Hvor lenge har du vært interessert i klokker?

[Måsabjønn]

Mange sterke historier her! Jeg har hatt interesse for klokker ganske uvitende, Og det må ha pågått siden rundt 1982, Da jeg fikk se og høre Casio klokka til en borti gata! Den kunne spille 'let it be" husker jeg! Og sikkert flere melodier!

Jeg fikk min første klokke da var rund 6 år gammel! Husker ikke hva slags klokker da jeg ikke har sett lignende siden! Etter noen uker fikk jeg ei klokke med visere, da faren min tenkte at det var bedre å lære den sånn enn med lcd og tall!

Siden her jeg arvet noen helt enkle klokker etter besteforeldrene mine!

"Sykdommen ' var borte noen år, men etter 5 år på fylla og rett etter det en pandemi så slo symptomene inn for fullt! Jeg var edru og det ble alt for mye penger på konto! Så ble jeg medlem her tidlig i 2021! Endelig var jeg hekta på noe igjen! Noe mye farligere enn alkohol! Nå kjøper jeg bare 5 klokker i året, og ikke 50 i året som dem to første åra! Heldigvis!

Det har vært en kjekk reise til nå! Jeg mekker månedlig på klokker og lenker, og koser meg med det om jeg kjeder meg!

Gleder meg til å hente den nye Casio automatic klokka i morgen! ! Kanskje rekker jeg en unboxing til helga

 

[powderdog]

Har Swatch Scuba samme lugs som vanlige gamle swatch? I så tilfelle har jeg et par NATO-adsptere du kan få.

Tusen takk for tilbudet Dazed! Men, tja... Har aldri hatt en vanlig Swatch, så da fikk jeg heller hente frem pensjonisten. Og scuba’n har ikke mindre enn 4 «lugs». Det er en pin der, så kanskje mulig å skifte. Men tenker at jeg heller skal holde den original. Og siden jeg først var nedi skuffen kunne jeg slenge med høydemåler-casio’n på bildet også. (Den har ikke lenger original reim.)

 

[Gin]

Mitt bidrag

Mine første barndomsminner om «klokker» er min fars Omegaer, som han stadig satt med armen utenfor bilvinduet med når han kjørte - og min mors kjefting om at han satt slik, i håp om at han skulle miste klokken og da kunne kjøpe seg en ny

Han mistet de aldri, men reparerte de heller ikke, så når han døde hadde han en boks med defekte Omega klokker. Disse ble dessverre borte i et kaotisk oppgjør av hans dødsbo.

Videre så var ingen av familiens vekkerklokker trygge for min utforskning av hvordan disse funket. De ble alle demontert av undertegnede, som den gang dessverre ikke var i stand til å sette de sammen igjen, slik at de fungerte igjen.
Har den dag i dag et arr på en finger etter at en fullt oppspent fjær, ukyndig ble tatt ut av fjærhuset og nesten kappet av en fingertupp.
Siden jeg var såpass interessert i klokker, så ble det ofte klokker jeg fikk til jul og bursdager som barn, dessverre er det bare en av disse som fremdeles er med meg i dag.
Imidlertid er både min morfars og min farfars lommeur fremdeles med meg, disse er blitt restaurert og brukes ved anledning av henholdsvis meg og min sønn.

Siden, har jeg hatt en sterk interesse for ur, men da kun fra et «kunde og bruker» ståsted

Jeg har altså vært interessert i klokker i rundt 60 år!

 

[Eternamaniac]

Klokkeinteressen har kommet i rykk og napp. Første minne om klokker er nok min fars Eternamatic som han kjøpte på Bjerke i 1964, har klokka med kvittering fremdeles, husker jeg var fascinert over tikkelyden. Første klokke fikk jeg i 1973, en Roamer med blå skive, manuelt opptrekk, da den stoppet en del år senere åpnet jeg den med saks! og klarte å dra ut balansefjæra, første forsøk på å «reparere» en klokke. Denne klokka ble nok kastet. Neste var en digital Casio som ble gitt i en bursdag i 1981 eller 1982, denne har jeg fremdeles og den fungerer like bra i dag sjøl om lenka er noe slitt. Neste klokke tror jeg var i 1987, en Swatch klokke, den er borte vekk. På den tiden fikk jeg også et gammelt sølvur fra min bestefar, et spindelur laget i London ca 1760, denne har fantastiske graveringer i verket og satte nok igang den interessen for alvor som senere har bare utviklet seg. Kjøpte så en Seiko Chronograph som »falt av en lastebil» en gang på begynnelsen av 90-tallet, vel i ettertid fant jeg ut at han jeg kjøpte den av var en tvilsom type. Så kommer vi til ca 1993-94, var på Ekeberg markedet og en selger hadde en god del klokker, den ene av disse tok min oppmerksomhet. En Omega Seamaster fra 1962 med linen dial, betalte 800 kroner, denne har jeg fortsatt, en lekker klokke med en litt spesiell skive. Senere ballet det voldsomt på seg da eBay kom på banen rundt år 2000, har nok nærmere 100 klokker nå, hvorfor så mange? Fordi jeg drar rundt på klokkemesser i UK og selger og kjøper. Neste klokkemesse er i London på et hotell ved Heathrow nå på søndag. Dersom nordmenn er i området anbefales det å komme på besøk.

 

[hgnubel]

Rykk og napp her også. På barneskolen gikk det i ulike rimelige Casioer, og jeg hadde lenge (og har fremdeles litt) nærmest en mani for å ta tiden på ting. Alt mulig, middagen, dusjen, sykkelturen, etc. Så alltid gått med klokke, og inntil klokkeinteressen begynte å koke litt over ca 2018 brukte jeg alltid en chronograf eller digitalklokke med tilsvarende funksjon.

Så skjedde tre ting omtrent på en gang; dagligklokken skulle stilles til sommertid, og kronen løsnet så den måtte til urmaker. Da leverte jeg også inn Constellation-klokken etter farfar som hadde ligget ubrukt og trist i sikkert 40 år fordi "det lønnet seg ikke" å reparere den på 70-tallet. Og jeg kjøpte meg en treningsklokke til løping.

Klokkeinteressen begynte å blomstre, forsterket av litt mer arvegods som kom min vei... og nå sitter jeg her da, 4-5 år etter med ene skapet fullt av klokker, en stor boks urmakerverktøy og to kasser med verktøy og skinn til klokkereimer og lurer på hva som skjedde.

 

[ruudsmuud]

Ganske lenge, 15 år!

 

[OHL]

Første minnene jeg har er av at jeg ønsket meg (og fikk) en GUL klokke med borrelås reim på barneskolen/90-tallet. (Har fortsatt lukten av reimen på nesetippen) På den tiden var det Gul og Baby-G som var tingen på skolen. Husker også Omega Seamaster med Pierce Brosnan på reklamen hos den lokale Urmaker Iversen i Bergen. Mener de kostet rundt 18000kr, som var helt uvirkelig mye penger. Neste minne er en Tissot PR50 i konfirmasjonsgave i 2001 som jeg brukte daglig fram til jeg i 2007 fikk en Seiko til bursdagen.

Klokkeinteressen ble mer framtredende i 2014/2015 da jeg siklet på en Tissot T-Race i rosé, samtidig som jeg oppdaget Creations watches. Fra 2016 tok det mer av, med klokkeriet og utallige kjøp og salg. Tror ikke jeg overdriver om jeg har "tapt" 1,5 million på kjøp, flippesyke og dårlig impulskontroll mellom 2016 og 2022.

Nå i dag er jeg ikke så interessert i alt det nye, besøker sjelden forhandlere, men leser forum, nettsider og er mer opptatt av teknikk, historie og miljøet rundt denne hobbyen.



Men det var fortsatt den grailen som tilsynelatende utopiske grailen da

 

[Edward]

Jeg har hatt flere tjuvstarter, der interessen har startet og så bråstoppet igjen etter enellerannen skam eller skuffelse.

I 1980 fikk jeg en Uranus manuell gutteklokke. Den husker jeg at jeg banket mot en betonghelle for å knuse glasset på så jeg kunne få en 135,- kroners digitalklokke fra postordre i stedet, med umiddelbar dyp skamfølelse. Har både skammen og Uranusen fremdeles.

I 1989 fikk jeg en Seiko kvartsklokke i gullduble til konfirmasjonen. Jeg syntes ikke det passet seg å bytte en konfirmasjonsgave og gjorde dermed meg selv stuck med en klokke jeg ikke hadde lyst til å bruke, og som jeg fysisk vokste fra da jeg mistet leddene til lenken og lenken var integrert i kassen.

i 1992 kjøpte jeg en Seiko pilotkronograf for bursdagspenger. Den gikk i stykker etter garantitidens utløp, men innenfor reklamasjonsfristen etter kjøpsloven. Urmakeren i Lille Grensen nektet å vedkjenne seg kjøpsloven. Skammen etter å ha funnet meg i dette skapte en dyp interesse for lover og regler, og jeg switcher nå fra standard-hyggelig-mann til verdens-kjipeste-kunde på sekundet idet en selger bryter regelverket.

Engang sent på 90-tallet hadde jeg grunn til å tro at jeg skulle få en Oris til jul. I stedet pakket jeg opp en lang rekke myke pakker jeg ikke trengte til samme pris. Utakknemlig? Skam.

I 2000 og 2004 fikk jeg to ordentlig klokker. Farfars nyrestaurerte helgull Omega og en Certina pilotklokke og klokkeinteressen startet ordentlig.

(Honorable mention til 2011, da jeg klarte å la være å kjøpe en IWC Mark på flyplassen i Hong Kong selv om det var plass igjen på kredittkortet. Det angrer jeg selvfølgelig på i dag.)

 

[Dazed]

Jeg har hatt flere tjuvstarter, der interessen har startet og så bråstoppet igjen etter enellerannen skam eller skuffelse.

