å vise til min harmoni og hjelpsomhet som kommer av frie klokketøyler.

-Så flinker du er som klippet tåneglene OG pusset tennene på Alfred før du gikk rett ut og ryddet klesskapet Kjære.
-Selvfølgelig Kjære, alt for deg.


To timer senere

-Du vet at alle disse godene kommer av at jeg fikk kjøpt denne _____ (sett inn siste klokkekjøp, som hun vet om)
 
Jeg har det ganske allright. Jeg har det vel egentlig alt for lett. Ideen til denne tråden kom i form av at en kamerat skjulte sitt submarinerkjøp en periode fordi de skulle på ferie sammen osv. Så skjulte vel timekeeper innkjøp av en railmaster, og i går var det jaggu lignende tendenser igjen.

Det er interessant å høre forskjellige historier rundt dette, det vil si litt om hvor bred aksepten er, og evt hvorfor den ikke er bred osv.

Min kjæreste har igrunn bare ett krav... Så lenge jeg har råd til en ferietur med henne til vinteren så er alt av økonomisk art lov...
Så jeg får prøve å spare til den ferien da;)

Men, selvom jeg slipper så enkelt unna, så føler jeg en viss trang til å forsvare såpass store utgifter på en måte som gjør at hun forstår. Det er ikke bare bare, og jeg får mye komisk tyn for denne interessen. Så nå går det litt sport i det også. Det å få aksept...

Som regel går de fleste argumentene på romantikk. Det er jo romantisk at jeg kun kjøper ur når jeg har klart å nå et mål. Mao, jeg kjøper kun når jeg faktisk fortjener det.
Hun ler seg ihjel hver gang jeg skal ut på GTG, men det får så være. Jeg får jo faktisk tillatelse, og det er fint.
Når jeg forsøker å forklare at det er en samling av forskjellige og veldig hyggelige folk triller hun nesten ut av sofaen.

Så neste kjøp tenker jeg å "skjule" litt, bli fersket for så å si at jeg ikke har turt å si noe, fordi jeg blir så mobbet :D
 
  • Liker
Reaksjoner: Preacher
Haha mitt eneste "problem" i så måte er den j..... kontaktannonsereklamen som av og til dukker opp her på TSsidene og da tydeligvis godt timet med min kjæres PMSrunde..... Aldri har en mann fått et så stort h...... for så lite....
 
  • Liker
Reaksjoner: Preacher
"Nei Kjære. Det er ein vanleg sparekonto. At den heiter klokkekonto er berre noko gamalt som eg har gløymt å bytta navn på". - Sitat meg sjølv i går kveld når eg satt saman med kona og betalte rekningar i nettbanken...
 
  • Liker
Reaksjoner: Preacher
Klokkesamling er en av litt for mange penge- og ikke minst tidsslukende interesser som en mindre overbærende livsledsager lett kunne latt seg irritere av. Heldigvis møter både jeg og innfallene mine ufortjent stor tålmodighet hos min enestående kone. Hun kan til og med klare å late som hun er interessert når jeg ivrig forteller om den store forskjellen mellom to i hennes øyne helt identiske klokker. Tidligere hendte at hun kommenterte det dersom hun registrerte en ny klokke, men ettersom det bare førte til en lengre, oppglødd og for klokkeuinteresserte drepende kjedelig enetale fra min side later hun nå som hun ikke legger merke til dem.
 
  • Liker
Reaksjoner: Preacher
Stemmer i for å la fruen få en klokke i ny og ne, min har fått Anders' gamle Tudor og en Speedmaster reduced :)
 
Hos oss er det hun som kjøper klokkene til meg.
Deretter må jeg gjøre det godt igjen ved å gi sex tilbake....mye sex.:eek:;)
 
Hos oss er det hun som kjøper klokkene til meg.
Deretter må jeg gjøre det godt igjen ved å gi sex tilbake....mye sex.:eek:;)

He he.

