Kleskode til bryllup?

Selv bruker jeg marcellaskjorte og jakke med jakkeslag, ikke sjalskrave, fordi jeg synes det er penere og det er innenfor grensene til korrekt.

Jeg synes sjalskrave er langt mer elegant enn jakkeslag, men sist det ble diskutert her inne fikk jeg beskjed om at sjalskravkledde så ut som de hadde lånt sin bestefars antrekk. Har moten skiftet så fort? Sist jeg kjøpte smoking, for ikke så veldig lenge siden, var det nesten bare sjalskraver å se - det hang kanskje en med jakkeslag beregnet på en pudding som ikke var helt komfortabel med smoking og derfor ville ha en mindre stiv hybrid. Er det helt omvendt nå? Hva mener @edderi?

Forøvrig: Det hadde vært flott om TSere som planlegger giftemål insisterte på å invitere til smoking. Av en eller annen grunn blir det stadig flere bryllup hvor antrekket skal være dress, eller - skrekk og gru - "noe sommerlig", eller "uformelt". Greit nok om festen skal være på et svaberg eller i skogen, kanskje, men i et selskapslokale? Hvis det er en anledning i livet man bør kle seg opp, og kreve det samme av gjestene, er det i bryllup. Dessuten: Nordmenn kan som hovedregel ikke kle seg. Blir de tvunget til å gå med smoking er fallgruvene minimert. Alle ser bra ut, eller riktigere, alle ser sitt beste ut i smoking. Jo flere valg man overlater til den enkeltes dømmekraft, jo verre resultater vil man få, inntil man står der og holder bryllupstale for en forsamling hentet fra omslaget til en svensk dansebandplate.

Og, med fare for å tråkke noen på tærne: Sjakett er fint på kongelige og i britiske formiddagsbryllup, men det er et nokså jålete antrekk med mange komponenter som få idag kan behandle: Kan man ikke hatteregler, bør man ihvertfall ikke bruke flosshatt, det samme gjelder hvite hansker, knytting av kravattknuter osv. De fleste norske menn, som i utgangspunktet kler seg nokså uformelt, ser i sjakett ut som de er på karneval. Eller enda verre: De ser ut som om bruden, som har forlest seg på bryllupsmagasiner, har bestemt antrekket for brudgommen. Ikke et godt omen.
 
Redigert av en moderator:
Og, med fare for å tråkke noen på tærne: Sjakett er fint på kongelige og i britiske formiddagsbryllup, men det er et nokså jålete antrekk med mange komponenter som få idag kan behandle: Kan man ikke hatteregler, bør man ihvertfall ikke bruke flosshatt, det samme gjelder hvite hansker, knytting av kravattknuter osv. De fleste norske menn, som i utgangspunktet kler seg nokså uformelt, ser i sjakett ut som de er på karneval. Eller enda verre: De ser ut som om bruden, som har forlest seg på bryllupsmagasiner, har bestemt antrekket for brudgommen. Ikke et godt omen.
Dette. Jeg er i en alder hvor absolutt hele min bekjentskapskrets nylig har giftet seg eller snart skal det, og det er veldig, veldig mange som når jeg spør ser litt tomt på meg og svarer "sjakett, selvfølgelig - det er jo det man gifter seg i".

Vi skulle egentlig gifte oss nå i midten av juni, men det ble utsatt da min bedre halvdel ikke ville være gravid i eget bryllup (sitat:"jeg har planer om å være stupfull"). Diskusjonen om hva vi skulle gifte oss i, og hva gjestene skulle gå i endte med at vi gifter oss i hhv dress og (dyr) designerkjole, og at gjestene blir bedt om å komme i dress. Grunnen var at bryllupet er ment å stå på svaberg/gressplen/brygge på en øy, og det blir fort litt overkill med sort smoking el.l. da.....
 
Redigert:
Jeg synes sjalskrave er langt mer elegant enn jakkeslag, men sist det ble diskutert her inne fikk jeg beskjed om at sjalskravkledde så ut som de hadde lånt sin bestefars antrekk. Har moten skiftet så fort? Sist jeg kjøpte smoking, for ikke så veldig lenge siden, var det nesten bare sjalskraver å se - det hang kanskje en med jakkeslag beregnet på en pudding som ikke var helt komfortabel med smoking og derfor ville ha en mindre stiv hybrid. Er det helt omvendt nå?

Den opprinnelige smokingen hadde sjalskrave. Det er dermed det som er mest korrekt.

Jeg foretrekker jakkeslag. Jeg synes satengsilke blir for blankt på meg, og går heller for baratheasilke som er mattere og med mer struktur i stoffet. Men jeg synes ikke at barathea kler sjalskrave, og da sitter jeg igjen med jakkeslag.