I 1980 fikk jeg en Uranus manuell gutteklokke. Den husker jeg at jeg banket mot en betonghelle for å knuse glasset på så jeg kunne få en 135,- kroners digitalklokke fra postordre i stedet, med umiddelbar dyp skamfølelse. Har både skammen og Uranusen fremdeles.

I 1989 fikk jeg en Seiko kvartsklokke i gullduble til konfirmasjonen. Jeg syntes ikke det passet seg å bytte en konfirmasjonsgave og gjorde dermed meg selv stuck med en klokke jeg ikke hadde lyst til å bruke, og som jeg fysisk vokste fra da jeg mistet leddene til lenken og lenken var integrert i kassen.

i 1992 kjøpte jeg en Seiko pilotkronograf for bursdagspenger. Den gikk i stykker etter garantitidens utløp, men innenfor reklamasjonsfristen etter kjøpsloven. Urmakeren i Lille Grensen nektet å vedkjenne seg kjøpsloven. Skammen etter å ha funnet meg i dette skapte en dyp interesse for lover og regler, og jeg switcher nå fra standard-hyggelig-mann til verdens-kjipeste-kunde på sekundet idet en selger bryter regelverket.

Engang sent på 90-tallet hadde jeg grunn til å tro at jeg skulle få en Oris til jul. I stedet pakket jeg opp en lang rekke myke pakker jeg ikke trengte til samme pris. Utakknemlig? Skam.

I 2000 og 2004 fikk jeg to ordentlig klokker. Farfars nyrestaurerte helgull Omega og en Certina pilotklokke og klokkeinteressen startet ordentlig.

(Honorable mention til 2011, da jeg klarte å la være å kjøpe en IWC Mark på flyplassen i Hong Kong selv om det var plass igjen på kredittkortet. Det angrer jeg selvfølgelig på i dag.)

Jeg har også min fremdeles. Denne fikk jeg i 1979:

 

[Erik_SG]

Interessen ble tent da jeg som gutt fikk min bestefar sitt Elgin lommeur på søttitallet. Det var et 18 size ur fra 1920 med nikkel kasse som en gang hadde vært blankt, men som etter mange tiår i lomma hans var helt matt. Teknologien i det uret var inspirerende, baklokket var enkelt å skru av og der hadde man urverket tilgjengelig for å bli beundret.

På åtti og nittitallet var det lite klokkeinteresse, alt fokus var på klassiske biler og Harley Davidson motorsykler. Jeg har hatt mange av begge deler. Men på 2000 tallet ble interessen for klokker vekt igjen. Jeg har vert medlem i WUS siden 2006, og har deltatt i flere forum, spesielt vintage watches. Et høydepunkt var i 2008 da vi i WUS Pilots’ & Military watches forum i samarbeid med Laco designet og fikk produsert 50 eksemplarer av det første moderne armbåndsuret med korrekt Baumuster B skive. Jeg har fremdeles nummer 3 av 50.

https://www.watchuseek.com/threads/laco-pilot-baumuster-b-special-edition-forum-project-wach-discussion.141072/

Jeg fant Tidssonen sent, i 2020, da hadde jeg allerede bodd 20 år utenlands (Singapore). Noe av det første jeg gjorde her på forumet her var å sjekke hvor mange som er interessert i lommeur (jeg har langt flere av dem en armbåndsur). Det var faktisk god respons på det, men lommeur er nok litt for spesielt for de fleste.

Vis ditt lommeur!

Dette er kanskje et litt smalt interesseområde, men jeg er sikker på at mange har et lommeur eller flere liggende i en skuff. Vis de her! Jeg starter med denne, en Hamilton 946, 18 size og 23j. Den ble registrert ferdig på fabrikken 3 januar 1907, og ble solgt til firma Reed Bennet Co...

www.tidssonen.no

Nå koser jeg meg med de klokkene jeg har, og legger planer for hva jeg har lyst på.

 

[Grendel]

Et lite tillegg til min historie.
Min første var en slik. Da modellen før uten det grønne skinnet i skiven. Jeg fikk den i en rød Omega-eske og den ble derfor tolket som en Omega-klokke. Denne ble stjålet ut fra min sko under en gymtime. En av gutta i klassen? Vel, han hadde i alle fall en maken liggende hyllen på sitt rom....

Uansett, etter tyveriet så fikk jeg denne 'årets modell' og den var gjennom mange ulike remmer.

Etter diverse herjinger og års bruk var den gjennom noen servicer og reparasjoner.
Det er nok noen som er glemt, men min konfirmasjonsklokke lever:

Etter en mengde med 'postordreklokker' trådde jeg inn i Smart-klokkeverden. Det het jo ikke smartklokke den gang, men Timex Datalink er utvilsomt et godt eksemple på norges 'Reodor Felgen-prinsipp'. "Mann har en fantastisk ide og et fantastisk produkt som mann ikke tar fulle utbytte og muligheter ut av".
Denne virket faktsik utmerket!

Litt artige saker har det blitt gjennom et klokkeliv.

CoinWatch
Denne fikk jeg av en god kollega.

Siden det er artig med urvekr så måtte jeg skaffe meg en slik:


Tao Internaional

8