For folk som ikke har noe mekanisk lidenskap, er et urverk et utstyr som betyr lite, så lenge det fungerer.
Men i virkeligheten og mekanisk sett, er hvert urverk unikt.
Alle som har peiling i området vet at to identiske klokker fra samme serie, vil ikke ha samme service intervaller og deler bytting på grunn av urverket sitt særpreg.
"Serieprodusert" betyr ikke at alt er identisk til minste detaljer, spesielt når man må sette sammen så mange følsomme deler.
På mange klokker i høyere klasse, har hvert urverk et serienummer som er registrert med kassens sitt eget serienummer.
Det hele kan spores i arkiver og derretter kan man se med årene, hvis klokken er fortsatt fullstendig original eller ikke.
Man liker å eie en unik ting. Sånn er det bare.
Også...Eier man nummeret 1 i en serie, blir det ekstra spesielt foran nr. 236.
Min mening er at Tudor gir faen i lidenskapet folk kan ha for enkelte ting og behandler klokkene sine som en vulgær høy produsert billig kvartsklokke. Eller er det kunden som skulle bli en robot uten følelser?
På min side gir jeg faen i Tudor sitt behov på å gjøre ting "enklere" for seg selv.
Det som er tydelig for meg, er at de har bare tenkt på seg selv, investørene sine og en "kundemasse" som tydeligvis ikke har (eller skulle ikke ha) noen sens for eierskap, og det "unikke".
Altså, de statser på kunden som ikke vet en dritt om klokker og som ikke har lidenskap for særpreget man kan oppsøke i klokkeverden uten å bli millionær.
"Kunden er kongen" er politikken min.
"
Stakeholder Capitalism" er kanskje noe som prøves å tvinge gjennom, men sannheten er at "
Customer Capitalism" er fremtiden (Forbes artikler i linkene)
Tudor (som andre) kan bare se på hvordan denne type politikken skal rulle seg ut.