Det skal sies at jakkeslag er den eneste variasjonen jeg synes er akseptabel. Flere knapper, splitter bak og morsomme detaljer er for danseband og kåbbåier på Oscar. Vel, dobbelspent kan jo også funke.
 
Her er det mange forskjellige argumenter, og jeg er enig med halvparten og uenig med resten. Jeg skal i legge meg for mye opp i smoking diskusjonen, men må si meg enig med hopalong i at det etter min mening er sjalskrage som er finest og mest elegant. Enkeltspent smoking med jakkeslag ser ut som smoking varianten av konfirmasjonsdress. Du vil alltid se bedre og mer elegant ut i smoking med sjalskrage av silkesateng. Dobbeltspent smoking med jakkeslag kan jeg gå med på, men er ikke min favoritt fordi man fort kan se litt rund ut i dobbeltspent jakke og som alltid, man ser mer elegant ut i sjalskrage.

Ellers er det jo sånn at smoking sjeldent er er antrekk som er akseptabelt for norske bryllup, siden de som nevnt her som oftest foregår før klokken 18. Da er der sjakett som er det beste antrekket. Jeg kan gå med på at det er veldig formelt, men har du holdningen og vet at det er du som er best kledd vil det aldri være noe problem å stille i sjakett. Det eneste ultimate unntaket her er at man aldri skal stille mer velkledd enn vertsskapet. Stiller beudgommen i dress kommer du ikke i sjakett. Til sjakett er det fra gammelt av mest riktig å bruke kravatt, men slips er fult ut akseptabelt. Og bare for å ha understreket dette for alle usikre sjeler, lakksko skal bare være på føttene etter klokken 18. Matt sorte oxfords til sjakett. Smokingen ligger jo selvfølgelig sammen med lakkskoene i bilen slik at man kan bytte før selskapet på kvelden.

Når det gjelder farge på smoking/dress er midnight blue etter min mening alltid penest. Fargen er i seg selv langt penere å se på, og når konkurenten er den kjedelig og triste fargen sort, vinner alltid midnattsblått. Sort er nok etter manges mening mer korrekt, men selv synes jeg som sagt at midnattsblått er mer elegant. Vi må jo huske at det er bryllup og ikke begravelse vi skal i her folkens.
 
I bøkene står det riktignok at man gifter seg i dress eller sjakett på dagtid, og skifter til smoking eller snippkjole før middagen.

I praksis gifter man seg - adelen, altså - ofte i smoking eller snippkjole på dagtid. Ref. siste to prinsessebryllupene i Sverige.
 
Da er vi i gang igjen folkens; hvis dere ser på bilder av velkledde herrer i smoking de siste femti til 100 årene vil dere se at klesplagget smoking har forandret seg i vesentlig grad. Smoking (black tie) som det meste annet vi kler oss i, følger moten - innenfor visse rammer. Se for eksempel Clark Gable:

tuxedo.jpg


Rekk opp hånden alle som bruker samme nette vest - men allikevel så riktig på den tiden.

eller vår alles favorittscientolog:

tom_cruise%2066th%20Annual%20Golden%20Globe%20Awards_thumb%5B1%5D.jpg


Veldig skeptisk både til smoking og til slipsbruken, men dere skjønner hva jeg mener.

Slik jeg ser det blir det fånyttes å oppstille faste regler for hva som er det eneste korrekte - så lenge en holder seg innenfor visse rammer - som i stor grad defineres av gjeldende mote - er du korrekt antrukket.

Ellers er jeg så lei av å gå i dress på fritiden at jeg setter pris på et bryllup med smokingkrav - selv før 1800 på kvelden.
 
Hvor mange har i praksis med seg to skift til et bryllup?

Tar på meg dress og koser meg gjennom dagen såfremt det ikke er spesifisert smoking hvorpå jeg lett bruker lakksko fra første sekund.

Men så er jeg ikke kongelig og har ingen venner som reiser med mobile garderober til bryllup.
 
I bøkene står det riktignok at man gifter seg i dress eller sjakett på dagtid, og skifter til smoking eller snippkjole før middagen.

I praksis gifter man seg - adelen, altså - ofte i smoking eller snippkjole på dagtid. Ref. siste to prinsessebryllupene i Sverige.

Det har du nok rett i. Har ikke sjekket det opp, men tar ditt ord på det ;) Men når sant skal sies, uansett hvor fine svenskene liker å tro de er, bruker jeg ikke dem som mal for hvordan man skal kle seg. Og hvis det du sier stemmer er det overraskende skremmende. I kongelige bryllup er jo som regel kleskoden galla, og hvis ikke en gang svenskene klarer å følge det lenger må jeg si at verden er blitt et trist sted.