For øvrig har vel du det ultimate "fly under radaren-trikset", samme klokken mange ganger - simpelthen genialt! ;)
 
Nå har ikke jeg rare samlingen (foreløpig). Men jeg har den fordelen at kona eier en galopphest 50%, og hun inntil nylig eide to. Her snakker vi kostnader på over en ny sub fra fra AD i året. Uten rabatt! Og da er ikke kjøpsprisen på gampene tatt med.

Så om jeg kjøper meg en klokke eller to går nok det helt fint. Det hun derimot ikke liker er når jeg putter seamasteren på Nato ;)
 
Klokkesamling er en av litt for mange penge- og ikke minst tidsslukende interesser som en mindre overbærende livsledsager lett kunne latt seg irritere av. Heldigvis møter både jeg og innfallene mine ufortjent stor tålmodighet hos min enestående kone. Hun kan til og med klare å late som hun er interessert når jeg ivrig forteller om den store forskjellen mellom to i hennes øyne helt identiske klokker. Tidligere hendte at hun kommenterte det dersom hun registrerte en ny klokke, men ettersom det bare førte til en lengre, oppglødd og for klokkeuinteresserte drepende kjedelig enetale fra min side later hun nå som hun ikke legger merke til dem.

Genialt!

Ellers må jeg si at jeg er velsignet med en tålmodig og overbærende samboer, som syns at jeg kan gjøre det jeg vil så lenge jeg har råd til det.

Hun syns i utgangspunktet alle klokker er stygge og den eneste klokken hun liker er PP Aquanaut. Hun har imidlertid gjort et lite unntak for Explorer 1 som jeg ikke har sett på alt for mange uker :?
 
UJU: Du har ordnet deg ganske bra ;)

Her i gården er det ikke felles økonomi. Trikset er å kjøpe noe fint til fruen i ny og ne. Hun fikk en Sinn U200 til 24-årsdagen, og siden hun ble halvveis til 50 i fjor så måtte det bli en Rolex DJ. I år får hun en Invicta og en klem :mrgreen: Neida...

Planen er å bygge en samling før det blir boller i ovnen. Håper jeg enda har noen år igjen til det :p
 
Er ganske fersk i har-behov-for-mer-enn-klokke-verdenen. Jeg finner absolutt ingen forståelse for denne interessen hos min bedre halvdel. Ymter jeg frempå om lekre ur, hører jeg bare "har ikke du en klokke da?".
Jeg har litt tro på teorien om kritisk masse. Er antallet stort nok, mister hun oversikten. Det funket ganske bra for fiskestenger og fotoutstyr. Problemet er bare det at jeg har langt igjen dit når det gjelder klokker. Fire holder ikke i det hele tatt!
 
Hehe.. Jeg ligger alltid 3 mnd før hva dama får vite. På den måten kan jeg bruke 3mnd på å forberede henne på hva som kommer. Har gjort det med Railmasteren og nå gjør jeg det med Seadwelleren.

Viktig å vise at jeg har råd til det. Spanderer litt på henne også.

Et triks er å kjøpe klokker som kan forveksles. Hun ser ikke forskjell på skinn og gummi, hehe.

Tar dama med inn i klokkebutikker og viset henne klokker til et par hundre tusen og sier at så dyre kommer aldri jeg til å kjøpe.. Da synes hun 50 er billig.

Skatte for mye og holde igjen en slant mot slutten av året. Gjerne kjøpe ferie eller gave til henne eller vente til en god nyhet i livet hennes og då brekke nyheten.

Lyve om prisen!!!!

Knytte kjøp til hendelser og forklare at det er min måte å feire.

Ta en skyllebøyte, damer glemmer..

Hahaha, det blir fler klokker!!
 
Kjøp en flott klokke til din kjære! Når hun går med et mekanisk mirakel rundt håndleddet er det (forhåpentligvis) enklere for henne å forstå din fasinasjon... ;)

Prøvde meg på det. Hun er glad i klokka, men har dessverre ikke utviklet noen fascinasjon for mekanikk eller forståelse for at man trenger mer enn ett kvalitetsur.

For de som har sett "Dexter" og hans troféskrin, jeg har omtrent samme forholdet til klokkeboksen...:)