Interessant trådstart....
Her fikk jeg litt lyst til å gi noen kommentarer.
Og dele noen tanker og synspunkter.
Spesielt siden jeg viet temaet en god del oppmerksomhet som del av kjøpsprosessen da jeg anskaffet min IWC Portuguese Perpetual Calendar.
Faktisk fikk jeg presentert “ett og annet” innspill og “bekymring” for å kjøpe hvitt gull. Litt på linje med de oppfatninger du antyder i ditt innlegg.
Hvilket stort sett er feiloppfatninger.
Det er åpenbart noen “etablerte sannheter” ift hvitt gull som bør revurderes.
For ikke å si; - legges død.
Problemstillingen rundt rhodium “belegg” (coating) på ur er nemlig ikke så “sort-hvitt” – eller “grått”, for å bruke dine ord - som det kan gis inntrykk av.
Samtidig blir det feil å diskutere hvitt gull i ur, med basis i hvitt gull i smykker. Til det er det for få likhetstrekk og for mange forskjeller rent produksjons- og produktmessig.
Et par faktaopplysninger.
For det første bruker man ikke uttrykk som “såkalt hvitt gull”. Hvitt gull er hvitt gull, like mye som rødt gull er rødt gull.
Og, bare for å ha nevnt det opplagte; - 18K hvitt gull har like mye gull i seg som 18K rødt gull. Som også 18K gult gull. 18K gull har 750/1000 enheter gull. De resterende 250 er legeringer av ulik art.
At hvitt gull er den dyreste varianten av gull, skyldes legeringen og innholdet i de resterende 250. Her tilsettes primært (ofte som det eneste) transisjonsmetallet Palladium, som grenser tett opp til platina.
Palladium gir blankheten og den hvite sølvaktige finishen, og er et særdeles kostbart metall å utvinne og behandle. Dette gjør at hvitt gull også blir den dyreste gullvarianten i utsalg. Dernest følger rødt gull, og til slutt gult gull som det “billigste”.
Det er også upresist å si at ”….det eneste du ser når du ser noe i hvitt gull er faktisk et tynt lag av rhodium som er lagt utenpå det hvite gullet.”
For klokker er ikke dette riktig.
Det er også feil å si at “….Det får heller ikke sølvfargen man vanligvis forbinder med hvitt gull.”
Det er nettopp det urene får; - den sølvhvitfargen man rettmessig forbinder med hvitt gull.
Majoriteten av klokkeindustrien forlot nemlig rhodium-plating for flere år siden.
Jeg må si “majoriteten”, da jeg ikke har kunnskap om hva alle manufakturer har gjort (jeg forholder meg til high-end manufakturer).
Men, både Rolex og IWC (siden 2002) har funnet sine løsninger på dette for lang tid siden. Istedet har man utviklet sine legeringer av hvitt gull som beholder den sølvhvite finishen uten å være avhengig av rhodium-plating, som heller henvises til visere/markører på dial.
I eldre produksjoner er det riktig at klokkene fikk rhodium som den ytre finish for å forhindre den litt “gulere” look som etter slitasje og bruk kunne fremkomme.
Når man i disse produksjoner benyttet rhodium-plating på urkasse etc, er det likevel viktig å minne om at dette ble gjort for å sikre et mer aktivt samspill med det hvite gullet som i sum ga den ekstra sølvaktige og blanke finishen. Det var i mindre grad en ren tildekking i den hensikt å skjule gullet.
Dette i motsetning til såkalt “Gold-plated” stål, som legges utenpå for å aktivt skjule stålet, for på den måten å – primært - gi inntrykk av at man har et ur i et mer edelt metall.
Det blir derfor feil å sammenlikne disse metodene.
Uansett; - manufakturene har for lengst knekt koden for å unngå rhodium-plating.
Derfor….
