Det er ikke lite, utvalget av edelmetaller man kan velge mellom om man skal ha seg klokke. Gull i gult, rødt og hvitt, platina, titan (kanskje ikke så veldig edelt), noen klokker ser sågar ut som om de er laget utelukkende av diamanter, som i hvert fall er dyrt nok, om enn umetallisk.
Jeg har imidlertid aldri forstått hvorfor noen liker eller kjøper såkalt hvitt gull. Det har seg sånn at hvitt gull, som får sin lyse farge av art gull blandes med metaller som nikkel, mangan eller palladium, i stedet for kobber (samt sølv og palladium) for "vanlig" gult gull.
Hvitt gull blir imidlertid ikke spesielt hvitt av dette. Det får heller ikke sølvfargen man vanligvis forbinder med hvitt gull. Det får som regel gul- eller også grå- og grønnskjær. Som her:
. De MØRKE stripene her er "hvitt" gull.
Det enste du du ser når du ser noe i hvitt gull er faktisk et tynt lag av rhodium som er lagt utenpå det hvite gullet. Altså burde man egentlig bare kalt det rhodium plated, slik man kaller gull på stål gold plated. Det er umulig å se forskjell på rhodiumbelagt hvitt gull og rhodiumbelagt sølv. Eller stål. Man ser nemlig kun belegget som er ytterst. Man kunne selvfølgelig også bare brukt gult gull, men da burde man kanskje brukt et tykkere belegg, som koster mer penger, og man slitasje/skader i belegget vil synes lettere.
Er "Jeg vet det er gull under" virkelig nok til å ville gå for dette? Eller er det sånn at de fleste ikke vet om dette, og tror det de ser faktisk er det hvite gullet? (Jeg tror forøvrig enkelte av Rolex sine hvitt gull-bezler er uten noen form for plating).
Jeg tenker som så at hvis jeg først skal betale masse for et edelmetall, så ville jeg ikke betalt for å se et belegg som like gjerne kunne vært lagt på stål eller sølv. Damene vil jo gjerne ha hvitt gull, men de vet jo ikke bedre stakkars, i motsetning til vi mannfolk som aldri blir forledet av hverken irrasjonell markedsføring, hype eller på annet vis foretar kjøp (spesielt av klokker) på noe annet enn et rasjonelt grunnlag...........
Nå som jeg har rantet ferdig, er det noen bevisst har valgt klokke helt eller delvis i hvitt gull, eller noen andre, som har noen tanker om emnet?
Jeg har imidlertid aldri forstått hvorfor noen liker eller kjøper såkalt hvitt gull. Det har seg sånn at hvitt gull, som får sin lyse farge av art gull blandes med metaller som nikkel, mangan eller palladium, i stedet for kobber (samt sølv og palladium) for "vanlig" gult gull.
Hvitt gull blir imidlertid ikke spesielt hvitt av dette. Det får heller ikke sølvfargen man vanligvis forbinder med hvitt gull. Det får som regel gul- eller også grå- og grønnskjær. Som her:
Det enste du du ser når du ser noe i hvitt gull er faktisk et tynt lag av rhodium som er lagt utenpå det hvite gullet. Altså burde man egentlig bare kalt det rhodium plated, slik man kaller gull på stål gold plated. Det er umulig å se forskjell på rhodiumbelagt hvitt gull og rhodiumbelagt sølv. Eller stål. Man ser nemlig kun belegget som er ytterst. Man kunne selvfølgelig også bare brukt gult gull, men da burde man kanskje brukt et tykkere belegg, som koster mer penger, og man slitasje/skader i belegget vil synes lettere.
Er "Jeg vet det er gull under" virkelig nok til å ville gå for dette? Eller er det sånn at de fleste ikke vet om dette, og tror det de ser faktisk er det hvite gullet? (Jeg tror forøvrig enkelte av Rolex sine hvitt gull-bezler er uten noen form for plating).
Jeg tenker som så at hvis jeg først skal betale masse for et edelmetall, så ville jeg ikke betalt for å se et belegg som like gjerne kunne vært lagt på stål eller sølv. Damene vil jo gjerne ha hvitt gull, men de vet jo ikke bedre stakkars, i motsetning til vi mannfolk som aldri blir forledet av hverken irrasjonell markedsføring, hype eller på annet vis foretar kjøp (spesielt av klokker) på noe annet enn et rasjonelt grunnlag...........
Nå som jeg har rantet ferdig, er det noen bevisst har valgt klokke helt eller delvis i hvitt gull, eller noen andre, som har noen tanker om emnet?