Hvis du ser på bryllupene i England vil du nok ikke se en sjel som stiller i smoking eller kjole og hvitt før klokken 1800. Der er sjakett det eneste riktige. Så at adelen, som man nå da hovedsakelig finner i England, i praksis gifter seg i smoking går jeg ikke med på. Hva enn de få friherrene og enda færre grevene du finner borte i Sverige måtte finne på, det får være deres sak. Hvis du ser på vår egen kongefamilie her hjemme vil du forresten også se at de mannlige medlemmene stiller i sjakett på slottsbalkongen hvert år på 17. mai.

Ellers er jeg som sagt i mot begge deler, men velg helst snippkjole. Smoking skal man nemlig heller ikke i kle seg hvis man skal i kirken, så det ekskluderer jo noen bryllup til. Men nå er vi jo en gang ikke konglige, og folk får gjøre som de vil. Det viktigste er jo å ha det hyggelig.

PS. Galla ekskluderer smoking totalt. Da er det sjakett og matte sko før 18, og snippkjole etter.
 
Mesteparten av den europeiske adelen er da overhodet ikke engelsk.

Selv ikke den franske og russiske revolusjon tok knekken på adelsslektene.
 
Mesteparten av den europeiske adelen er da overhodet ikke engelsk.

Selv ikke den franske og russiske revolusjon tok knekken på adelsslektene.

Der er jeg ikke enig med deg. England er et av få land som overhodet har adel, og det landet hvor adelen faktisk også har betydelig innflytelse. Selvfølgelig er slektene fra de tidligere rikene der fortsatt, men teknisk sett er de ikke adelige lenger og de har også mistet store deler av sin innflytelse. Du finner ikke mange franske adelsslekter fra Ancien Regimé som fortsatt har mye å si i den europeiske sosieteten. Se for eksempel på Huset Bourbon, den siste adelsslekten som regjerte som konger av Frankrike, de har heller ikke i nærheten av så mye å si som en del av det europeiske aristokratiet som før. Da snakker jeg selvfølgelig om den franske linjen. Den spanske linjen regjerer jo fortsatt som konger av Spania, et land som fortsatt har adel, men hvor adelen har mye mindre og si enn i England. Ellers gjelder det samme for de tidligere russiske adelsslektene. Se bare på Romanov familien for eksempel. Det samme gjelder også både for den italienske adelen og adelen i de tidligere habsburg-rikene. Selv ikke habsurgerne i seg selv har like mye å si lenger, selv om jeg skal innrømme at det ble litt styr da Otto av Habsburg døde.

Det eneste landet som fortsatt har noen betydelig slekter er Tyskland. Selv om de ikke har noen rettigheter lenger, og alle kan få kalle seg hva de vil, skal jeg innrømme at du fortsatt finner tyske adelsslekter med betydelig innflytelse. Her kan man jo spesielt trekke frem Huset Hannover. Selv om heller ikke den slekten ville hatt i nærheten av så mye å si hadde det ikke vært for at de er et av de tidligere engelske kongehusene, og for at slektens overhode, Ernst August, giftet seg med Prinsesse Caroline av Monaco. Hadde ikke England fortsatt hatt sin adel i behold, ville ikke Hannoverne hatt i nærheten av så mye og si.

Ellers så sa jeg heller aldri at store deler av den europeiske adelen er engelsk, men at store deler av den innflytelsrike adelen som fortsatt har noe å si i dagens samfunn er engelsk, det mener jeg fortsatt.

Til slutt vil jeg bare beklage for at jeg high jacket tråden, men ville svare på innlegget, så får resten bare ignorere det.
 
Redigert:
Poenget i denne tråden er nå ikke hvem som dikterer politikken - men hvem som dikterer takt, tone og korrekt stil. Vi er nok skjønt enige i at det ikke er homofile amerikanske designere som dikterer korrekt stil, men jeg mener altså at det er den gamle adelen fra hele Europa som man kan påtreffe på Rivieraen i sommermånedene.

Og de gifter seg villig vekk i nettopp smoking.

Men spørsmålet her i lille Norge er jo strengt tatt et helt annet: hva kan man regne med at gjestene faktisk stiller opp i? Iogmed at ikke en kjeft eier kjole og hvitt lenger, er smoking det mest formelle man kan regne med at alle andre enn brudgommen, hans far og forlover stiller i.

Vil du ha resten av gjestene i dress? Eller vil du være litt pragmatisk og be dem komme i smoking - og få en skikkelig stolt brud?
 
Folk skal få komme i hva de vil (eller ikke hva de vil, men du skjønner poenget ;)). Det jeg argumenterer for er hva jeg selv hadde stilt opp i. Og du må gjerne kalle meg snobbete eller eksentrisk, men jeg vil nok stilt opp i dress eller sjakett og deretter byttet til smoking på kvelden, om enn bare for å more meg selv ;)

Og siden du nevner det, så er jeg også en av de få som selv eier kjole og hvitt.
 
