Sikkert moro å høre om hvordan dere ble bitt av basillen, og hvilken klokke det hele starte med!
Jeg var egentlig litt "sent" utviklet og ble ikke realt interessert før jeg var rundt 25 og satt på jobb sammen med en McKinsey konsulent som hadde en meget fin omega Seamaster. Klokken min, en INEX (gave fra en onkel, husker egentlig ikke
) hadde fungert utmerket til det jeg behøvde den til, nemlig å lese tiden. Kun det. Jeg ble straks imponert over omegaen og la merke til hvor stor/tung/solid den var.
Jeg fikk se nærmere på klokken og ble følgelig ende mer imponert.
Vi ble sittende å prate klokker og en ny verden åpnet seg! Jeg var fremdeles ikke helt komfortabel med å plutselig begynne å bruke størres summer på klokker, men ble fort enig at jeg måtte få meg en skikkkelig klokke.
Min første "skikkelige" klokke ble etter rådslag, en sveitsisk klokke med stilrent utseende, tradisjonsrikt urmerke og til slutt en grei pris. Valget falt på en tissot prc200. Denne klokken er for meg et verdifult ur som stadig får WT. Ikke pga matrialistiske verdier, men kun fordi den er min "førstefødte". Denne klokken vil jeg evig ta vare på.
Senere fulgte en Seiko Premier Chronograph som jeg ble forelsket i men i senere tid har fått et svigermorforhold til. Ble fort lei denne. Fikk bare mer lyst på Springdrive/Ananta modellene og uret havnet i skuffen.
Deretter ble det Tag Heuer F1. En alright klokke som egentlig så mye finere ut i butikken enn det den burde.... Den ble brukt litt i starten, men ble også skufflagt.
Siste nyervervelse er fra dette forum og er en Breitling Chronomat 13050.1. Denne har jeg brukt daglig og denne settes mer pris på enn samboeren. Og det er nesten ikke tull. Nydelig.
Der innså jeg at det er mekaniske ur som virkelig interesserer meg. Så dette var starten på samlingen min og jeg må ærlig innrømme at interessen bare øker og øker.
Beklager lang post, men det hadde vært interessant å høre hvordan dere ble innlemmet i klokkeverdenen også!
Erik
Jeg var egentlig litt "sent" utviklet og ble ikke realt interessert før jeg var rundt 25 og satt på jobb sammen med en McKinsey konsulent som hadde en meget fin omega Seamaster. Klokken min, en INEX (gave fra en onkel, husker egentlig ikke
) hadde fungert utmerket til det jeg behøvde den til, nemlig å lese tiden. Kun det. Jeg ble straks imponert over omegaen og la merke til hvor stor/tung/solid den var.Jeg fikk se nærmere på klokken og ble følgelig ende mer imponert.
Vi ble sittende å prate klokker og en ny verden åpnet seg! Jeg var fremdeles ikke helt komfortabel med å plutselig begynne å bruke størres summer på klokker, men ble fort enig at jeg måtte få meg en skikkkelig klokke.
Min første "skikkelige" klokke ble etter rådslag, en sveitsisk klokke med stilrent utseende, tradisjonsrikt urmerke og til slutt en grei pris. Valget falt på en tissot prc200. Denne klokken er for meg et verdifult ur som stadig får WT. Ikke pga matrialistiske verdier, men kun fordi den er min "førstefødte". Denne klokken vil jeg evig ta vare på.
Senere fulgte en Seiko Premier Chronograph som jeg ble forelsket i men i senere tid har fått et svigermorforhold til. Ble fort lei denne. Fikk bare mer lyst på Springdrive/Ananta modellene og uret havnet i skuffen.
Deretter ble det Tag Heuer F1. En alright klokke som egentlig så mye finere ut i butikken enn det den burde.... Den ble brukt litt i starten, men ble også skufflagt.
Siste nyervervelse er fra dette forum og er en Breitling Chronomat 13050.1. Denne har jeg brukt daglig og denne settes mer pris på enn samboeren. Og det er nesten ikke tull. Nydelig.
Der innså jeg at det er mekaniske ur som virkelig interesserer meg. Så dette var starten på samlingen min og jeg må ærlig innrømme at interessen bare øker og øker.
Beklager lang post, men det hadde vært interessant å høre hvordan dere ble innlemmet i klokkeverdenen også!
Erik