“Jeg tenker som så at hvis jeg først skal betale masse for et edelmetall, så ville jeg ikke betalt for å se et belegg som like gjerne kunne vært lagt på stål eller sølv.”
Svaret på dette er at det er nettopp det du ikke gjør.
“What you see is what you get”; – hvilket ikke er noe belegg, men hvitt gull.
Så, tilbake til spørsmålet ditt; - hvorfor velge hvitt gull?
For min del er svaret på spørsmålet litt forskjellig.
- Fordi det faktisk er gull, og har en superb finish som tiltaler
- Fordi klokken (oftest) ikke leveres i stål
- Fordi jeg mener et eksklusivt ur som dette bør holde høyeste nivå i alle aspekter av urets fremtoning
- Fordi hvitt gull er mer diskret og mer anvendelig enn andre gullvarianter, samtidig som det faktisk skiller seg vesentlig ut fra stål
Når jeg først valgte min IWC Portuguese Perpetual Calendar i hvitt gull, var det selvsagt også avgjørende at enhver tvil om gullets kvalitet og “levetid” var eliminert, og at det ikke ville forringes over tid.
Forøvrig tror jeg ikke du skal undervurdere damenes bevissthet om gull, og at de faktisk vet hva de vil ha når de ønsker seg denne legeringen, istedetfor gult gull.
Som jeg mener vi menn også gjør.
Hvilket er bra.
For vi er da ikke alltid like fårete påfugler opptatt av å flashe at vi går med gull til enhver anledning.
Innimellom er det mer enn nok å bare vite det selv.
Og at en og annen ”in the know” gir deg et anerkjennende nikk når du tilfeldigvis møter en.
Det holder lenge.
Her noen bilder av min sølvhvite IWC i hvitt gull.
Her sammen med sin søsterbabe i 950 Paltinum
PS
Jeg aksepterer det faktum at noen mener ur i hvitt (og forsåvidt rødt) gull er "bortkastet" - basert på "gull skal være gult"-teorien.
Men, du verden så mye moro man går glipp av...
Her fikk jeg litt lyst til å gi noen kommentarer.
Og dele noen tanker og synspunkter.
Spesielt siden jeg viet temaet en god del oppmerksomhet som del av kjøpsprosessen da jeg anskaffet min IWC Portuguese Perpetual Calendar.
Faktisk fikk jeg presentert “ett og annet” innspill og “bekymring” for å kjøpe hvitt gull. Litt på linje med de oppfatninger du antyder i ditt innlegg.
Hvilket stort sett er feiloppfatninger.
Det er åpenbart noen “etablerte sannheter” ift hvitt gull som bør revurderes.
For ikke å si; - legges død.
Problemstillingen rundt rhodium “belegg” (coating) på ur er nemlig ikke så “sort-hvitt” – eller “grått”, for å bruke dine ord - som det kan gis inntrykk av.
Samtidig blir det feil å diskutere hvitt gull i ur, med basis i hvitt gull i smykker. Til det er det for få likhetstrekk og for mange forskjeller rent produksjons- og produktmessig.
Et par faktaopplysninger.
For det første bruker man ikke uttrykk som “såkalt hvitt gull”. Hvitt gull er hvitt gull, like mye som rødt gull er rødt gull.
Og, bare for å ha nevnt det opplagte; - 18K hvitt gull har like mye gull i seg som 18K rødt gull. Som også 18K gult gull. 18K gull har 750/1000 enheter gull. De resterende 250 er legeringer av ulik art.
At hvitt gull er den dyreste varianten av gull, skyldes legeringen og innholdet i de resterende 250. Her tilsettes primært (ofte som det eneste) transisjonsmetallet Palladium, som grenser tett opp til platina.
Palladium gir blankheten og den hvite sølvaktige finishen, og er et særdeles kostbart metall å utvinne og behandle. Dette gjør at hvitt gull også blir den dyreste gullvarianten i utsalg. Dernest følger rødt gull, og til slutt gult gull som det “billigste”.