Redigert:
Sitter å funderer på å invitere til et storstilt GTG.
Kleskode vil bli som følger:
Dagtid - de deltagende bes ikle seg Galla med bruk av ordensmerker. For dem av de deltagende som ikke har anledning til å benytte seg av Ordensmerker oppfordres bruk av akademisk høytidsdrakt.

Kveldsantrekk - smoking. Tilreisende med avreisested syd for Moss oppfordres å ta i bruk sin hvite smokingjakke.
Militært personell bes benytte sitt store messeantrekk.

Det vil bli enkel servering uformelle av pølser i brød og lompe. Drikke er medbrakt. Plastbestikk og papp-tallerkener vil være tilgjengelig.
 
Problemet er man i dagens Norge må bryte minst en av følgende, uansett:

1. Man går ikke med smoking før kl. 1800
2. Man skifter ikke fra sjakett til smoking, men fra sjakett til kjole og hvitt
3. Man skifter ikke fra dress til smoking hvis man er brudgom, fordi samtlige av ens likesinnede som stiller i smoking i kirken friker ut og tror de er mer formelt kledd enn brudgommen
4. Bruden er lite lysten på å gifte seg etter kl. 1800

Jeg trodde "alltid" at jeg skulle gifte meg i sjakett. Så ble jeg mindre imponert over klovnesjakettene alle andre giftet seg i og måtte ta avstand.

For meg blir det med sjakett som med Rolex: kjempefint i seg selv, men jeg vil ikke assosieres med alle andre som går med det.
 
Problemet er man i dagens Norge må bryte minst en av følgende, uansett:

1. Man går ikke med smoking før kl. 1800
2. Man skifter ikke fra sjakett til smoking, men fra sjakett til kjole og hvitt
3. Man skifter ikke fra dress til smoking hvis man er brudgom, fordi samtlige av ens likesinnede som stiller i smoking i kirken friker ut og tror de er mer formelt kledd enn brudgommen
4. Bruden er lite lysten på å gifte seg etter kl. 1800

Enig, men det problemet løses enkelt ved å galant overse regel nummer 1, enten man ønsker å gifte seg i livkjole eller smoking. Det har man gjort i dette landet i mange år. (Jeg har brudebilde fra 30-tallet hvor min strengt korrekte bestefar og hans like korrekte venner poserer stramt i livkjole i solsteken) For ikke så veldig lenge siden var det knapt en sjakett å se på norske brudgommer. De fleste med noenlunde ønske om å kle seg formelt giftet seg i livkjole, ofte leid. Min oppfatning er at sjakettens inntog de siste årene ikke skyldes noens ønske om korrekt antrekk til vigseltidspunkt. Jeg tror heller det begynte med at de telefonkatalogtykke brudebladene ville ha varianter av antrekk på staffasjen til bildene sine, og det spredde seg derfra til brudeblogger og brudefora og alle de andre kanaler en stakkars gifteklar ungmø blir påvirket av.

Problemet er først og fremst at sjaketten som antrekk, ihvertfall i den vulgariserte varianten man finner utstilt i fotografvinduer i enhver småby i Norge, er et nokså oppspjåket og kostymeaktig antrekk. Man skal være over gjennomsnittet bevisst på sin egen opptreden for å se komfortabel ut i en slik. Desverre tror jeg det er nettopp det litt dekadentjålete uttrykket som apellerer til tidsånden. Har man brukt all tankekapasitet i ett år og hundretusener på storband og dokurver og kirkepynting og gaver til gjestene og monogram for å gjøre bryllupet så enestående og prinsesseuforglemmelig som mulig, er det liksom ikke nok at brudgommen står der i kjedelig sort/hvitt. Dermed ender man opp med bryllupsbilder hvor bruden stråler innøvd og lett hysterisk for om hun har glemt å legge samme antall fioler rundt hvert av de silketrykte bordkortene, mens brudgommen fingrer med flosshatten og prøver å ikke se ut som en statist fra Nationalteateret.


For meg blir det med sjakett som med Rolex: kjempefint i seg selv, men jeg vil ikke assosieres med alle andre som går med det.

Vel...nei, den orker jeg ikke begynne på nok en gang. :)


Edit: Når jeg leser gjennom påny ser jeg det kan virke som om jeg misliker sjakett. Det gjør jeg ikke. Jeg synes bare plagget ikke passer til så veldig mange. Men møter jeg i et bryllup hvor brudgommen skifter fra sjakett til livkjole etter vielsen, noe jeg ikke har opplevd hittil, har han min evige beundring.
 
Redigert: