Jeg håper å bidra med en litt annen lyssetting av diskusjonen. Et mekanisk ur er et mesterverk, hvor form og estetikk følger funksjon i perfekt samarbeid. Noe som vi gjerne kaller ingeniørkunst. Samtidig snakker vi i prinsipp om en minst 500 år gammel teknologisk dinosaur. Menneskeheten utvikler seg dag for dag i konstant konkurranse om de beste og nyeste innovasjoner. I min høyre hånd en Iphone spekket av teknologi, på mitt venstre håndledd et mekanisk ur som tar meg tilbake i tid. Det påminner meg om å ikke undervurdere fortiden og heller ikke overvurdere fremtiden.
Jeg elsker tanken på at over hundre deler jobber sammen nærmere 4 ganger så hurtig som min egen hjertefrekvens, samtidig som drivkraften er konvertert fra min egen bevegelsesenergi. En praktisk tilnærming til perpetuum mobile, med ekstremt lite avvik med tanke på frekvens og gitte påvirkninger.
Jeg setter derfor blant annet pris på at mitt ur benytter seg av en mer enn 300 år gammel glidelagerteknologi. Et glidelager som er inspirert fra naturens måte å løse leddbevegelser på. Men som vi alle dessverre før eller siden vil bli kjent med, vil tidens tann føre til slitasje på alle våre bevegelige kroppslige deler. Et ledd og glidelager må ha sin leddvæske eller smøremiddel. Det preventive er i slike tilfeller mye enklere enn det korrektive. For våre mekaniske ur kreves kun en liten rens og noen dråper olje fra tid til annen.
Det har tidligere versert flere diskusjoner om nødvendigheten av å følge et 5-årig serviceintervall på blant annet Rolex ur. Menigheten stiller seg delt til dette spørsmålet. Det avhenger av driftsfilosofi: Kjør til havari, eller utfør preventivt vedlikehold. Økonomisk er det kanskje «same, same», men min egen oppfatning er at mekaniske ur skal ha sin jevne service for å yte forutsigbart. Jeg blir heller derfor ikke overrasket over bilder av slitasje på rotorakslinger. Jeg tror jeg vet grunnen til denne slitasjen. Samtidig vet jeg om ur som har overlevd sin herre og antagelig vil overleve neste også. Svaret er ofte godt vedlikehold.
Rolex er antagelig det største jappesymbolet vi kjenner, samtidig er det så mye mer. Du kan aldri fjerne Rolex fra historien, altfor mange suksesser, bragder, historier og myter er skapt. Dette til tross for hverken å være det mest kompliserte, presise eller pålitelige manufaktur. Rolex har gjort noe rett, men man trenge ikke like det.
Så, før jeg slukker mitt horologiske lys helt, håper jeg vi kan anerkjenne de ulike teknologiske og estetiske løsninger vi finner i de ulike manufaktur. Vær vennlig respekter ulike preferanser, og tolerer også at popularitet er et lett valg for mange.
«Nobodys perfect. Hello my name is Nobody»