Det er også upresist å si at ”….det eneste du ser når du ser noe i hvitt gull er faktisk et tynt lag av rhodium som er lagt utenpå det hvite gullet.”
For klokker er ikke dette riktig.
Det er også feil å si at “….Det får heller ikke sølvfargen man vanligvis forbinder med hvitt gull.”
Det er nettopp det urene får; - den sølvhvitfargen man rettmessig forbinder med hvitt gull.
Majoriteten av klokkeindustrien forlot nemlig rhodium-plating for flere år siden.
Jeg må si “majoriteten”, da jeg ikke har kunnskap om hva alle manufakturer har gjort (jeg forholder meg til high-end manufakturer).
Men, både Rolex og IWC (siden 2002) har funnet sine løsninger på dette for lang tid siden. Istedet har man utviklet sine legeringer av hvitt gull som beholder den sølvhvite finishen uten å være avhengig av rhodium-plating, som heller henvises til visere/markører på dial.
I eldre produksjoner er det riktig at klokkene fikk rhodium som den ytre finish for å forhindre den litt “gulere” look som etter slitasje og bruk kunne fremkomme.
Når man i disse produksjoner benyttet rhodium-plating på urkasse etc, er det likevel viktig å minne om at dette ble gjort for å sikre et mer aktivt samspill med det hvite gullet som i sum ga den ekstra sølvaktige og blanke finishen. Det var i mindre grad en ren tildekking i den hensikt å skjule gullet.
Dette i motsetning til såkalt “Gold-plated” stål, som legges utenpå for å aktivt skjule stålet, for på den måten å – primært - gi inntrykk av at man har et ur i et mer edelt metall.
Det blir derfor feil å sammenlikne disse metodene.
Uansett; - manufakturene har for lengst knekt koden for å unngå rhodium-plating.
Derfor….
“Jeg tenker som så at hvis jeg først skal betale masse for et edelmetall, så ville jeg ikke betalt for å se et belegg som like gjerne kunne vært lagt på stål eller sølv.”
Svaret på dette er at det er nettopp det du ikke gjør.
“What you see is what you get”; – hvilket ikke er noe belegg, men hvitt gull.
Så, tilbake til spørsmålet ditt; - hvorfor velge hvitt gull?
For min del er svaret på spørsmålet litt forskjellig.
- Fordi det faktisk er gull, og har en superb finish som tiltaler
- Fordi klokken (oftest) ikke leveres i stål
- Fordi jeg mener et eksklusivt ur som dette bør holde høyeste nivå i alle aspekter av urets fremtoning
- Fordi hvitt gull er mer diskret og mer anvendelig enn andre gullvarianter, samtidig som det faktisk skiller seg vesentlig ut fra stål
Når jeg først valgte min IWC Portuguese Perpetual Calendar i hvitt gull, var det selvsagt også avgjørende at enhver tvil om gullets kvalitet og “levetid” var eliminert, og at det ikke ville forringes over tid.
Forøvrig tror jeg ikke du skal undervurdere damenes bevissthet om gull, og at de faktisk vet hva de vil ha når de ønsker seg denne legeringen, istedetfor gult gull.
Som jeg mener vi menn også gjør.
Hvilket er bra.
For vi er da ikke alltid like fårete påfugler opptatt av å flashe at vi går med gull til enhver anledning.
Innimellom er det mer enn nok å bare vite det selv.
Og at en og annen ”in the know” gir deg et anerkjennende nikk når du tilfeldigvis møter en.
Det holder lenge.
Her noen bilder av min sølvhvite IWC i hvitt gull.
Her sammen med sin søsterbabe i 950 Paltinum
PS
Jeg aksepterer det faktum at noen mener ur i hvitt (og forsåvidt rødt) gull er "bortkastet" - basert på "gull skal være gult"-teorien.
Men, du verden så mye moro man går glipp av...
